Det er søndag, det er strålende sol og isende kaldt med de vakre snekledde alpene i bakgrunnen, akkurat som kulisser på et teater. Dette er den gamle broen som går over Poelven og som dele San Mauro Torinese i to. En frisk morgentur for å lufte både meg selv og hunden Stella.
Det har vært oransje sone her i Piemonte i går og i dag. Mens på torsdag og fredag var det gult og man kunne reise utenfor kommunens grenser. Jeg tok meg en tur opp til kirken Superga som ruver over Torino, for å beundre solnedgangen og for å få litt luft under armene. Jeg trengte virkelig både luften under armene og solnedgangen siden det begynner å være vanskelig å være positiv og se lyst på fremtiden. Humøret går som sagt i en berg og dalbane og akkurat nå har banen vært på bånn.
Det har sikkert ikke hjulpet noe særlig at jeg leser en bok som heter ‘Et lite liv’.
Boken er godt skrevet, det er ikke det. Det er bare det at jeg har så alt for lett å leve meg inn i romaner, til tider har jeg nesten vanskeligheter å skille mellom fantasi og virkelighet når jeg legger en bok fra meg. Derfor er nok ikke dette den ideale boken å lese i disse tidene!
Men når man først har startet å lese en roman må man jo lese den ferdig og nå er jeg nesten ferdig, heldigvis, selv om det også er litt trist siden det er en virkelig god roman.
Du skulle bare ha sett meg da jeg en periode leste Ann Tyler som gjerne skriver om kvinner som bryter ut fra hverdagens frustrasjon og kjedsomhet.
Hvis jeg tenker meg om så er det egentlig bare bra at du ikke så meg siden jeg hørtes ut som en skikkelig frustrert husmor i sin værste overgangsalderen. Men nok om det.
I morgen blir Piemonte igjen gult men jeg glemte visst å fortelle deg at det var rødt på tirsdag og torsdag!
Er det rart at man blir forvirret? Jeg må nesten skrive en timeplan for å vite hvor og når man kan bevege meg ute.
Hver farge har sine egne regler og for å være helt ærlig så går jeg litt virrvarr i alle fargene og reglene samtidig som jeg fremdeles oppdager regler jeg ikke visste om.
I dag var det altså oransje som betyr at alle butikkene hadde lov å være åpne men man har ikke lov til å reise utenfor kommunenes grenser om ikke kommunen har mindre enn 5000 innbyggere, da har man lov til å kjøre i en omkrets på 30 km.
San Mauro er en liten kommune som ligger 7 km fra sentrum av Torino, det er 18000 innbyggere, derfor må vi holde oss her….akkurat som alle andre og det kan bli ganske folksomt om ettermiddagen på den gamle broen.
Ja, hvis man da ikke jogger eller sykler…for da har man lov til å bevege seg fritt fra de forskjellige kommunene samtidig som det ikke er obligatorisk med munnbind for de.
San Mauro Torinese er et lite koselig sted med denne gamle broen som deler stedet i to. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stoppet opp for å ta bilder av elven mens den speiler seg, med alpene i horisonten og med spiret til ‘La mole Antonelliana’ som ligger i sentrum av Torino. Hvis du ser nøye på bildet så vil du nok få øye på det.
Men som sagt med oransje sone er det folksomt på broen og i parken, derfor bestemte vi oss for å bryte reglene for aller første gang siden mars!
Vi visste jo at vi ikke skulle gjøre det, vi hadde ikke noen god grunn eller unnskyldning for å gjøre det. Bortsett fra at vi skulle lufte hunden vår Stella i en park som ligger 300 meter fra kommunens grense for å slippe å skremme vettet av folk. Det har seg nemelig sånn at hun ikke er helt i form samtidig som at hun er gammel….og er blitt en sur «kjerring som blir vanskeligere og vanskeligere å ha med ut på tur blant tobeinte og firbeinte. Hun ser også dårlig og derfor tror hun at hun ser farer også der det ikke finnes. Hun reiser busten og bjeffer iltert. Kanskje hun også har lest romanene til Ann Tyler?
Ikke akkurat den perfekte kombinasjonen for en rolig søndagstur. Jeg prøver å gå tur tidlig om morgenen eller når jeg vet at de fleste italienerene sitter med beina under bordet for å nyte søndagslunsjen.
Men klokken tre en søndagsettermiddag når vi er i oransje sone er det nesten som om «burene» har åpnet portene, alle skal ut på tur for å synke maten.
Derfor satte vi oss i bilen for å bryte reglene for første gang…og selvsagt ble vi stoppet.
Det hadde kunnet kostet oss dyrt…boten er €400 pr. person.
Stella bjeffet iltert som en stukket gris da vi ble vinket inn til siden av trafikkpolitiet og jeg begynte selvsagt å svette selv om det bare var to varmegrader!
Jeg begynner alltid å svette når jeg blir stoppet selv om jeg ikke har gjort noe galt så du kan jo tenke deg selv hvordan jeg så ut denne gangen da jeg visste at vi hadde gjort noe som vi ikke skulle ha gjort! Der satt jeg «lettere» hysterisk, svett og rød i toppen mens prøvde å roe ned en «stukket gris»
Heldigvis så ikke trafikkpolitiet hvor oppskjørta jeg var siden jeg hadde lue langt ned i pannen og munnbindet opp til øynene. Det var bare øynene mine som lyste.
Lyste og lyste fru Blom, jeg har bare to små glugger siden jeg har fått en allergisk reaksjon som gjør at jeg har hovnet opp rundt øynene.
– Hvor har dere tenkt dere?
– Nja…vi skal lufte hunden.
– Bor dere i Torino? ( trafikkpolitiet var fra komunen i San Mauro men som altså stod 100 meter etter kommunegrensen )
– Nei, vi gjorde jo ikke det, vi skulle «bare» lufte hunden!
– Sertifikat, vognkort og forsikring sa trafikkpolitiet med en streng mine mens Stella ble mere og mere tissetrengt og forbanna mens hun bjeffet iltert på den skumle mannen i uniform.
Etter at alt var kontrollert fikk vi streng beskjed om å snu bilen og kjøre tilbake der vi kom fra. Det eneste problemet var at vi måtte snu på dobbel stripe i veiebanen men det var jo trafikkpolitet som hadde sagt at vi måtte snu med en gang.
Folk er blitt frustrerte, sinte og de fleste har gått lei av alle disse på og av reglene og derfor er det også flere og flere som ikke følger reglene, akkurat som vi gjorde. For vi var jo selvsagt skyldige, vi skulle jo ikke ha dratt over grensen.
Vi kjørte som sagt lydige tilbake og etter at Stella hadde tisset tok jeg en titt i klesbutikken som stod på parkeringsplassen.
Er ikke disse små bilene helt herlige? En liten klesbutikk på fire hjul som alltid stopper her i San Mauro på søndager. I dag hadde de til og med startet med salg. De har ikke prøverom men eieren stiller opp et speil sånn at du kan se om fargen passer deg og med fantasien kan du «se» hvordan klærne passer.
Og skulle du være så uheldig å oppdage at de ikke passer når du prøver hjemme hos deg selv….så er det bare å bytte…neste søndag.
Siden vi hadde vært på farten hele dagen ble kveldens middag pølse i brød. Noe jeg kanskje skulle ha droppet tenkte jeg etterpå da jeg så at kjolen som jeg hadde kjøpt satt akkurat som et pøleskinn.
Jeg fortrekker å vise deg bildet av pølsen istedenfor meg i pølseskinnet!
❤️
Ja, dere har det tøft.
Her lurer regjeringen på om de skal innføre portforbud. Du store alpakka, for ett opprop fra folk. Dette hadde vi kanskje sluppet, hvis alle hadde fulgt reglene med munnbind, avstand osv. Testing av folk som kommer fra røde land, både fly og båt. Det må vi ikke, men på Gardermoen har de startet. Litt sent. Også med karatene hotell. Litt sent, etter min mening.
Godt det har kommet vaksine nå, så håper vi på at alle får den to ganger.
Fortsatt God uke Caroline <3
Klem fra Wenche, her snør det ganske godt nå.