I løpet av de siste årene har denne havnebyen fått ansiktsløftning og mange turistene har fått øynene opp for denne byen. Havnen er blitt en turistattraksjon og en oase av opplevelser både for store og små.
Her finner du en skøytebane, et sjørøverskip, en havn for lystbåter for ikke å glemme det fantastiske akvariumet som virkelig er verdt en tur.
Dette er et område som blir brukt flittig av de som bor i Genova. Et pusterom fra de mange trange mørke smugene som går oppover mot sentrum.
Det mangler heller ikke på barer og restauranter i dette området men hvis jeg hadde vært deg så hadde jeg heller tatt meg en tur i smugene i de tradisjonelle trattoriaene hvor du får smake på spesialteter fra Liguria. Som denne farinata som er laget av kikertmel, den er faktisk vegetar, vegan og glutenfri og kjempegod. I Liguria er det enkelt å være vegetarianer siden de er fantastisk flinke med grønnsaker. Men hvorfor ikke smake på den norske tørrfisken som blir forvandlet til mange forskjellige retter. Her vet de hvordan de skal forbrede våre egene norske råvarer, kanskje mere enn det som de fleste nordmenn selv vet.
Om sommeren kan du ta en dukkert i svømmebassenget som ligger i havnen eller du kan sette deg på en av benkene i skyggen av trærne og nyte det yrende livet.
Jeg hadde avtalt med Thomas før han dro hjemmefra i Lavagna at vi skulle møtes til lunsj i Genova hvor han jobber. Jeg skulle kjøre videre til Torino etter å ha vært i Lavagna noen dager, etter at den store broen kollapset er jeg nødt til å ta av fra motorveien og kjøre gjennom byen for så å kjøre inn igjen på motorveien ved innkjørselesen ved flyplassen i Genova. Selvsagt kunne jeg ha tatt den andre veien som går i retning Milano men den synes jeg er litt skummel med alle svingene og alle lastebilene. At den egentlig kan kalles en motorvei er en annen sak!
Derfor parkerte bilen min ved havnen og tok meg en rask tur i byen mens jeg ventet på Thomas. Vi hadde bestemt oss for at vi skulle spise lunsj på et lite populært sted hvor de serverer en fantastisk god pastarett. Ikke akkurat slankemat men det er jo heller ikke en rett som man spiser hver dag, pasta med ostesaus ( Cacio e pepe) men her serverer de den med bacon også!
Siden jeg var litt tidlig ute gikk jeg inn å satte meg for å være sikker på at det var et bord ledig siden det alltid er stappfullt og uten mulighet til å bestille bord. Det er alltid koselig å spise lunsj sammen med Thomas, han setter ekstra pris på en skikkelig lunsj istedenfor matpakken som han tar med seg hjemmefra. Det kan hende at du synes at det er merkelig at man spiser varm mat til lunsj men du må huske på at det er lange dager her siden de fleste ikke er ferdige før ved 19-20 tiden på jobben. Og siden det var a mor som spanderte ble det plass til både dessert og kaffe.
Etter lunsj fulgte jeg Thomas et stykke tilbake til jobben og gikk en annen vei tilbake til bilen. Her har de laget en kopi av huset akkurat der Cristoforo Colombo ble født og du kan faktisk gå den samme veien som han gikk hjemmefra i retning til havnen for å oppdage Amerika.
Personlig synes jeg at de beste årstidene å besøke Genova er høst, vinter og vår. Om sommeren kan det bli litt for hett å vase rundt i byen, sammtidig blir luktene i smugene forsterket, litt for intense etter min luktesans siden jeg heller vil si at det da dunster. På dagtid er det lett å forville seg i smugene hvor de protistuerte henger ved inngangsdørene eller sitter på stoler utenfor å venter på kundene. Det er jo tross alt fremdeles en havneby med alt det som følger med en havneby. Det som er ganske spesielt er at det omtrent er umulig å ikke forville seg inn i disse smugene.
Når jeg forviller meg bort går jeg bare raskt og rakt frem og plutselig kommer jeg frem i de mange små plassene eller i de flotte gågatene med de aristokratiske bygningene.
I denne byen går rikdom og fattigdom hånd i hånd sånn som det alltid har gjort i havnebyer.
I Genova må du nesten besøke den gotiske Cattedrale San Lorenzo som er litt av et syn både utenfra og inne med sine striper i sort og hvitt som i middelalderen var et symbol for rikdom og adel, som du finner igjen så ofte på bygninger og kirker i denne byen.
Jeg elsker hvordan de har ” brodert ” fasaden med marmor og forskjellige stener.
Det ligger to løver som er laget av marmor på hver side av trappen og selv trappen er laget av hvit marmor fra Carrara og den sorte steinen.
Den samme utsmykkingen vil du finne igjen på andre bygninger og inne i selve katedralen.
Jeg har aldri følt meg utrygg i denne byen, Genova var faktisk mitt pusterom da jeg kom til Liguria for 37 år siden og hadde behov for liv og røre og byliv som et avbrekk i de stille kystbyene på vinterstid. Den gangen var kanskje ikke byen så trygg men det var ingen som prøvde å rane en fattig student som gikk med hullete olabukser. På den tiden var det ikke på mote med slitte og hullete olabukser som det var i Norge. Jeg kan fremdeles huske hvor mange komentarer jeg fikk om hvor synd det var at jeg kledde meg så forferdelig siden jeg egentlig kunne ha vært søt….hvis jeg hadde kledd meg ordentlig. Det var faktisk noen som lurte på om jeg kom direkte fra krigen sånn som jeg kledde meg. Den gangen var det vanlig å slite olabuksene sine selv i Norge men det var det ikke i Italia. Nå er moten også kommet hot og du fpr kjøpt ferdig ødelagte og slitte klær med huller både her og der, jo flere huller, jo mindre stoff og jo mere må du betale for de. Vel, det var jo ikke mine slitte olabukser vi skulle snakke om men Genova.
I Genova vil du oppleve både medaljens forside og bakside mens du forviller deg rundt i byen. For å føle deg tryggere kan du gå fra havnen og mot den store brede gågaten som som går oppover mot katedralen.
Fortsetter du videre oppover kommer du til den store fontenen av bronse på Piazza Ferraris. Løft blikket mens du vandrer rundt. Da er det alltid noe man får øye på og som man ellers hadde gått glipp av.
❤
