Grytidlig en søndag morgen ringer telefonen. Mannen min spratt opp fra sengen for å svare mens jeg kjemper meg fra drømmenes verden til realiteten hører jeg han sier. ‘No, no….Va tutto bene, no…..non sono in ricoverato’ ( nei, nei….alt står bra til…..nei…..jeg er ikke innlagt på sykehuset) Etter å ha forsikret enda en gang at han ikke var innlagt på sykehuset. Han humret godt mens han snek seg under dyna igjen for litt mere søvn.

Det var som sagt tidlig søndag morgen og vi lå fremdeles å sov siden vi hadde kommet sent hjem fra jobben.

‘Hvem i allverden var det som ringte så tidlig?  Er du dårlig siden du sa at du ikke er på sykehuset?’
Det tok litt tid før han klarte å stilne latteren for å fortelle.

Dette var mens vi drev restauranten vår, en slowfood restaurant som vi drev i 15 år og hvor jeg var kokken. Noe som i og for seg jo var merkelig for innbyggeren i den lille byen hvor vi bor.
Det hadde faktisk vært omtrent som en dramaserie mens vi holdt på å restaurere restauranten og dramaserien var på toppnivå da de skjønte at det var hun rare norske som skulle lage maten! Var det virkelig hun som skulle lage deres egne tradisjonelle retter, italienske retter…..hun som kom fra Norge!

Jeg skriver ‘rar’ siden utenlandsk kvinne heter straniera på italiensk og om du man ser nøyere på ordet så ser man at strani betyr rart/merkelig og som jo egentlig sier ganske mye?

Det er også et ordtak som heter ‘ Mogli e buoi dei paesi tuoi’ som betyr at man burde velge kona og kyra fra sitt eget sted.
Det heter seg at det da er sikrere for at ekteskapet skal holde siden man kjenner til pikens bakgrunn og slektninger. (Hmmmm….kanskje det var derfor byfogden ikke stilte opp da vi skulle gifte oss i komunen? )
Mens når det gjaldt kuene så visste man da også hvilken gård kua kom fra, man kjente hvem som solgte kua og visste da om det var en ærlig mann eller en «skurk» som var selgeren. 

Sånne setninger fikk meg til å se ‘rødt’ før i tiden siden det føltes som om valget av hustru og ku liksom var det samme. Selv i dag kan du høre dette sitatet og da spesielt om ekteskapet går over styr og at kona kommer fra et annet land, ja, til og med om hun kommer fra et annet fylke.

Nå hadde altså mannen min ikke vært så «smart» med valg av kona og at han hadde hørt på hva råd fra folk, han hadde tatt et «farlig» valg med å gifte seg med en stran…iera. Og dette kunne faktisk kostet han livet!
Telefonen var nemmelig fra en annen restauranteier som hadde hørt at kokken på en av byens restauranter hadde gått «bærsjerk» og knivstukket innehaveren.

Og hva tror dere, hvem ellers enn meg kunne vel det være?
Sladderen i byen gikk som ild i tørt gress den søndagen til stor glede for både store og små ører.

Den søndagen var det nesten kø utenfor restauranten med nysgjerrige folk som ikke ville gå glipp av de nye dramaene som de hadde hørt om.

Vel, for å berolige deg så var det altså ikke jeg som hadde knivstukket mannen min men siden jeg var den eneste utenlandske kokken i byen og rar ( stran…..iera) så måtte det jo være meg!

Våre faste kunder kjente til min litt kalde og noe ironiske humor, derfor pustet de lettet ut da jeg leende kom ut fra kjøkkenet med kniven i hånden.

Jeg har ikke tall over hvor mange episoder det har vært i «dramaserien» vår.
Som da vi skulle gifte oss og komunen nektet smens de sa rett ut at de ikke ville ha det ekteskapet på samvittigheten.
Eller da jeg fikk den lysende ideen at vi skulle feire Santa Lucia i byen……men alt dette skal jeg fortelle deg om en annen gang.

Bildene som du ser under er fra en italiensk restaurantguide.

❤️