Ordet er egentlig to ord men siden jeg uttalte det fort og siden jeg ikke kunne italiensk så trodde jeg at det bare var et ord.
‘Che schifo’, uttales ké skifåååå og betyr æsj/fytte rakkern. En av drømmene mine var nemmelig å åpne en italiensk restaurant i Norge og kalle den Che schifo! Jeg tror ikke at det ville komme så mange italienske kunder….men det er jo en annen sak siden det aldri ble noe av akkurat den drømmen. Drømmen endte med at jeg åpnet restauranten her i Italia, rettere sagt i Liguria og navnet på restauranten var La Lampara som er lykten som blir brukt npr man fisker ansjos, litt sånn som lykten man bruker for å fange krabber i Norge.
Vel, det var ikke lett i starten siden det var få italienere som kunne engelsk på den tiden. Det positive med å ikke kunne et språk npr man bor der og er nødt til å gjøre seg forstått på en eller annen måte er at man setter fantasien i sving. Selv om det Jan bli mange misforståelser underveis.
En av de mange tabbene var da skulle bestille en kopp espresso og et glass vann.
‘Un caffè e un bicchiere d’acqua dal gabinetto ‘
Nå har det seg at i starten syntes jeg at mange av ordene lignet på hverandre derfor sier det jo seg selv at det ble mange misforståelser.
Gabinetto betyr selve doen på på toalettet mens jeg ønsket vann fra springen. Springen heter ‘rubinetto’på italiensk.
Barmannen så litt rart på meg og serverte meg en kopp kaffe …og et glass vann…..selv i dag håper at vannet som jeg fikk servert var fra springen og ikke fra doen!
Dette var som sagt bare en bommert i en hel drøss med andre misforståelser. Men det var ikke bare språket som var et problem. Hvordan man kledde seg var også utrolig viktig på den tiden, inkludert skoene som er noe av det første en italiener ser på for å skjønne hvem du er og gjerne hvor du kommer fra.
For meg var ikke klær så viktige på den tiden eller rettere sagt så var de jo det men jeg brukte nok klær som en slags «protest» fra miljøet hvor jeg vokst opp.
Her forleden tok jeg frem gamle bilder og først nå ser jeg hvorfor egentlig så mange italienere reagerte på hvordan jeg kledde meg. Jeg må jo flire når jeg ser at jeg sitter i «grilldress» og strikker mens jeg venter på bussen.
Etterhvert som tiden gikk skjønte jeg jo mere italiensk men jeg må samtidig innrømme at noen ganger skulle jeg ønsket at jeg ikke alltid skjønte hva som ble sagt !
Italia var og er fremdeles et mannsdominerende land som gjør at jeg reagere på ting og tang som blir sagt eller oppleve.
En av de tingene jeg reagerte på var hvordan jenter og kvinner ble «dømt» etter utseende og hvordan de var.
Man fikk et slags «stempel». Var man pen var det akseptert at man også var uvennelig/ekkel. Om man var «stygg» var man akseptert hvis man var vennlig/hyggelig og morsom.
Selvsagt fikk jeg også mitt stempel som var ‘Synd at hun ikke kler seg ordentlig siden hun kunne vært søt’
Bella ma antipatica!
Brutta ma simpatica!
Peccato che non si veste bene visto che potrebbe essere carina!
Da jeg så dette bildet her forleden fikk jeg latterkrampe sammtidig så gikk det et lys opp for meg.
Jeg bodde i en liten italiensk by hvor det omtrent ikke var utlendinger og moten dette året var mørk grå, lys grå og rødt.
Jeg husker det som om det var i går, alle gikk i de samme fargene og gjerne i den samme stilen nesten som om det skulle vært «uniformer». Mens jeg….jeg gikk altså med grilldressen min og noen ganger barbeint….som var enda værre for italienere enn grilldress!
Siden det var en liten by så visste alt om alle pluss litt til……bortsett fra meg da. Derfor var det nok ekstra innteresant for innbyggerene å ha et nytt samtaleemne mens de funderte på hva i all verden en blond norsk pike gjorde der…og det helt alene!
Jeg har opplevd mange morsomme og andre mindre morsomme situasjoner og misforståelser mens jeg har bodd her i alle disse årene.
Til deg som studerer italiensk vil jeg anbefale deg å ikke hekte deg så mye opp i grammatikken og heller lære deg så mange ord som mulig.
En italiener vil alltid være glad om du prøver å snakke og gjøre deg forståelig, selv om det er mange grammatiske feil.
Om man kan gramatikken kan det ende med at man blir stående å tenke…og tenke på hvordan man sier det riktig. Til slutt blir man stående der stum som en østers i «redsel» for å feile.
Den italienske grammatikken er såpass vanskelig at selv de fleste italienere bommer på grammatikken. Det de ikke bommer på er klær og sko selv om det har skjedd mange forandringer i løpet av disse 40 årene.
I dag er det nesten akseptert at man kler seg i grilldress og «tøfler»
P.S. Det er 2 plasser ledige på turen min til Liguria som jeg arrangerer i mai. 9-13.05 Her vil du få høre mere om livet i Italia og vi vil bli godt motatt på de forskjellige stedene som vi reiser innom som ligger utenom den «vanlige turisstrømmen»
❤️
Artig å lese, Caroline – du var tøff som kom deg over bøygen og ble nesten fullbefaren italiener! Har selv opplevd å havne i utlandet med dårlige språkkunnskaper – først i Sveits som student på 70-tallet og så i Frankrike for 16-17 år siden. Hadde dårlige karakterer i både tysk og fransk fra gymnaset, så det ble mye frustrasjon og språklige forvirringer, men det går seg jo til etter hvert. Var nok enklere med tysk da jeg var i begynnelsen av 20-årene enn fransk i midten av 50-årene….
Hehehe,Ja, Det er ikke bare bare og nå som jeg begynner å dra på årene synes jeg at jeg har begynt å rote færlt både på norsk og italiensk. ????