“Nå kunne det smakt godt med en iskrem, vi drar til isbaren til Marco Serra” tenkte jeg. Jeg hadde ikke vært å besøkt dem etter at de flyttet iskrembaren fra Torino. Nå ligger den altså i nærheten av slottet, ca 10 minutter med bil. Selv om jeg brukte trekvarter, nei foresten jeg tror faktisk at jeg brukte en hel time! Jeg trodde nemmelig at iskrembaren var i en annen by som ligger lengre unna. Det heter at frem og tilbake er like langt men for Stella og meg ble det dobbelt så langt! Vi hadde iallefall hellet med oss da vi fant en ledig parkeringsplass rett utenfor huset hvor iskrembaren ligger.
Marina og Marco er to fantastiske personer som elsker iskrem og jobben sin. Her blir du alltid mottatt med et smil i døren, og det er umulig at ikke du også begynner å smake på iskremen.
Da jeg kom inn av døren føyk Marco bak disken for at jeg skulle få smake på den stivpisket fløten som var laget av fløte som kom fra en gård med glade kuer i nærheten. Jeg hadde ikke hjerte til å fortelle at jeg egentlig ikke liker stivpisket kremfløte. Men etter dette tror jeg faktisk at jeg har forandret mening. Den var stiv, den var ikke for søt og den var lett. selv om den var kompakt var den ikke fet.
Det skulle vise seg at dette bare var starten på en fantastisk smaksopplevelse for etter skjeen med stivpisket kremfløte kom Marco med en skje av iskrem av hasselnøtter. Dette er selveste stoltheten for mange siden hasselnøttene fra Piemonte er kjent for å være en av verdens beste, noe som ikke var vannskelig å skjønne etter at jeg smakte på denne.
Plutselig ble Marco stille og jeg kunne nesten se at tankene hans begynte å vandre for å finne på noe. Han er en vulkan av ideer og kreativitet og plutselig forsvant han inn på laboratoriet. Med et lurt smil og Glimt i øye kom han tilbake med en iskald palett som han hadde i kjøleren som han fylte med farger akkurat som en kunstner.
Han fylte den med spiselige farger, like vakre farger som det var i salene på jaktslottet Stupiningi. Duse farger med noen mørke kontraster som selvfølgelig speilet seg i smakene med duse smaker, kontrast farger som ble til kontrastsmaker akkurat som den med mørk sjokolade som er laget uten melk og egg. Og den friske røde fargen som viste seg å være en frisk jordbæris, også den var uten egg og melk. Skal jeg fortelle deg om den fløyelsmyke hasselnøtt fargen på slottet eller den fløyelsmyke hasselnøttiskrem ? Den lysegrønne nyansen kunne ikke være noe annet en pistasj som er en av mine favoritter. Ååå..jeg glemte å beskrive vaniljeisen eller “crema” som den heter her i Italia, den ligner litt på vaniljesaus både av farge fra eggene og smaken. Mens den norske vaniljeisen som er helt hvit heter den “Fiordilatte” her i Italia og inneholder ikke vanilje. Den er laget av melk og er lettere i smaken i forhold til “crema” Den lysegule var frisk annas og den røde var altså jordbær. Her blir det ikke tilsatt smakstilsetninger eller farger, her er alt naturlig og fargen på isen speiler ingredienten.
Du leser meg i tankene ? Og du har helt rett ” jeg er nok mere begeistret for isen til Marina og Marco enn lunsjen” Ikke misforstå meg, hvis du vil spise en god lunsj på en hyggelig restaurant rett over veien for slottet så dra du dit hvor Bente, Unni og jeg spiste lunsj. Eller så kan du dropp lunsjen og ta deg en iskrem isteden. Besøk slottet i lunsjpausen når alle italienerene sitter med bena under bordet og himler med øya over oss som går på museumer istedenfor å nyte en italiensk lunsj. Det er akkurat da du får sett mest siden du slipper å gå i kø og etterpå kan du jo dra til Marina og Marco for en stor porsjon hjemmelaget italiensk på sitt beste. Det er en slowfood iskrembar og de fikk premie av Gambero rosso med tre kremmerhus som er det høyste nivået som blir gitt.
Jeg tror ikke at jeg kunne hatt en flottere dag en dette og det er ikke hver sag at jeg er så heldig å få spise iskrem fra en palett mens vi skravla gikk med Marco og Marina som stod bak disken og som tok disse bildene uten at jeg ante noen ting. Finnes det noe mere inspirerende å snakke og utvelkse meninger med kreative mennesker som du føler deg på bølgelengde med? Og når kreative mennesker er sammen kan det til og med bli en “eksplosjon” av ideer.
Det begynte å bli sent og det var på tide å ta fatt på veien hjem som gikk mye fortere enn jeg hadde trodd. Jeg følte meg som en dronning mens jeg kjørte hjemmover til Maurizio mens tankene mine gikk til til alt det som jeg hadde fått oppleve og alle de nye ideene som jeg hadde fått. “Kanskje litt for mange ideer” tenkte jeg mens jeg svingte av fra motorveien. Men ideen som jeg har hatt lenge om å organisere en tur til november i slutten av november er blitt en realitet.
https://carolinesgourmet.no/en-sot-forjuls-tur-til-torino/
En tusen takk til Marina og Marco for en utrolig opplevelse i iskremens verden.
Grazie di cuore a Marina e Marco per un esperienza di gusti nel mondo dei gelati.
❤
