Litt om meg
Jeg heter Caroline Schøning og har bodd fast i Italia i 30 år. Jeg er gift med Maurizio som er italiensk, sønnen vår heter Thomas og er voksen forlengst.
Jeg vokste opp i Oslo, første gang jeg flyttet til utlandet var jeg 15 år. Da var jeg au-pair i Skotland for 3 små barn, moren i huset hadde "slip disk" og kunne bare ligge, til nød sitte på en hard stol når jeg serverte middag.
Det var til ganger svært slitsomt da jeg hadde husarbeid, matlaging og pass av barna som var oppgavene mine. Av og til tok jeg et tak i hagen også.
Det var der jeg begynte å bli virkelig interessert i matlaging selv om tiden var knapp. Jeg husker fremdeles hvordan jeg stod å "svettet" over grytene da jeg hadde fått den helsike ideen med å lage appelsinand etter at jeg hadde lagt barna en kveld. Foreldrene spiste nemmelig middag etter at barna var til sengs. Anden ble faktisk ganske god....og det ble jeg etterhvert også...både i matlagingen og i engelsk. Jeg hadde nemmelig temmelig dårlig karakter i engelsk da jeg gikk ut av ungdomsskolen.
Og på Fagerborg videregående skole på søm linjen gikk det ikke noe særlig bedre.....med engelsken!
Etter 9 måneder i Skotland kom jeg tilbake til Norge og begynte å jobbe for Richard Andvordt på Stortorvet helt til jeg reiste til Amerika som utvekslingsstudent. Der tok jeg siste året på Highschool.
Jeg gikk ettårig skole i Asker på form og farge før jeg begynte på Statens Kunst og håndværkskolen ( som den da het ) i Oslo. På grafisk design og illustrasjonslinjen.
I Italia begynte jeg å jobbe for meg selv som dekoratør, jeg malte, skrev og laget vindu dekorasjoner til butikker, laget logoer, malte butikk skilter, plakater, tegnet visittkort som jeg sendte til trykkeri etc. I og med at jeg bodde i en liten kystby på den italienske rivieraen uten de store reklamefirmaene gikk jeg "dør til dør" for å selge det jeg kunne by innen grafisk design.
Jeg begynte også som dekoratør på lystyachter og seilbåter i Liguria. Jeg malte navn på frihånd på båtene. Men drømmen min har alltid vært å åpne min egen restaurant, som jeg til slutt klarte å overtale Maurizio til å bli med på. Noen ganger kommer jeg tilbake i mitt "gamle yrke" som du skal få en smakebit på her.
Historien fortsetter under bildene...
Noen matguider der La Lampara var med!
Restauranten drev vi sammen i 15 år. Det var til tider utrolig slitsomt sammtidig som at vi var veldig stolte over at vi ble kåret ved flere anledninger som en av de beste restaurantene i området. At kokken til og med var Norsk var det mange som undret seg over. Ja de undret seg sånn at de til slutt kalt meg for "Carmela Coppola fra Salerno" de mente at det ikke kunne være mulig at med mine kokkekeringer og humør kunne være norsk.
Nå kjente de jo ikke så mange nordmenn, siden dette er et område som har begynt å bli innteresangt for nordmenn de siste ti årene. Men de trodde som sagt at vi var "kalde som fisk" og ikke hadde noe greie på matlaging.
For meg er det en stor ære at italienere setter såpass stor pris på min mat, for jeg vet at det på en måte er "farlig" å gå inn i det italienske kjøkkenet. Mange av dem mener at det er ingen som kan lage mat som dem.....og ihvertfall ikke de som kommer nordfra.
Da jeg startet denne bloggen var det mange av våre faste kunder som lurte på hvorfor jeg ikke iallverden skrev den på italiensk. Men for meg er det utrolig gøy å kunne videreføre den gleden og varmen som fyller meg når jeg lager mat. Jeg har det italienske kjøkkenet i blodet og i min hule hånd. Så hvorfor ikke dele har jeg tenkt mang en gang når pakken med norske ukeblader landet i postkassen min, mens jeg leste oppskriftene som var der.
Maurizio og jeg solgte restauranten for 5 år siden og flyttet til Torino.
Det er rart når man først er blitt "bitt av kokkebasillen" blir man aldri "frisk" igjen. Det er et uhyre slitsomt og stressende yrke og det sies at det ikke finnes en kokk som er "normal" Vi blir fortsatt spurt om vi ikke kan være så snille å åpne restauranten vår igjen, noe som varmer hjertet mitt.
Jeg er nå klar for nye opplevelser i livet mitt og vil satse på alt som har med mat og turisme å gjøre. Jeg kjenner maten, smakene, språket, kulturen, og landet. Og vil gjerne videreføre min kunnskap og glede som jeg føler at jeg kan gi videre til deg, med oppdagelsesreiser, matkurs, servering av lunsj og middag med alvor og latter. Jeg er seriøs, men tar meg ikke selv for høytidelig sammtidig som jeg vel egentlig er perfeksjonist.
Det å blogge var noe helt nytt for meg til sent i vår, trives vel egentlig bedre over grytene mine enn med teknologi......men det ser nesten ut som at jeg klarer dette også. Jeg ante ikke at det ville ta så mye tid med innkjøp, skriving, fotografering, steking, notere, koking, servere og til slutt det enkleste......smaking av de ferdige rettene.
Er du interessert i en mattur i Torino, i Piemonte eller Liguria, matkurs i Italia eller i Norge, eller servering av lunsj eller middag ta gjerne kontakt med meg.
En glad hilsen fra Caroline :o)
Jeg er så heldig å ha to flotte hjemsteder i Italia.
Derfor er jeg alltid mobil - og oppdager hemmeligheter fra stadig nye kjøkken :o)