Søndagslunsj mellom Langhe og Monferrato

I Norge spiser man søndagsmiddag, mens her i Italia er det søndagslunsjen det er snakk om. Denne restauranten har gått fra generasjon til generasjon gjennom årenes løp. Nå er det bestemor på 85 som er ansvarlig ute på kjøkkenet sammen ….

med niesen sin. Du ser kanskje for deg en krokete sliten gammel dame ? Da får du tro om igjen! Jeg møtte en glad, sprudlende og stolt dame etter at alle gjestene hadde gått. Hun står fremdeles på kjøkkenet over grytene sine mens hun kontrollere at alt er som det skal være. Niesen hennes har gått på kokkeskole for å kunne ta over, mens Carla selv har “bare” lært av livets skole med sin mor og bestemor som lærernmestere. Det er utrolig mange nye teknikker og fremgangsmåter innen matlagingen, men hvis du mangler kjærligheten for det du lager, og grunnbasisen som er den tradisjonelle matlagingen kan det være som å jobbe i en såpeboble. Den har lett for å sprekke! Og vi har masse å lære av “de gamle” som vi har glemt å få med oss i alt dette hastværket som vi har for å komme frem….frem til hvor? Selv Carla fortalte at hun fremdeles har ting å lære, og niesen hennes lærer henne triksene hun selv lærte fra kokkeskolen. Det er når du tror at du kan alt og ikke er innteresert i andres synspunkter og råd at livet blir trist. Det er som å ville slutte å leke hvis du ikke vil fortsette å lære.

Noen venner av oss kom på besøk en weekend så da hadde vi en skikkelig god unnskyldning til å dra på oppdagelsestur i Piemonte. Vi “havnet” rundt Asti, eller rettere sagt mellom Le Langhe e Monferrato. Der hvor de produserer vinen Barbera.

Været kunne ikke ha vært bedre med sol og noen godlynnete skyer hist og pist. Det var ikke den intense trykkende fuktige varmen som det var for et par uker siden. Ja, hva kan jeg si “Et rett og slett perfekt søndagslunsjvær!”

Og som det seg hører og bør trenger man alltid noe informasjon når man roter seg litt bort. Det er når man roter seg bort at man finner ting og tang som man ikke ellers hadde funnet. Man kommer i snakk med mennesker som man ellers aldri hadde møtt. Men nå rotet vi oss bort litt for mye derfor stoppet for å spørre om veien.

Her møtte vi Renato som presenterte seg som den pensjonerte postmannen i byen. Han forklarte oss veien og sa at vi skulle hilse fra han. Han sa at hvis de kom med noen kommentarer om at han var litt av en luring skulle vi svare at det hadde han da alltid vært og at det skulle han fortsette med å være!

Til slutt kom vi altså til “La Violetta” eller rettere sagt til Carla og hele hennes familie. Å komme inn døren der var som å komme hjem til dem.

Maurizio hadde allerede bestilt bord da vi reiste fra Torino. Bordet som var blitt reservert var i det lille rommet du ser helt innerst. Det var to bord der som kunne romme tilsammen 10 mennesker. Hadde dette vært et moderne sted ville det vel vært VIP rommet?

Siden det var en utrolig vakker dag med frisk luft spurte vi om det var mulig å få sitte ute på terassen.

Også begynte søndagslunsjen. Vi bestilte en vin fra en liten by som vi hadde tenkt å dra til etterpå, men den var desverre så god at vi måtte bestille to flasker!!!!

Til forett spurte vi om det gikk ann å smake litt på alt. ” Antipasto misto”  Det var den klassiske “Vitello tonnato” ( hvis du vil se på min oppskrift finner du den her i bloggen) “Carne crudo” ( rått oksekjøtt hakket med kniv med sommertrøflene) “Terrina di pollo e verdure” (en aspik med kylling og sesongens grønnsaker). Jeg pleier ikke å være så glad i aspik da geleén av og til smaker som plastik, det er sjelden at den blir laget på hjemmelaget kraft fra okse, kylling og grønnsaker” som her. Derfor må du ikke gå herfra før du har smakt den. Den fikk meg faktisk til å tenke på delikatesseforetningen “Else Andersen”som lå i enden av Frognerveien nær Soliplass for mange mange år siden. Og til slutt……..en liten rull av “Peperone arrostito con tonno e acciughe” ( grillet paprika som var fylt med en krem av tunfisk, salte ansjoser og kapers) Tenker du kanskje på kremen til “Vitello tonnato”? Denne var litt fastere i fisken og helt nyyyyydelig.

Trodde du forrettene var ferdige her? Neeps for til slutt ble det servert en grønnsaksflan med tomatsaus.

Ahhh……..du er vel klar over at jeg smaker på alt dette for din skyld? Men du behøver ikke å føle deg skyldig……før jeg stiller meg på vekten!

Ja, da var vi ferdige med forettene, så da kan vi “bare” fortsette med pastarettene som kommer før hovedrettene!!!

Valget falt på hjemmelagete ravioli med kjøttfyll servert med smeltet smør og salvia. Dette er den beste måten å få dem servert, for å kjenne alle smakene som gjemmer seg inne i “Angiolottiene” som de heter her i Piemonte. Vi valgte også gnocchi som er laget av poteter, mel og salt som ble servert med en ragù av salsiccia ” som er en grovmalt fersk kjøttpølse, laget av svinekjøtt. Begge to var veldig gode, men jeg holder en knapp på “angnolotti”

Jeg måtte nesten løfte litt på “skinka” før hovedrettene tok entreé. Jeg lurte på om jeg hadde drukket litt for mye vin eller om jeg så syner, for se hva jeg fikk øye på over den andre siden av veien.

Til og med moren min hadde ikke blitt redd for denne kuen. Har jeg foresten fortalt deg den eneste gangen jeg så moren min løpe helsike fort……med kuer galopperende etter seg? Det tar vi en annen gang, men bare jeg tenker på det begynner tårene mine å trille……av latter. Ikke for det, jeg lo ikke noe særlig der jeg hang etter armen hennes mens vi hylende kom oss ut på veien og ble “reddet” av bussen som skulle ned til bygda! Mon tro om disse som har satt en falsk ku i naturlig størrelse under et tre har vært med på noe lignende!

Hovedrett

Utbenet fasan fylt med grønnsaksfarsje, servert med smørstekte squash og gulrotter.

Det er kanskje liten vits å komentare dette? Du kan jo se at dette er hjemmelaget mat, laget med kjærlighet. Utrolig godt uten noe jåleri med pynting og dandering.

Til dessert valgte jeg en hjemmelaget iskrem, jeg kunne kjenne iskrystallene som danner seg når du lager iskrem med fersk frukt uten andre ingredienter enn egg, sukker, fløte og frukt. Det samme skjedde i restauranten min når jeg laget iskrem. Mens Maurizio valgte fersken som lå og badet i en lokal søt vin som heter Moscato.

Etter en deilig kaffe for å få oss tilbake til virkeligheten ble vi servert en “amazza caffé” som betyr “ta kverken på kaffen”

En tusen takk til Carla, Carlo og Silvana for en profesjonell og hjertelig mottakelse.

Violetta

Calamandrana, Via Valle S. Giovanni 1. Tel. 0141 769011

Her kan du lese om hvordan jeg prøvde å herme etter de fylte Paprikarullene som vi fikk servert som forrett.

❤