Følg meg!

Piemonte e Beppino Occelli

I de siste årene har det vært stor snakk om viner fra Piemonte i Norge, det mange ikke vet er at her…

Piemonte e Beppino Occelli

I de siste årene har det vært stor snakk om viner fra Piemonte i Norge, det mange ikke vet er at her lages også en av verdens beste oster……

Det er ikke tall på hvor mange priser ostene og smøret til Beppino Occelli har vunnet, noe man godt skjønner når Luca kommer i mot oss med et stort smil. Han lyser av stolthet mens han holder døren opp for oss inn til ostebutikken. Her får du kjøpt alle de forskjellige ostene som Beppino Occelli produserer.

Vi reiste fra Torino tidlig en søndag morgen i april. Vanligvis pleier vi å sove litt lenger på søndagene men i dag hadde vi bestemt for oss å besøke denne bittelille borgen som er selveste paradiset for alle osteelskere. Her er det også en bitteliten restaurant, et hotell og en mølle. Møllen er fra Napoleons tid ( 1802 ) og som er blitt restaurert etter alle kunstens regler.

Det tar sin tid å kjøre dit fra Torino….det var deffå vi sto opp så tidlig åsså !!! Men jeg kan love deg på at vi ikke angret hverken på at vi stod tidlig opp eller at det tok sin tid å kjøre hit. Vi kjørte et godt stykke på motorveien før vi tok av for å fortsette på den gamle riksveien hvor vi ble mottatt av myke grønne daler og enger.

Trærne stod i full blomst, gresset og jordene var irrgrønne, det var en vakker vårdag.

Markkblomstene med sine duse delikate farger fikk meg til å puste dypt inn mens jeg nøt synet og duftene i fulle drag.

Veien var ganske så svingete mens vi “klatret” oppover i fjellet med bilen. Dette stedet ligger nemmelig på 1000 m.oh. Derfor er det seteoster vi skulle få smake på. Fargene begynte å forsvinne etterhvert som vi kom høyere, her hadde trærne så smått startet med blomstringen og det var noen grønne gressklatter her og der.

Inne i butikken forklarte og viste Luca oss de forskjellige typene ostene som de produserer. For ikke å glemme smøret som også er deres store stolhet, det har også vunnet mange førstepriser rundt om i verden. Hele “hemmeligheten” med at det er så fløyelsmykt og godt er at her bli smøret laget av fløte og derfor er det nesten som å spise en krem. ( vanligvis blir det italienske smøret laget på en hel annen måte enn det norske smøret ) En blings grovbrød med smør fra Beppino Occelli og noen saltflak gjør meg glad. Her i Italia lages det ikke salt smør, noen ganger synes jeg at det av og til kan bli litt “flatt” i smaken. Kanskje fordi jeg er vokst opp med det norske meierismøret….som nesten alltid er salt ? Egentlig synes jo også italienerene at smør og salt passer sammen, det er derfor de mange ganger legger en salt ansjos på toppen av smøret istedenfor flaksalt. Akkurat slik som vi fikk servert i forretten, en kombinasjon som jeg egentlig ikke er så overbegeistret for siden jeg ikke har så veldig nært forhold til salte ansjoser. Selv om jeg bruker salte ansjoser i mange av mine retter er det annderledes å spise dem akkurat sånn som de er….Men tro det eller ei, jeg begynner faktisk å like en bit med brød, smør og en ansjos….hvis jeg da kan “skylle” det hele ned med et glass kald hvitvin. I butikken var det ingen salt ansjos som ventet på oss men disse herlige ostene som smelter i munnen selv om det var snakk om faste oster.

Den ene er lagret i kastanjeblader, som er min favoritt. Kastanjebladene kommer fra skogen som innringer denne lille borgen. Med hjelp av en “støvsuger” ( omvendt fra en støvsuger !) blåser de bladene ned fra trærne. Bladene blir plukket for hånd og sanket i poser som blir brakt til ostekjelleren hvor de omringer ostene akkurat som en dyne. Du kan spise disse kastanjebladene siden de er blitt renset på forhånd. Den andre osten var modnet på druekjerner som knepper lystig i munnen mens du nyter den dype smaken av seterost som har ligget å modnet seg på druene. Den siste osten vi smakte på ble laget da Italia fylte 150 år. Derfor er denne osten som kommer fra nord Italia dekket med kandiserte frukter som kommer fra syd Italia, det hele dynket med en 6 år gammel grappa som kommer fra midt Italia. Så her har du hele Italia samlet i et stykke ost, akkurat som da Italia ble samlet til et land. Det er ikke tilfeldig at det på midten av osten er kandiserte fiken, det søteste, etter det treffer du på druene som er litt friskere i smaken for å avslutte det hele med en aprikos som frisker opp smaken. Smaken på osten forandrer seg også fra kjernen og utover mot skorpen i et perfekt harmoni med de forskjellige fruktene. Osten ser ut som en kake et helt “lite” kunstværk både for øye og gane. Tenk deg å ha en hel ost av denne midt på bordet, hjemmebakt focaccia du finner oppskriften min her :

Focaccia genovese

 

) en god salat og noen flasker Barbera fra Piemonte. Det kan da umulig gå galt, jeg er nesten bomsikker på at det kommer til å bli en glad, skravlende, tenkende og reflekterende smakfull aften i selskap med gode venner, familie eller kjente.

Mens du tenker på hvem du skal invitere til “kake”ostekvelden din tar jeg deg med på en tur ned i ostekjelleren. Det er her all osten blir lagret. Det er et perfekt sted for å lagre ost siden det er en naturlig kjeller/grotte i stein. Gjennom denne lille Borgen som heter Valcasotto renner det en liten elv, en elv som de har mulighet til å føre inn i ostekjelleren. Som du kanskje skjønner er denne borgen som et puslespill med alle de riktige brikkene for et fantastisk resultat.

Når de trenger mere fuktighet i ostekjelleren lar de noe av vannet fra elven renne inn i en steinvask som er i ostekjelleren. Fra vasken renner vannet gjennom “rør” laget av tre som har små hull på undersiden slik at vannet kan dryppe ned på stengulvet for å tilføye fuktigheten som trengs i kjelleren.

I denne kjelleren er alt laget av tre og stein, til og med skruene og spikeren er av tre. Ikke spør meg hvordan de kan bli laget av tre for akkurat deeet skjønner jeg ikke helt. Det er utrolig vakkert her, det er som å være tilbake i gamledager siden det virker som om tiden har fått stå stille.Etter at vi fikk på oss “regnfrakk”, plastsko og platthete var det akkurat som å komme inn til grotten til Aladin. “Dette er et ekte skattekammer fra naturen” sa Maurizio med stjerner i øynene da han steg eller nesten svevde over dørterskelen. Har jeg fortalt deg at mannen min er en ekte osteelsker ? Det hadde du iallefall skjønt hvis du hadde sett han der han stod helt stum med et lykkelig smil om munnen og salig i blikket.

Det var så mange oster på rad og rekke at det var nesten til å bli svimmel av. Her blir alt gjort for hånd uten noen som helst hjelp av maskiner.

Jo lengere vi kom inn i kjelleren jo eldre var ostene. En laberint av oster, hver og en med sin egen fantasi av muggdannelse på yttersiden.

Denne ostekjelleren tilhørte kongen i sin tid som hadde et jaktslott i nærheten. Det er ikke mulig å utvide produsenten av osten siden det bare er her i denne kjelleren hvor de kan modnes på denne naturlige måten i denne naturlige grotten/kjelleren blant tre, stein og høy.

Det danner seg mugg etterhvert som osten eldres selv om det ikke er snakk om så veldig gamle oster.

Det som er så spesielt med denne kjelleren er at muggen på osten som danner seg til slutt blir oransj, en knalloransj farge som gir dybde i osten. For er det noe jeg kan love deg så er det akkurat det….dybden i ostene som du finner her skal du lete lenge etter. Derfor vant de prisen som verdens beste ost for noen år siden.

Muggen som har dannet seg blir til slutt renset bort når den er ferdig modnet. Hver enkelt ost blir snudd for hånd en gang i uken av den samme personen som kontrollerer og duller med ostene som om de skulle vært hans egene barn. Trehyllene blir vasket for hver gang ostene blir snudd…alt for hånd. Så her skjønner du hvor mye kjærlighet denne osten får kjenne, noe som du får kjenne når du er så heldig å få smake den.

Etter ostekjelleren gikk vi opp til restauranten hvor vi ble godt mottatt av kokken selv og hvor vi fikk smake på gode lokale retter hvor ostene ofte er hovedingredienten.

Vi startet med å dele 2 forretter ( antipasti ) på fire, de hadde allerede delt dem på kjøkkenet for at vi ikke skulle begynne å krangle rundt bordet. Vi fikk servert lokal salami og hjemmebakt focaccia med oliven. Så var det den brødbitene med smør og en bit salt ansjos som jeg fortalte deg om i sted. Denne gangen ble ansjosfileen skylt ned med en slurk Barbaresco….ikke så dumt det gitt ! Det neste var en frisk salat av eple og stangselleri, selv om jeg egentlig ikke liker stangselleri smakte denne Salten utmerket, frisk i smaken som den var. Noe jeg egentlig “trengte” etter smøret og den salte ansjosen.  Til slutt var det lettsaltet sideflesk med noen dråper honning og knuste hasselnøtter.

Det var også to små lune paier, en med purre og “guanciale”, den andre med artiskokker og grønne skudd med en strek av aceto balsamico som grensevakt mellom de to paiene.

Etterpå hadde jeg valgte en terrina med en smeltet ost som lå oppe på lettstekt rødløk med en dasj eddik og på toppen av osten var det biter av stekt bacon. Denne terminen ble servert sammen med bakte poteter og smøret fra Beppino Uccelli. I godt selskap til disse rettene fortsatte vi å nyyyyte de edle dråpene av vinen Barbaresco ! ( ikke den værste lunsjen spør du meg !)

Maurizio spiste favoritt pastaen sin. Hjemmelagd eggpasta med smeltet smør og høvlet sort trøffelost. Dette er ekte sort trøffel fra Piemonte og ikke noe “hokuspokus” med kunstige “trøffel” aromaer.

Til dessert valgte Maurizio ost og han var fremdeles like salig i blikket da han fikk servert ostefjelen sin som da han stod nede i ostekjelleren.

Vi andre valgte en tiramisú krem servert med små sprø maiskaker og en glutenfri eplekake.

Neste gang dropper jeg eplekaken hvis jeg da ikke blir allergisk mot gluten i mellomtiden !  Etter en cafeé americano kunne vi lykkelige rulle  hjemmover igjen. På veien hjem stoppet vi i en eng for at Stella kunne snusende løpe fritt rundt i de grønne engene.

Så nå vet du hvor du kan få tak i min favoritt ost, osten til Beppino Occelli som er lagret i kastanjeblader.

Borgo di Valcasotto

Takket være Beppino Occelli er denne lille Borgen blitt restaurert og har gitt arbeid igjen til de fastboende. Dette var et sted som holdt på å dø siden det ikke var arbeid å få, de unge måtte forlate denne lille borgen for å søke lykken andre steder. Nå har de fått muligheten til å komme tilbake til sine opprinnelige røtter ved at det nå er behov for arbeidskraft igjen. Og det gir deg også mulighet for å kunne overnatte her i “La Locanda del mulino ” hvis du skulle få lyst til å gjemme deg bort en dag, en helg eller lenger langt bort fra støy og mas. På en glovarm sommerdag kan du nesten kjenne luften under “vingene” her. Dette stedet ligger på den gamle veien mot havet på den italienske rivieraen. Derfor er det et perfekt sted å stoppe på veien før du stuuuuper i havet. Eller etter at du har tatt deg en dukkert og er på vei til Torino.

En tusen takk til Luca Dellavalle som tok i mot oss med et stort smil og en vennlighet som mange ganger er en sjeldenhet i dagens samfunn. Det var til og med en søndags morgen da han egentlig hadde fri.

Grazie mille a Luca Dellavalle che ci ha accolto con un ospitalità e calore che difficilmente si trova oggi giorno. Era persino domenica….suo giorno libero.

Beppino Occelli

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Fått med deg disse?

En grønn hatt i Valli di Lanzo

Ostefestivalen i Usseglio, Valli di Lanzo.

“Tomaxelle con funghi” Fylte okseruller med sopp

Skogen er full av hemmelige skatter både i Norge og i Italia. Den deilige duften av okserullene fra Liguria som jeg fyller med….  

Asiago

På nye veier til nye steder med nye smaker,retning Asiago.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Rull til toppen