Et av de første smørbrødene jeg spiste da jeg kom til Italia for 30 år siden var Toast. Men jeg har aldri smakt så gode som disse i Torino.
Jeg begynner jo å dra litt på åra, eller det høres kanskje bedre ut om jeg skriver eldre? Men jeg kan altså ikke huske at vi lage toast i Norge, vi lagde vel heller ostebrød. Og vi brukte brødristeren for å riste brød som vi etterpå kanskje la på en skive ost og litt kokt skinke. Mens her blir osten og skinken lagt mellom to skiver av “pane in cassetta” for så å forsvinne “neddi” brødristeren. Ut kommer ristet brød med smeltet ost og en lun kokt skinke mellom to sprø myke skiver brød.
Fortsett å les, for helt nederst hvisker jeg deg hvordan jeg lager min.
Så hvis du ikke gidder å lese hvor du kan finne en av de beste toasten i Torino, og alt det tøve som jeg skriver…….skyv fingeren fort nedover…og vips kommer du til min toast. Men se først hvordan du servere den, du deler den i to, for de er store!
Det høres rart ut, men en av mine favoritter finner du i en bar like ved togstasjonen Porta Nouva. Jeg pleier å holde meg litt på avstand ved togstasjonene. Mange lommetyver, triste og litt snuskete barer. Første gangen jeg kom til Torino for 5 år siden ante jeg ikke hvor sentrum, hovedgater, plasser, markede og alt det flotte Torino har å by på var. Jeg hadde tatt toget fra Lavagna, en liten kystby på den italienske rivieraen 30 km syd for Genova. Da jeg gikk av toget i Torino spurte hvor jeg skulle gå for å komme til Via Roma som er den første hovedgater man kommer til fra stasjonen, med mange flotte butikker. Jeg var litt sulten og gikk forbi denne baren mens jeg kikket inn.
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gikk inn. Kanskje det var det siste vinduet som fanget min oppmerksomhet!
De beste visittkortetene er vinduutstillinger!
Jeg tittet nærmere på dem, og fikk en følelse av at denne byen ville falle meg i SMAK. Se på disse kakene a!
Man kan jo ikke bare gå forbi et slikt sted! Da jeg kom inn så jeg at aperitiffen allerde var begynt med en rik og delikat buffet.
Men som sagt det var litt tidlig med et glass vin og siden jeg ikke er så begeistret for “Crodino” En klassisk italiensk alkoholfri aperitiff, men spør du meg synes jeg det smaker ørevoks ( har aldri smakt det, men jeg kan tenke meg at det smaker sånn). Så jeg bestemte meg for en kjedelig litt tørr toast som jeg var vant til. Kanskje litt for streng mot meg selv av og til ? Men hva fikk jeg servert………..Den beste toasten jeg noen gang har smakt. Hvis jeg er i byen pleier jeg alltid å dra innom her for en cappuccino og briosce, de har nesten 20 forskjellige typer briosce den ene bedre enn den andre. Eller rett og slett en toast for en lett lunsj, helst sammen med Maurizio.
Roma Giá Talamone
Piazza Carlo Felice 36 Torino
Hvis du kommer fra stasjonen ligger det en annen bar 50 m før dette stedet med nesten det samme navnet den er mye mindre, og det er altså ikke denne. Så vær våken, gjør som meg titt opp, rundt og i vinduene.
Før jeg fortsetter å dra han med for å vise han nye smug og bakgårder som jeg stadig oppdager her. Man blir flinkere til å observere med alderen. Rusle rundt, titte rundt hjørner og se opp på alle husfasader, kirker, trær osv. osv. Alle disse svære treportene som finnes i nesten alle leiegårdene som åpner seg for at beboerne skal få parkert bilene sine i bakgårdene. Er du heldig kan du få et lite glimt inne i de “helligste gemakkene”
Hvem bodde her, kanskje en familie med en streng far som jobbet hele døgnet og en mor som deltok i alle veledighetsselskaper, og datteren? Hun satt ved vinduet hele dagen å så på alle ungene til tjenerene som lo, lekte og løp rundt mens de sprutet vann på hverandre fra vaskebaljene hvor mødrene deres vasket tøyet til Antonietta, nede i bakgården. For piken i vinduet het Antonietta og hun fikk ikke lov til å leke med dem av moren og faren sin, det passet seg jo ikke. Og hvis hun skitnet til den lyseblå blondekjolen sin så måtte de jo vaske enda mere der nede. Hun ventet og ventet. Men den som venter, venter ikke forgjeves tenkte hun da begynte på pianoundervisning……..tror dere at hun forelsket seg i pianolæreren? Neiiii… i sønnen til gartneren. Han kom opp hver gang hun hadde pianotrioer og satte en vase med de mest fargerike og duftene blomster hun hadde sett og luktet. For å gjøre en lang historie kort, de gifte seg til slutt da han var blitt en berømt pianist og Antonietta hadde sittet og grått foran vinduet i 8 måneder mens Osvaldo var i Amerika på turnee. For det var Osvald sønnen til gartneren het. Etter giftemålet fortsatte de å spille sammen mens de fikk en datter som løp nede i bakgården med alle de andre ungene mens de sprutet vann på hverandre med vannslangen som de hadde “lånt” av farfar, som stelte med stor omsorg plantene som om han skulle vært gartner.
Uff, dette begynner kanskje å bli litt for langt og kjedelig, men jeg må jo fortelle dere hvordan det gikk til slutt!
Antonietta og Osvaldo startet en musikkbarnehage i dette huset.
Dette er bakgården til en presteskole. Du får en følelse av stillhet og ro når du kommer inn hit. Kunne nesten ha tenkt meg å bli prest selv hvis jeg fikk studert HER, men de er som sagt ikke så veldig begeistret for kvinnelige prester i den Katolske kirken.
Hvis du har klart å karre deg helt hit ned er du kanskje blitt litt sulten? Lag en toast da vel!
Du trenger en vikingloff. Jeg pleier å kjøpe en halv, skjærer den opp i skiver og legger de i en plastpose i fryser’n.
Ta to skiver brød. Legg et par skiver med Gauda på den ene, og rikelig med kokt skinke oppå. Klask skivene sammen og ned i brødristeren med dem. Har du ikke brødrister til toast har du kanskje en sånn elektrisk greie til varme smørbrød? Har du ikke det heller så sett en tørr stekepanne på middelsvarme, og stek toasten 2-3 min på hver side.
Tips: Hold en klump med smør i litt aluminiumsfolie og smør sidene av toasten med en gang den er ferdigstekt. Som når du smører skiene dine om vinteren. Smøret vil smelte fort og toasten blir enda mere sofistikert.
Toasten i Torino blir laget uten skorpe!
Men siden jeg er “oppvokst” i Liguria synes jeg det er litt bortkastet å skjøre den bort, og jeg har mer enn nok av hjemmelaget strøkavring!
Benvenuti a Torino.
