Rosette, italienske rundstykker

Rosette er de typiske italienske rundstykkene som du får kjøpt hos de fleste bakerene over alt i hele Italia. De var faktisk…

Rosette, italienske rundstykker

Rosette er de typiske italienske rundstykkene som du får kjøpt hos de fleste bakerene over alt i hele Italia. De var faktisk de første rundstykkene jeg smakte da jeg kom til Italia  første gang for over 40 år siden.

Hvis du har tid og lyst kan du lese om min første tur i Roma når du skroller forbi oppskriften. Jeg har nemelig fått litt kritikk om at det tar alt for lang tid før jeg endelig kommer til selve oppskriften i bloggen min. Men siden bloggen er min og siden jeg ikke tjener et rødt øre på den (det koster meg faktisk endel å drive den ) og siden det er akkurat sånn jeg er, litt virret og rotete, så synes jeg jaggu meg at jeg må få lov til å gjøre som jeg selv vil?
Ellers så finnes det mange superflinke matbloggere som kommer rett på sak, legger oppskriftene på sølvfat uten å forville seg i tanker om livet, om Italia og seg og sitt.  Jeg er fullstendig klar over at alt mitt «vas» sikkert ikke er så innteresant for mange av dere. 

Det er takket være May-Britt fra Hamar at jeg endelig fikk summet meg til å prøvebake disse rundstykkene. Hun la ut bilder av de hun hadde bakt ved kjøkkenbenken og de så knallgode ut. Jeg brukte litt av hennes oppskrift, tittet på en video mens jeg gjorde noen feil og forandringer.
Jeg var superspent da Maurizio skulle smake, han er jo rene «professor» når det gjelder italienske rundstykker. Nå har jeg bakt brød i over to måneder siden vi har hatt lockdown på grunn av Coronaviruset. Det har blitt grovt brød, landbrød, focaccia og guden vet hva jeg ikke har bakt. Men rundstykkene mine har vært litt sånn norske »bollerundstykker» hvis du skjønner hva jeg mener…..helt til i går kveld, da ble det andre « boller»!

Til rundstykker trenger du :

  • 4,5 dl fingervarmt vann
  • 20 g fersk gjær eller tilsvarende tørrgjær
  • 1 tsk sukker
  • 850- 900 g hvetemel
  • 2 tsk maltekstrakt
  • 1 1/2 – 2 tsk salt
  • Jomfruolivenolje for å pensle rundstykkene

Sett stekeovnen på 240 grader med over og undervarme men uten varmluft. Sett en liten kjele med vann på bunnen av stekeovnen. Når stekeovnen er varm setter du brette med rundstykkene på nest nederste rille, skrur ned varmen til 220 grader.
Stekes i 10 min før du synker temperaturen til 180 grader og stek de til de er gyldne med en litt sprø skorpe.
Ta kjelen med vann ut etter 15 min. Vil du at skorpen skal bli hardere lar du de steke litt lenger. Til sammen steketid ca. 20-25 minutter.

Mål opp vannet og tilsett gjær og sukker i litermålet. Rør rundt til gjæren har løst seg opp. Hell 850 g hvetemel i en stor bolle. Tilsett gjærblandingen og rør rundt med en sleiv et par runder, det skal ikke samle seg helt ellers vil du ikke klare å blande salt og malto jevn i deigen.

Tilsett salt og maltekstrakt og bland røren godt for hånd, kna den uten å tilsette mere hvetemel. La deigen heve i to timer.

Strø litt hvetemel på bordet eller kjøkkenbenken før du hvelver deigen på bordet.

Strø litt hvetemel på toppen og kjevl deigen ut, bruk så lite hvetemel som mulig. Brett 1/3 deigen over mot midten og den resterende deigen over den som du har brettet.

Brett sidene opp og la de møtes på midten.

Snu deigen med skjøten ned med skjøten omvendt. Ved at du kjevler deigen i omvendt retning.

Strø litt mel på bordet og start opp igjen. Du skal kjevle og brette tre ganger. Den siste gangen er deigen stresset og lite medvillig men husk at det er du som bestemmer og ikke deigen. Du kan godt la den hvile i fem minutter til den blir litt villigere.

Jeg er klar over at deigen kan klistre seg litt, både til benken og på kjevla. Det hjelper ved at du strør litt mel over og under, men som sagt bare litt, nok til at det ikke klistrer seg siden den vil «tørke» for hver gang du kjevler den ut.
Den siste gangen kjevlet jeg den godt ut og brettet den som jeg gjorde i begynnelsen, uten å brette inn sidene.

Jeg dekket deigen med et kjøkkenhåndkle og la til slutt kjøkkenplast over håndkle for at overflaten ikke skulle tørke mens den hvete i 1 time.
Jeg dekket stekebrettene med bakepapir og satte stekeovnen på full guffe med over og undervarme men uten varmluft.
Halvparten av deigen delte jeg opp i emner og trillet de som til boller. Strødde litt mel på toppen og lot de heve under kjøkkenhåndkle i 30 min.


Da de var ferdighevet tok jeg frem en epledeler som jeg trykket ned i hvert rundstykke.

Selv gjorde jeg mange forskjellige forsøk. Jeg rullet deigen etter at jeg hadde penslet den med olivenolje for å lage « bocconcini» som vi kaller de i Piemonte, i Liguria heter de « bananine» De var gode men jeg hadde droppet penslingen med olivenolje på deigen før jeg rullet de sammen.

Det jeg har lært er at det er viktig å pensle rundstykkene med en god olivenolje akkurat før de skal inn i ovnen.Det er det som gir den sprøe skorpen.

Den andre halvdelen av deigen skar jeg opp i skiver som det skulle vært kanelsnurrer.

remser med en skarp kniv uten å kna deigen. Jeg tvinnet de og trykket de lett sammen da jeg la de på bakepapiret.

Noen av de andre lagde jeg som knuter, men de beste var de som var lett tvinnet.

Så nå har jeg altså lært å lage de italienske rundstykkene som du får kjøpt hos baker’n i Italia. Jeg vet ikke om jeg har lært meg en bjørnetjeneste siden jeg nå blir nødt til å bake omtrent hver bidige dag.
Jeg storkoser meg mens jeg baker og jeg liker å holde meg hjemme. Selv nå, etter at vi hart fått lov til å gå ut, bevege oss utenfor husets fire vegger. Besøke andre fylker, reise av
Det er rart med det etter at du har holdt deg såpass lenge hjemme så føler det uvant og som en slags svimmelhet med å kunne ta opp igjen der man slapp. Til hverdagen! Hverdagen…jeg tror det vil ta lang tid før vi kommer tilbake til hverdagen…hva enn en hverdag egentlig er!

❤️

 

Vel den første gangen jeg kom til Italia var det selvsagt Roma. Du vet sikkert hvordan det er når man er ung, norsk og sist men ikke minst kvinne i Italia når man er i tyveårs alderen? Jeg kom direkte fra en sommer i Norge som jeg hadde vært sammen med mine beste venninner, vi var alle «fattige» og derfor haiket vi over alt for å spare på småpengene vi hadde i sparebøssa.
Norge, sommer og sol betydde også at vi gikk barbeint….over alt, langs landeveien og på holmer og skjær med våre slitte hullete olabukser. Når det ble alt for mange hull i buksene ble de forvandlet til shorts. Det fantes ikke noe kulerer enn slitte olabukser som ble til bermuda og shorts

Dette var selvfølgelig ikke det siste skriket da jeg kom til Roma. Eller…..hvis jeg tenker meg om så var det en del skrål og rabalder da jeg vandret gatelangs i Romas ekslusive handlegater, barbeint og med slitte hullete hjemmelagde kjempekule olabukseshorts!

Plutselig var det en dame som skrek…..‘Sei tornata dalla guerra?’ ( ‘Har du kommet direkte fra krigen?’) Hun skulle bare visst at jeg kom fra Norge….som er selve paradiset for italienere….akkurat som Italia er for mange nordmenn.
Her er jeg nødt til å stoppe opp litt, hverken Norge eller Italia er paradis.  Og du vil oppdage forskjellen når du kan språket…ikke bare kjenner det….men kan det og klarer å gjenkjenne nyansene og forskjellen ved å leve den italienske hverdagen omringet av italienere og være fast ansatt i et italiensk firma uten at du er medeier på noen som helst måte.
Jeg mener at det er først da du kommer på undersiden av realiteten om hvordan det er å leve både i Norge og i Italia og hvordan menneskene virkelig er.
Jeg har ikke tall på hvor mange nordmenn sier at her i Italia er alle hyggelige, hjelpsomme og mye mere åpne enn i Norge. Kan det være fordi at de selv slipper litt på sine egne regler, at de smiler mere enn de gjør vanligvis og at de ikke kan språket.? Eller kan det være fordi at noen italienere gjør seg til siden mange tror at ALLE nordmenn svømmer i pengebingen til Onkel Skrue?
Personlig tror jeg at alt dette spiller en stor rolle for når man kommer under huden og kan lese mellom linjene så er det ikke sånn hverken her i Italia eller i Norge eller i andre land.
Bare tenk deg godt om! For meg er det faktisk omvendt noen ganger for når jeg er i Norge så yns jeg at de fleste nordmenn er blide,skravler og ler men det kan være fordi at også jeg flirer og ler mens jeg storkoser meg som turist i mitt eget land?

Vel. der stod jeg i en av de mest esklusive gatene i Roma hvor alle de dyreste butikkene lå. Og hvordan så jeg ut? For meg var det helt normalt at jeg gikk stolt med mine slitte olabukser som hadde blitt forvandlet til bermudashorts til denne italiaturen….og barbeint, som om jeg fremdeles var på svaberg i Høllen i Søgne eller på Larkollen!

Vel, jeg kunne ikke svare hun som skrek siden jeg ikke kunne italiensk og ikke skjønte hva og hvem hun hadde skreket til, det var hun jeg var sammen med som oversatte det til meg mens hun humret og flirte over komentaren og hvordan jeg så ut og gikk kledd.

❤️

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Fått med deg disse?

Zuppetta di vongole veraci e zucchine

Vongole og squashsuppe! Håpet er lysegrønt, og det er denne også. Så jeg håper virkelig at du stoler på meg når jeg sier at du MÅååååååå…

"Rødkål" Cavolo Rosso

Un contorno che non può  mancare per Natale e il cavolo rosso che viene stufato insieme a….

Aperitiff med solnedgang i Sestri Levante

Dette er et av de vakreste stedene jeg kjenner. Skal du gå tur i 5 Terre så bo i Sestri Levante og ta toget dit. Etter flotte fantastiske turer til de vakreste steder kommer du sliten men lykkelig tilbake til Sestri Levante. Stikker ned på stranden, graver føttene i sanden mens du nyter aperitiffen din…

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

9 thoughts on “Rosette, italienske rundstykker”

  1. Mona Eeg-Nielsen

    Rosette skal jeg også bake, Caroline. Jeg må kjøpe maltekstrakt først. Det blir spennende med en ny smak på bakervarer. Siden mars måned har jeg bakt alt vi trenger av brød, rundstykker og kaker. Fint bilde av deg barbeint i Roma! Du forteller så fint, og med “alderen” er det helt naturlig å mimre tilbake til barndom, og ungdomstid. Vi har egenskapen til å leve i nuet, men også huske fortiden, og se for oss fremtiden, Caroline!God sommer fra Mona!

    1. Hei Mona,
      Ja, Jeg tror det er mange som har startet med å bake selv i disse tider. Noe av det kosligste jeg vet er å bake, lukten av baksten som fyller hele kjøkkenet med glede og varme. Problemet blir at man jo spiser dobbelt så mye enn hvis man kjøper ?? En riktig god sommer til deg og dine i vakre Tønsberg ?

  2. Caroline, noe av det fineste med bloggen din, er nettopp at du “virrer”! <3
    Den er personlig, du skriver så levende og lett, det er akkurat som når en venninne skravler til deg mens hun på verdens enkleste måte forklarer (innviklede) oppskrifter slik at selv kjøkkenkløner som meg får med seg alt!!!
    Så ikke gjør noe annerledes, du, vær så snill!
    Det finnes nok av "tørre" matblogger der ute på nettet.

    I dyp beundring over hva du får til,
    klem fra en annen (tidligere) barbeint jente i dongerishorts!

    1. Dette er jo som å få gullstjerne i boken Berit. ❤️ Mange ganger tenker jeg å droppe det hele men når det kommer kommentarer som dette så tenker jeg at er på riktig vei for det er jo akkurat sånn som du beskriver bloggen min at jeg vil at den skal være og oppfattes. En riktig god sommerklem ?

  3. Disse så fantastisk gode ut 🙂 De skal prøves , så tusen takk for at du deler 🙂 Fantastisk flott lagt frem

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Scroll to Top