Finnes det noe mere norsk enn eplekake og brunost? Selvsagt gjør det det, Norge har fantastiske råvarer og tradisjoner men jeg tror ikke at Eplekake med brunost er den mest vanligste kombinasjonen.
Her forleden begynte jeg å tenke på hva man kan lage med brunost utenom det som de fleste av oss kjenner som pålegg på brødskiven, på vafler, munker og for ikke å snakke om den lille ekstra piffen som den gir i sauser.
Hvem i all verden hadde trodd at det var takket en tur ut i det blå at denne kaken ble født?

Den ble døpt sammen med naboene mine, noe som jeg alltid gjør når det er noe som skal prøvesmakes før oppskriften eventuelt havner i bloggen min. Jeg har alltid litt sommerfugler i magen når jeg skjærer det første kakestykket. Jeg vil jo helst ikke at det skal bli noen sure miner i trappeoppgangen eller nabokrangler derfor tar jeg den første biten selv for å smake om kaken er spiselig! Det neste skrittet er at Maurizio smaker og hvis kaken består disse to prøvene er det bare å dele opp kaken og ringe på hos naboene.

Gjett om jeg er glad og fornøyd når det kommer positive tilbakemeldinger. Denne gangen var det til og med ekstra risikabelt siden de ikke kjenner norsk brunost som kan være ganske spesiell hvis man ikke er vokst opp med denne smaken. Dette var noen av komentarerene jeg fikk.
– É molto buona…non capisco il gusto della marmellata. Cinzia dice rabarbaro ?
( Den er veldig god….skjønner ikke helt hva slags syltetøy du har brukt. Cinzia sier at det er rabarbra? )
– Assaggio un pezzo, poi ne assaggio un’altro, poi ancora un po’ e in fine ho mangiato la fetta…sono proprio golosa.
( Jeg smaker en liten bit, så en liten bit til og en til. Til slutt spiste jeg opp hele kakestykke. Jeg er virkelig en kakemoms

Nå mangler jeg bare et navn til denne kaken, kanskje du kan hjelpe meg? Jeg hadde blitt veldig takknemlig om du baker den, smaker og tenker deg grundig om hva jeg kan kalle denne kaken.

Siden jeg hadde vært på epleslang, ja du leste rett selv om jeg nærmer meg 60 så blir jeg fremdeles fristet til å dra på epleslang! Jeg hadde det selvsagt ikke i tankene….hverken at jeg skulle på epleslang eller at jeg skulle prøvebake eplekake med brunost da vi satte oss i bilen for å oppdage nye steder her i Piemonte.

På veien opp til et kloster fikk vi plutselig øye på mange epletrær som sto langs veien….det var ikke noe gjære eller hus i nærheten, så det var litt sånn « bare foryn dere» Det var jo flaks at jeg ikke måtte klatre over gjæret, det er jo litt flaut å bli hengende igjen når man ikke er så lett på foten lenger!

Det var nesten for fristende til ikke å stoppe bilen eller rettere sagt det var alt for fristende, derfor stoppet vi til stor glede for Stella som løp mellom epletrærne.

Eplene var digre men litt melne og derfor ble det til at jeg lagde eplemos av de.

Nå har det seg sånn at jeg steker frukt i stekeovnen istedenfor å koke de i en gryte. Frukten får bedre plass og sukkeret blir karemellisert og setter den ekstra piffen som jeg liker så godt. Det er heller ikke det dummeste at jeg slipper å stå å svette over gryter og kar siden frukten passer på seg selv i stekeovnen.
Jeg skrellet alle for å være sikker på at det ikke var noen leieboere i eplene før jeg skar de i biter. Det er ikke så farlig om hvordan du skjærer de opp siden de blir most opp etterpå. Etterhvert som de havnet i formen blandet jeg de med sitronsaft fra en sitron. Ikke bare fordi  at de ikke skulle bli misfarget men også for en anelse syrlig smak siden eplene ikke var noe særlig syrlige.
Du må nesten smake deg til det selv siden det kommer helt ann på hva slags epler du bruker.

Som sagt brukte jeg 3 kg epler selv om det var alt for mye til denne kaken. Resten har jeg frosset ned.

Jeg brukte 650 g av eplemosten til denne kaken. Det er viktig at mosen ikke er for flytende med for mye væske.

Eplekake med brunost :

Kakeform på 20 cm. Steketid ca. 45 min på 170 grader. Over og undervarme uten varmluft.

• 100 g hasselnøtter
• 300 g hvetemel
• 1 1/2 tsk bakepulver
• 160 g melis
• 40 g sukker
• 180 g smør
• 3 små egg

7-8 skiver Gudbrandost G 35

Eplemos/Eplekompott :

• 3 kg epler
• 1 sitron
• 250 g sukker

Mal hasselnøttene på en mandelkvern eller kjøkkenmaskin eller kjøp hasselnøttmel. Bland alle ingrediensene i en stor bolle, jeg brukte en kjøkkenmaskin men det går like greit å gjøre det for hånd.
Jeg skjærer smøret i små biter som jeg har i det tørre og smuldrer det i melet ( smøret må være kaldt ) Så tilsetter jeg et egg og to eggeplommer. Vær obs på at eggene jeg brukte var små. Er eggene dine store må du nok holde litt igjen og bruke bare et egg og en eggeplomme ellers blir deigen bare klissete.
Når deigen begynner å samle seg samler jeg deigen med hendene og pakker den inn eller legger den på en tallerken med en bolle over før jeg setter deigen i kjøleskapet, minst 2 timer.

Strø litt mel på bordet før du tar deigen ut av kjøleskapet.

Smør kakeformen med smør og strø den med hvetemel.
Kjevl deigen ut til den er ca 1 cm høy. Len kakeformen på deigen og skjær rundt med en kniv sånn at bunnen har akkurat samme størrelse som formen.
Trill en tjukk pølse som du legger i bunnen og trykker den ytterste delen ned mot bunnen for at fyllet ikke skal sive ut.

Deretter trykker du kanten oppover i kakeformen med hånden din.

Legg skiver med brunost i bunnen, skivene skal bare dekke bunnen og ikke være flere lag.

Dekk brunosten med eplemosen/kompotten. Trill ut tynne pølser av resten av deigen og legg et gittermønster på toppen av kaken.

Sett kaken på nest nederste i en varm stekeovn ( 170 g ) med over og undervarme men uten varmluft i ca 45 min.

La kaken avkjøle seg i formen ellers vil den ha lett for å falle sammen. Jeg satte den i kjøleskapet og synes den var nydelig når den var kald. Men det er selvsagt helt opp til deg selv om du heller foretrekker den romtemperert.

Jeg håper du blir like begeistret som Maurizio, naboene og jeg ble av denne kaken. Det kan jo hende at eplemosen ble ekstra god siden jeg ba om tilgivelse da vi kom frem til klosteret og gikk inn i kirken hvor det var messe.

Også i kirkene må man holde avstand og derfor får man ikke lov til å sitte tett inntil hverandre på benkene.

Og skulle det være fult på benkene så setter man seg på stoler i sidegangen eller stiller seg bak…..på en meters avstand.

Det er utrolig hvor mye historie som man finner bak hvert hjørne her i Italia. Mange steder er faktisk ukjente for fastboende og turister.  Jeg tror faktisk ikke at jeg noen gang blir ferdig med å utforske nye steder, husk at Italia ikke bare er mat og vin og Roma.

❤️