I dag skal det bli andre boller, bostaveligtalt. Disse bollene har ikke noe med ………

Italia å gjøre. Det er vi nordmenn som er eksperter på boller og når jeg disker opp med mine kanelboller hyler italienerene i fryd akkurat som små unger.

Forskjellen med de andre bollene som jeg pleier å lage var at de ble små og søte, halvparten fylte jeg med sjokolade, og de andre med rosiner. Gjett om de gikk unna som varmt hvetebrød når de kom på bordet…..etter at jeg hadde delt ut noen i nabolaget.

Det er en perfekt bolledag i dag. Jeg serverer dem sammen med ettermiddagsteen etter å ha gått en lang tur langs stranden på en gråværsdag sammen med Stella, hunden min.

Det er på denne tiden av året jeg liker meg best her på stranden i Lavagna. Og jeg elsker alle disse gråtonene med lukt av hav og vind. Jeg tror det begynner å bygge seg opp for store bølger, i går var havet nesten blikkstille. Det er det som er så vakkert med havet….det er levende du kan se det, du kan høre det og du kan lukte det…ja til og med smake det. Når det er skikkelige svære bølger kjenner du saltsmaken når du slikker deg på leppene….og det er enda bedre en saltpastillene med stupedamen som jeg solgte på Narvesen……da jeg var ung student.

Se på dette lyset, det ser ut som om det regner lys. Ahhhh…..på denne stranden kan du gå helt til Cavi Borgo som ligger ca 3 km fra Lavagna. Med disse rullestenene blir det skikkelig gymnastikk på hofter og lår for ikke å snakke om humøret. Alt ser lysere ut etter en lang tur på stranden, selv om været er grått.

Men nå var det jo faktisk bollene mine jeg skulle fortelle deg om.

Jeg lager også denne deigen ganske løs, nesten like løs som “brett et brød” men først må du vel nesten få handlelisten din.

•  Ca. 200 gr. Hvetemel + 100 gr. til utbaking
• 200 gr. Mel 00
• 1 egg
• 3 dl melk
• 1 ss Mascarpone
• 50 gr. Smør
• 25 gr. Gjær
• En knivsodd Salt
• Rosiner
• Bløt nougat eller Nutella

Varm melken til den er fingervarm og hell den i en liten bolle sammen med gjær og en tsk. sukker. Dette hjelper for å få  futt i gjæren. Husk at gjær elsker sukker like mye som den hater salt. Derfor tilsetter jeg alltid saltet når jeg nesten er ferdig med å blande deigen. Jeg elter ikke deigen men rører energisk for hånd i en bolle en liten stund. En liten stund betyr en liten stund, er du litt usikker hvor lang min lille stund er behøver du ikke å bekymre deg, det er ikke mere enn 3-4 minutter.

Ta frem en stor bolle hvor du smuldrer smøret i melet med fingertuppene, tilsett så sukker og bland . Lag et “hull” i midten av melet hvor du heller i melke/gjærblandingen og det hele egget som du har blandet med mascarponen og rører fra midten og utover slik at væsken får med seg mel litt etter litt. Synes du at du trenger mere mel….ja så tilsetter du det. Men husk at den skal være ganske løs hvis du vil slippe å elte. Strø mel på toppen av deigen og legg et kjøkkenhåndkle over. Sett den på et lunt sted…uten trekk. Men ikke over damp eller noe lignende.

Når den har hevet seg dobbelt så stor legger du mel på bakebordet og med en slikkepott slenger du deigen på bordet. Hvis deigen er klissete må du nesten tilsette mere mel, men hvis den bare er litt løs uten at den klistrer jeg på hendene dine deler du den bare opp i stykker.

Trykk stykkene litt flate og legg en teskje med det fyllet du helst vil ha, som en overaskelse, akkurat som kinderegget…..men denne overraskelsen er myyyyye bedre. Brett deigen rundt fyllet og snurp den sammen på undersiden og legg dem i “muffinsformene”, med bunnen ned.

Dekk til med kjøkkenhåndkle og la de etterheve i ca 30-40 minutter. Sett stekeovnen på 200 gr. Med over og undervarme, men ikke varmluft, når stekeovnen er varm pensler du “bollene” med et sammenvispet egg.

Sett brettet inn til steking på nest nederste rille til du ser at de er gyldne på toppen…..ca 15 min.

Tips : Jeg legger alltid rosinene i bløt en timestid i forveien eller helst lenger slik at de “blåser seg opp”. Blir det deig til overs kan du kanskje lage en liten flette som jeg gjorde til glede for naboen da jeg stod der å ringte på døren.

Eller kanskje han himlet med øya når han lukket døren etter seg, mens han utbrøt til resten av familien.

“Non la sopporto piùuuuuuuu”

Nån la såpårtå pjuuuuuuu

“Jeg orker ikke mere av henne”, eller “Jeg tåler ikke trynet på henne mere”

De som kommer fra Liguria er kjente for å være ganske surmulende og lukkete. De klager når det ikke er turister, de klager når det er turister og er veldige glade de første to ukene etter at alle turistene har reist sin vei. Mens de som bor i Piemonte sies er “falsi ma cortesi” som betyr at de er falske men høffelige. Og det stemmer mange ganger, men da må du komme skikkelig dypt inn på dem.

Mens jeg var i farten “brettet” jeg en myk formeloff. Uten melk men med 1/2 dl ekstrajomfruolivenolje. Og jeg brukte halvparten hvetemel og halvparten mel 00 for et “finere” resultat

Oppskriften på “Brett en formeloff” er i faaaartaaaa!

❤️