Piemonte, Santuario di Vicoforte.

Ut på tur aldri sur, det går det ann å være sur når du reiser til Santuario di Vicoforte

Piemonte, Santuario di Vicoforte.

 

Det er kanskje ikke så rart heller….med deeeen lunsjen og deeeet landskapet, og deeeeen kirken. Det som er så utroliger er at det……

alltid er noe nytt man oppdager selv etter mange år i Italia. Ja faktisk etter hele 30 år. Ikke for det….. selv Maurizio som er italiensk kjente ikke til disse «hemmelige» stedene. Når vi ikke må til Lavagna for å passe svigerfar…og hvis ikke Genoa som er fotballklubben som står Maurizio’s hjerte svært nært…Ja, faktisk har jeg en liten mistanke….at den står nærmere enn meg, i hvertfall når det er fotballkamp ! Denne lørdagen var det hverken fotballkamp eller svigerfar….så da dro vi alle tre på oppdagelsesferd. Ikke misforstå, det var ikke Thomas som var den tredje, men Stella som er hunden vår !

image

Alle som er hundeeiere vet at man blir litt «små skrullete» av å ha hund. Eller er det de som ikke har hund som blir litt småskrullete etterhvert som årene går….uten hund ! Nok om det…oppdagelsturen vår var i Piemonte, men ikke akkurat der hvor det strømmer på av turister. Selv om på denne tiden av året er det smått med turister i Piemonte…og i hvertfall der vi var.

image

Det er merkelig hvordan man «tror» forskjellige steder er….og hvor gledelig overrasket man blir når man «finner» noe man ikke hadde drømt om….som denne kirken. Vi så den fra veien der den tronet på toppen av en ås. Når du får øye på den er det nesten umulig å ikke se nøyere på den, selv om du egentlig skal en annen vei. Og jeg anbefaler deg, nei foresten jeg befaler deg å komme innom her…mens du er på vei til havet. For dette ligger like ved fjellovergangene til Liguria. Nysgjerrige som vi er ble det til at vi tok av for å se litt nærmere på dette stedet….selv om vi også egentlig skulle en annen vei.

image

Og jeg kan love deg at det er jeg virkelig glad for at vi gjorde. Vi stoppet bilen på en parkeringsplass hvor denne slakteren hadde butikken sin på bussholdeplassen.

Det var arkader av murstein rundt hele plassen til Domkirken med butikker, apotek og barer. Det er ca 3520 innbyggere i denne lille byen. Men det kan bli fullt opp siden det kommer Pilgrimmer fra hele verden hit. Men kommer du hit på denne tiden av året slipper du å albue deg frem i folkemengder…..får å seeee.

Jeg fikk følelsen av å kommet tilbake i tiden der vi gikk, noe som egentlig skjer meg ganske ofte her i Piemonte. Mellom arkadene kunne vi beundre domkirken med sin majestetiske stolthet.

image

Vi hadde hørt om dette stedet, men jeg ante ikke hva som ventet oss innenfor disse mursteinsfasadene med de fire gotiske tårnene.

Da jeg kom inn i kirken ble jeg bare stående å måpe….det er noe av det peneste jeg har sett. Dette er den største ovale kuppelen i verden. Den er nesten like stor som en fotballbane. Alle dekorasjonene som er malt er dedikert til Jomfru Maria og hennes liv, som har en viktig rolle i den katolske tro. Det er over 6000 quadrat meter som er blitt dekorert, så ta deg god tid når du kommer hit.

Jeg kunne ha stått der i timesvis og bare sett og sett, det er sjelden at man kommer inn i en så lys kirke. Jeg fikk nesten følelsen av at det var blitt dekorert i vår tid med disse delikate, lyse og sarte fargergene. Tenk på de som stod å malte heeeelt der oppe i «himmelrike», det er faktisk 74 meter høyt under «taket» Mange kirker er mørke, mystiske og noen er triste, og det hjelper ikke selv om det bugner over av historie, gull, marmor, albastia, elfenben og hvem vet hva. Men er det ikke bedre å komme inn i en kirke hvor lyset er hovedelementet. Jeg synes at det skal lysne sinnet, ikke tynge det ned når man kommer inn i Gud’s hus. Her får man en følelse av luft, ro og glede, det var iallefall det som skjedde med meg da jeg kom inn.

Det tok lang tid å bygge denne kirken, det hele begynte rundt 1500 da datteren til en fortningsmann overtalte faren til å sette opp en støtte med bilde av Jomfru Maria og barnet. Hun mente at denne støtten ville hjelpe farens foretning med å «få litt fart i sakene». En gang da det var jakt ble dette bildet truffet ved et uhell av en kule fra en av jegerens gevær. Det heter seg at da begynte Jomfru Maria på bildet å blø, dette ble kjent langveis og det kom pilegrimer fra Frankrike, Spania, Sveits og Nederland hit. Byggingen av kirken begynte i 1596 og ble ikke ferdig før i 1884. Kongefamilien bestemte at de ville begraves her, men med tiden falt valget på Superga i Torino da den begynte å ta form. Du kan fremdeles se det orgianale bildet av Jomfru Maria med barnet som startet det hele, i midten av kirken.

Har du noen synder liggende på «kammerset» kan du bli «kvitt» dem her. Du kan selv velge hvem du vil fortelle dem til siden navnene på prestene står skrevet på en lapp på døren. Og du kommer ikke til å gå inn feil dør siden det står tydelig skrevet på «din» dør, «Den skyldige» Jeg fikk nesten lyst til å gå inn for første gang i mitt liv. Jeg har alltid kritisert den Katolske kirke med dette at du kan «lette» din skyldfølelse med at du forteller det til presten som vil si at du er unnskyldt, for at du dansende kan hoppe ut igjen med den beste samvittighet. Jeg mener at det er litt for lett å bli kvitt skyldfølelsen sin på den måten, men kanskje det ikke er så dumt allikavel. Noen ganger er det annderledes å si ting høyt i stedenfor å tenke dem…..kanskje som å gå til en Psykolog ?

Helt innerst i kirken står alteret, hvor gudstjenesten blir holdt.

image

Ble du like stum og imponert som jeg ble ?

❤️

Hvis du tror at det ikke ble noen lunsj på oss etter dette……..da får du tro om igjen ! Her skal du få en «smakebit» Jeg ble nesten hellig av den også !

For ikke å snakke om da vi kom ned i kjelleren til det «aller helligste»

Men det skal jeg fortelle deg om en annen gang.

Uff, men jeg holdt jo nesten på å glemme å fortelle deg hva denne «hemmelige» kirken heter !

Santuario di Vicoforte.

https://carolinesgourmet.no/en-smakbit-av-utpaturaldrisur/

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

0 hendelser på “Piemonte, Santuario di Vicoforte.”

  1. Anne Danielsen

    Så gøy å oppdage skjulte perler, selv etter så mange år! Gleder meg til å lese mer om lunsjen, den så bare digg ut:)

    1. Ja det er så mange steder som ikke er kjente enda for oss som bor her, for ikke å snakke om en turist som har dårlig tid.

  2. Tilbakeping: En «smakbit» av «Utpåturaldrisur» – Carolines Gourmet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Rull til toppen