I min naboby…”by” og by fru Blom…det er vel heller en landsby med noen av de beste håndlagete grissiniene som du finner. Men her finner du også…..
Denne lille vakre plassen med den koseligste baren du kan drømme om. Her kan du sette deg ned i fred med en Spritz.
Sammen blir du servert en fjel med spekemat og grissinier.
Det var også en liten snute som var veldig fornøyd med det vi fikk servert. Stella var virkelig snill, men det var jo vi også siden hun fikk smake på skinken og grissiniene.
Da vi kom hit denne kvelden var hele plassen dekket med elegante bord. Vi ble stående helt forfjamset, det var akkurat som å komme tilbake i tiden. Dette lignet på en prikk der vi drev restauranten vår i Lavagna.
Både når det gjaldt stedet, plassen, bordene som var dekket til middag ute, under åpen himmel, stearinlysene, atmosfæren og gleden til de som forbredte det hele.
Vi visste desverre ikke om denne middagen siden vi hadde lagt andre planer for kvelden. Derfor vi satte oss på en benk med hver vår Spritz mens vi fulgte nøye på forbredelsene. Når man har vært i dette yrket ser man alt fra en annen vinkel. Jeg vet at det ikke er så romantisk som det virker på utsiden, jeg vet hvor hardt det er å jobbe på et kjøkken for å få alt til å fungere. Og Maurizio vet alt om hvordan han skal få gjestene til å føle seg velkommne og glade. Og vi kunne “kjenne” varmen og forventningene som lå i luften.
Jo mørkere det ble jo penere ble det rundt oss, vi kunne ha sittet der hele kvelden….og tenk deg tanken å kunne ha sittet der, under åpen himmel på denne rolige plassen med musikk, vin, typiske retter fra Piemonte og glede. For folk er alltid glade når de blir samlet sammen på sånne flotte arrangemanger. Jeg skal i hvertfall ikke gå glipp av dette neste gang.
Men før vi gikk hjemmover med litt tungt hjerte stakk vi innom kolonialen og kjøpte med oss “guanciale” det er svineskjaker som blir behandlet akkurat som bacon, bortsett fra at det ikke er røkt. Og det er akkurat dette som skal brukes i den berømte pastaretten fra Roma…..nemmelig “L’amatriciana”. Maurizio elsker disse griseskjakene i syyyyyltynne skiver sammen med fiken…..og snakk om griseskjakeflaks….de solgte fikner åsså ! Det er de samme innehaverene som har kolonialen og baren. Og baren er også et konditori…..et skikkelig hjemmebaktkonditori. “Så nå vet du hvor du skal ta deg en tur hvis du er på mine kanter” tenker jeg mens vi rusler gjennom disse små arkadene på vei til bilen…..litt triste, men glade også…for det er noe som venter på oss hjemme som vi får vann av munnen av ! Lurer du på hva det kan være som overgår dette ? Ja, det skal jeg fortelle deg om en annen gang.
Til og med Stella var fornøyd der vi gikk, etter det som hun mente hadde vært en perfekt aperitiff….hun “logret” selv om hun ikke har hale, ikke en halestump en gang. Og denne gangen hadde hun faktisk rett. Hvis du skulle stoppe opp i Gassino som ligger rett etter Castiglione Torinese parkerer du bilen i byen og går oppover bakken mot kirken…..og vips så er du her du også, kanskje vi skal treffes der ?
❤️
Caffetteria Dolci Delizie
Gassino Torinese ( Torino )
Lengter nedover! 🙂
Vi kan jo bytte litt, siden jeg lengter litt til Norge. ????