Tror du kanskje at jeg har gått i hi, forspist meg, blitt sagt opp av mannen min eller……..

At jeg plutselig dukker opp utenfor døren din. Uff har jeg kanskje blitt ditt værste mareritt? Ingenting å bekymre seg over, jeg befinner meg fremdeles her i Italia. Rettere sagt i Liguria.

Nå tenker du sikkert “heldiggrisen” Og det har du jammen rett i, men…kanskje ikke akkurat i dette øyeblikket da jeg haltende serverer babymat til sønnen min! ( 24 år gammel) Ta det med ro det har ikke tørna hverken for han eller meg….men vi er ganske nærme ! Hvor skal jeg begynne, jeg starter i starten jeg….så blir vi aldri ferdig. I mellomtiden kan du ta en titt på det jeg lagde til lunsj i går. Regner med at du ikke vil ha oppskriften.

Bra at det er fargerikt iallefall for det er ikke smakene. Dette er den klassiske italienske “Brodo di carne”  “Kjøttkraft” som får stå og småputre i et par timer til duftene setter seg fast i alle veggene og i hele trappeoppgangen. Italienerene elsker brodo, er de litt syke blir det satt en gryte til koking av grønnsakskraft, som blir til “Minestrina” Det er grønnsakskraft med en type bittesmå pasta som du koker i kraften, eller du kan brekke opp spaghetti i småbiter. Dette gjør jeg også når jeg lager “Minestrone Genovese” hvis jeg har glemt å kjøpe den typiske pastaen som det egentlig skal være . Da Thomas gikk i barnehagen kom han hjem og fortalte om den kjempegode minestrinaen som de fikk servert. Han rakk opp armen tre ganger får å få mere, mens de andre barna stirret på han som om han skulle kommet fra verdensrommet. For nesten alle ungene her rynker på nesen når de hører ordet “Minestrina” men siden jeg aldri hadde servert han denne retten synes han at den var så god og spennende. Og det var jo ingen som maste på han at han måtte spise opp alt. Han prøvde å forklare meg om hvordan den var og hvordan han gledet seg til at det skulle stå “Minestrina” på dagens meny. De fikk servert varm lunsj hver dag, i gangen hvor han hadde knaggen til jakken sin stod det en tavle hvor de skrev dagens meny. Dette var ikke en privat barnehage men komunens. Barnehagen var gratis, jeg måtte bare kjøpe “biletter” til lunsjen, og de kostet ikke stort. Alle fikk plass i barnehagen selv om man var hjemmeværende eller jobbet. Men tilbake til min kjøttkraft, serverer du den med små søte “tortelinier” eller “raviolier” som flyter delikat rundt i den dype tallerknen kan man bli helt salig.  Det er en rett som du kan bli servert i julen eller i de litt bortgjemte tradisjonelle “Trattoria’ene”.  Men hvis du skal blande denne med litt rismel som jeg gjorde,

For at den skal være mer mettende og næringsrik sammtidig som den må være lunken, nesten kald og nok flytende til å “renne” ned i halsen på Thomas som opererte bort mandlene sine i forgårs……Ja da mister man liksom hele glansen av et måltid.

Så her “står” jeg og vrir hjernen min på hva jeg kan lage som kan gi han tilbake kreftene igjen. Hva sa du…..hvorfor jeg serverer han humpende? Neiiiii…..jeg halter etter et brudd i ankelen som jeg fikk etter at jeg hadde blitt tilbudt en jobb i Norge en weekend, skikkelig typisk. Du kan troooo jeg gledet meg, ja ikke bare jeg. Maurizio gledet seg også siden han skulle bli med, dette skulle bli en miks av jobb og ferie. Hotell og fly var allerde bestilt, dette skal bli morro tenkte jeg mens jeg sang “Mot i brystet og fett i panna….tralala” for full hals. Det var da jeg ramlet og vrikket anklen min. Stella, hunden min stod å så på meg med store øyne mens sangen dabbet ut etterfulgt av ” Søren ?✨⚡️??” mens jeg hinket hjemmover. Regnet med at det ville gå over i løpet av natten, men den gang ei. Vel for å gjøre en laaaaang historie kort ble jeg faktisk ikke bedre og etter en uke måtte jeg stille opp på legevakten hvor det viste seg at det var brudd på knokkelen, jeg vet ikke hvem som var mest forbauset, legen eller jeg. Men jeg vet hvem som ble mest forbanna og lei seg.  Så da var det på med gips, ringe å beklage at jeg måtte si ifra meg jobben og avbestille flyreise og hotell….! Jammen ikke så enkelt å avbestille når du må kontakte et callsenter. Trykk 1 for bestilling, 2 for informasjon, 3 for etc etc. Og det “morsomste” er at det er skikkelig dyrt mens du står der og venter på at noen tar telefonen. Det ble litt sånn som da det ble innført tellerskritt i Norge og mor stod og trippet i bakgrunnen mens jeg snakket med venninnene mine helt til hun brølte “det eeeer tellerskritt” Det er enkelt å bestille…men har du prøvd å avbestille? Jeg vet ikke om jeg “tjente” noe på å avbestille med det jeg betalte for telefonsamtalene og gebyret de krevde for avbestillingen.

Vel nå er det vel egentlig mat denne bloggen dreier seg om, men vet faktisk ikke om dette kan være av noe interesse for deg. Men jeg er som sagt litt oppskjørta for å få Thomas til å spise som envær italiensk og norsk hønemor. Og selv om det ser litt gustent ut skliiiir det ned sakte men sikkert. Vi blir sittende lenge ved bordet mens vi skravlet i vei. Hm hm…det er jeg som skravler han bare nikker og hvis han synes at jeg sier noe som er heeeelt idiotisk som vi foreldre gjør veldig ofte himler han med øynene. Og mens han himler med øynen prøver jeg å lage noe som er litt mere fargerikt, en gresskarsuppe.

Og “panna cotta” kan vel skli ned det også tenker jeg mens jeg venter på at suppen og kraften skal bli avkjølt.

For at det ikke skal danne seg “snerk” på toppen av panna cottaene dytter jeg plastfolien neddi slik at den får direkte kontakt med overflaten. Forsiden av medaljen er at dette blir en skikkelig helse uke for meg også. Kan jo nesten ikke drive å koke og brase livrettene mine mens han får en “bananmilkshake”

Og vips…..ble kjøtte som jeg hadde i kraften min superduper middag. Litt god ekstrajomfruolivenolje, aceto balsamico og flaksalt sammen med hjemmelaget potetmos smakte det nyyydelig. Dette kan jo ligne litt på den norske versjonen “Fersk suppe” men istedenfor saus tar man altså olje, balsamicoedikk og salt på. En litt mere Fresh&clean utgave. Prøv neste gang du lager fersk suppe for det er kjempegodt.

…..og det er en her som har VELDIG lyst på det som blir igjen.

For selv om både Thomas og jeg ikke akkurat er i toppform for tiden er kanskje hun den som er mest deprimert av oss. Uten våre lange turer i enger, åser og fjell blir dagene kjedelige også for henne.

Men det kommer alltid noe positivt ut av det negative for nå kan jeg komme med tips til de som ikke aner hva de skal lage og spise etter å ha “tatt” mandlene eller har vannskeligheter for å svelge og uten noe som helst krydder bortsett fra salt.

Kjøtt og Grønnsakskraft : Et stykke oksekjøtt, gulrot, stangselleri, løk, salt og vann. Alt i kaldt vann med litt salt siden jeg vil ha så mye av kjøttet som mulig i kraften. Det er ikke kjøttet som er det viktigste her, men kraften.

Gresskarsuppe: surret en løk i 2 ss olivenolje til den ble blank. Tilsatte store biter av gresskar og etter 5 min vann, salt og en øse med kjøtt/grønnsakskraften. Moste alt opp med stavmikser når gresskaret var myyykt.

Panna cotta: den har du oppskrift på her :    https://carolinesgourmet.wordpress.com/2015/05/16/panna-cotta-i-rodt-hvitt-og-blatt/  Dekket den med epler som jeg skrelte og kokte med vann og sukker. Moste det hele opp med stavmikseren, og la eplepureen som en myke dyne på toppen.

Dietten hans må være så flytende i tre dager. Hvis du vil vite hva jeg skal lage i morgen stikk bare innom for en smaksprøve ! For jeg er sikker på at du ikke kommer, du venter nok til neste uke når vi begynner å komme tilbake til virkeligheten. Da blir det råkjøring ute på kjøkkenet . Jeg ser at det allerde er pyntet til Jul rundt omkring…..kanskje litt julebakst på italiensk vis..

I dag titter solen frem igjen etter noen gråværsdager….så da tror jeg jammen at jeg “stikker” en tur ut for en cappuccino med en venninne av meg før jeg begynner på dagens meny. I går la jeg i bløt sorte bønner. Hvis du vil se hva jeg lager kan jeg godt føye det til her etterpå, det kan jo hende at noen trenger noen tips til “rennende mat”

Her kan du finne andre “flytende” oppskrifter som jeg laget i de følgende dagene: Alle rettene er som sagt “studert” for at hele familien skal kunne spise det uten at noen rynker på nesen.

«Flytende flyvende retter»

«Eksplosjonen» av flytende flyvende retter

«Flytende flyvende retter ved bassengkanten»

Mens dette er den første retten som jeg serverte til Thomas da han begynte sakte men sikkert å kunne svelge igjen. Og gjett om han og alle de andre var fornøyde!

«Strangolapreti»

❤