"Trevigiana" ( radicchio rosso)

Kjært barn har……som sagt mange navn….Radicchio, Rosso di Treviso, Rosso di Verona, Variegato di Chioggia. Det som kjennetegner dem alle er at de er……

Røde, burgunder eller fiole med hvite striper, de kommer fra Veneto og de er litt bitre i smaken.  Trevigana er kanskje selve «dronningen» blant disse røde salatene som vokser på denne årstiden. Det er en salat som kommer fra Treviso, den «sitter» på en rot. Den er som sagt bitter i smaken, noe som de fleste italienerene elsker, og passer til mange forskjellige retter. Du kan spise den som den er, i salater, på grillen, i risotto, i gryteretter…..kanskje det er lettere å fortelle deg hvordan du ikke skal spise den ? Det er bare et lite problem…….og det er at jeg ikke kommer på noe i farten !

Mangler du noe å servere som tilbehør er dette så enkelt og smaksfult at det er nesten flaut.

Vask «salaten»…..noen kaller den også for radiccho rosso, selv om det egentlig er noe annet….og rimeligere. Men du kan godt bruke den isteden. Jeg deler bladene istedenfor å skjære dem, legger dem i en bolle med en liten skvett ekstrajomfruolivenolje. Varmer jernpannen min, du kan også bruke en wok panne. Når den er varm legger du i bladene og salter litt. Vær forsiktig med saltet siden salaten «forsvinner» etterhvert og smakene blir mere konsentrerte.

Rør litt eller «hopp» den i pannen slik at alle bladene kommer i kontakt med den varme pannen. Etter ca 7-10 minutter tar du pannen vekk fra platen og tilsetter en dasj med acetobalsamico. Hvor mye du skal tilsette kommer helt ann på hva slags balsamikedikk du bruker….så smak deg frem.

Dette var den enkleste måten å forbredre den på, men det jeg ville vise deg i dag er……

Risotto allo trevigiano con gorgonzola e noci.

Huskeliste for 4 personer :

• 1 Bitteliten løk
• 2 Radicchio Trevigiano
• 1/4 dl ekstrajomfruolivenolje
• 400 gr. Ris (Arborio eller Carnaroli)
• 1/2 glass tørr Hvitvin
• 30 gr. Revet Parmasanost
• 20 gr. Smør
• 150 gr. Gorgonzola dolce…..den som er «kremete»
• Grønnsakskraft

Ta frem risottogryten din, min har lave kanter…..det er egentlig min favorittgryte til mange forskjellige retter. Skjær den lille løken i skiver og legg den i gryten sammen med olivenoljen…….Du har vel for all del satt over grønnsakskraften…..haaaaar du ikke ? Ta vekk gryten med løk fra platen….pust dyyyyypt inn og hell grønnsakskraften i en gryte og varm den opp…….Haaaaar du ikke grønnsakskraft ? Uff, da håper jeg iallefall at du har en biologisk grønnsaksbuljongterning uten gjær og stivelse ( vet du egentlig hva en vanlig buljongterning inneholder ? Ikke, vel egentlig er det kanskje best! Ikke bruk dem, så slipper du å lese hva de inneholder eller lure på hvordan den blir laget! )Hvor var det vi var……jo….grønnsakskraften……risen…….

Vel jeg hadde min grønnsakskraft klapper og klar mens den stod der og småkokte, for kraften må være varm. Så da begynner jeg som sagt med løken og oljen og lar løken bli myk, men uten farge.

Mens løken mykere seg opp skjærer du «salaten» i skiver og vasker den under rennende vann.

Nå kan du tilsette risen, behold gryten på middelsvarme, etter et par minutter vil du se at risen begynner å hoppe litt mens den knitrer….eller kvitrer.

Tilsett «salaten» og la den bli med på den kvitrende dansen et par minutter.

Da heller du i hvitvinen og lar den fordampe.

Nå tilsetter du en øse av grønnsakskraften, som en hvilken som helst annen risotto, en øse med grønnsakskraft….rører…tilsetter kraft…..rører osv. Til du ser at det fremdeles er en liten hvit prikk i midten av riskornet. Risen vil fortsette å koke så den må være «al dente» for ikke å forvandle seg til en risensgrynsgrøt. Ta gryten vekk fra platen og begynn å «Mantecare» som betyr rett og slett å røre inn smør og Parmasanost til alt er blitt godt blandet og at det danner seg en slags krem.

Nå tilsetter du «gorgonzola dolce» den er mindre» fast i fisken» enn blåost og rochefort.

Når den er skikkelig god er den nesten litt rennende og smaken er mer delikatere enn en «vanlig» blåst. Visste du foresten at Gorgonzola kommer fra Novara…..vet du ikke helt hvor Novara er….. Det ligger i Piemonte, ved alle risåkrene….midt i den tunge tåken som henger tett over engene på denne tiden av året. Og like ved grensen til Lombardia…..Milano ligger i Lombardia hvis det går litt surr for deg nå. Som du skjønner er dette en rett fra Nord Italia…Piemonte, Lombardia og Treviso rett i gryten…med de deiligste smakene….ops…glemte Emilia-Romagna med Parmasanen. Italia er et land man bokstavelig talt kan spise opp.

Er du ferdig med å røre eller «mantecare» som det heter på italiensk?

Det heter også at risottoen får «bølgen» som heter «l’onda» med det menes det at risottoen er myyyyk, og når du heller den over i tallerknen er det akkurat som om et delikat bølgeskvulp mot stranden, som «slår» sakte tilbake  .

Strø over grovhakkete valnøtter.

Det er vinter i Torino og det betyr det samme som morgentåke. Siden jeg ikke har bodd så lenge i Torino ser jeg det romantiske i denne tåken….og føler meg egentlig «hjemme» her i vintertåken. Det fantastiske med denne perioden på året er at du får tak i den nye risen som er høstet inn og det er sesong for «trevigiana» eller «radicchio rosso» hvis du foretrekker den….og valnøtter. Hvis du følger sesongene blir det aldri kjedelig i matveien….bare la deg bli med naturens gang som alltid har noen «hemmeligheter» liggende på lur.

Og er det noe som varmer mere enn en varm risotto og et glass rødvin når mørket siger på etter en fin vinterdag. Med en himmel som har samme farger som «trevigiana» som speiler seg i elven Po. Dette bildet tok jeg fra broen i San Mauro Torinese, hvor jeg bor. I fjellkjeden som du ser i bakgrunnen kan du få øye på Monviso.

Tips: hvis du ikke får tak i denne typen rød salat kan du bruke de andre røde sortene. Hvis du ikke er så glad i denne bitre smaken lager du en vanlig osterisotto. Vil du kle den til fest lar du noen «korn» av granateple «rulle» over etter at du har strødd valnøttene på toppen. Dette er også en «smart» måte å bli «kvitt» alle osterestene.

Oppskriften på osterisotto finner du her : https://carolinesgourmet.wordpress.com/2015/10/06/risotto-ai-formaggi-osterisotto/