25 april 2017

Hvis du lurer på hva jeg gjorde i Påsken kan du ta en titt her. Gir du en blanke i hele påskefeiringen og meg så skjønner jeg deg inderlig godt, da kan du jo bare hoppe over dette innlegget.

På italiensk heter det ” Natale con i tuoi…Pasqua con chi vuoi” ( natalé kån i toåi…..paskoá kån ki voåi ) Som betyr at julen feirer man med familien mens påsken kan du feire med hvem du selv vil.

Hvis jeg ikke husker feil feirer de fleste i Norge påsken på påskeaften ? Mens i Italia feirer man dagen etter…..og da selvsagt med en svæææææær påskelunsj. Du kan kjenne de herligste pirrende dufter av det italienske kjøkkenet i gater og smug mens de fleste koker og braser sine beste retter for den store påskelunsjen. Men det er også mange som feire påsken ved at de går ut på restaurant. Da slipper “mormor og alle ungene” å kjase frem og tilbake med gryter og kar, da kan de bli sittende til bords sammen med alle de andre og nyyyyte den luksusen som det er når man blir servert og vartet opp uten å måtte grue seg til oppvasken.

Jeg?….jo, jeg spiste en grønn salat med noen tomater jeg….til påskelunsj…..på kjøkkenbordet sammen med Maurizio, Neeeei…jeg tuller ikke ! Det hele startet med at Thomas er litt sein i venninga…jeg er kanskje det helt motsatte. Jeg liker å planlegge i god tid, i hvertfall hvis vi skal ut å spise i høytidene. Mens Thomas, han tar det med ro, i hvertfall når hu mor begynner å stresse og mase og spør for ørtende gang “Hva skal vi gjøre i påsken…kommer du opp til Torino eller skal vi komme ned til Lavagna?” “Jeg veeeeet ikke, kanke vi snakke om det en annen gang a ?” svarte han meg i tooooo uker. Til slutt sluttet jeg å spørre…noe som alltid fungerer.

Etter to dager ringte Thomas ” Mooooor….hvor skal vi spise i morgen ?” ” Jeg og Jerry kommer opp til lunsj ” “Åååååå så hyggelig” sa jeg mens jeg begynte å tenke på hvor i hellsikke vi skulle finne et ledig bord til påskelunsjen.

Derfor endte hele påskelunsjen med at Maurizio og jeg ble sittende alene på kjøkkenet i Torino med en grønnsalat, noen tomater og et glass vann…..sprudlende selvsagt…..vannet altså! Lurer du på hvor det ble av Thomas og Jerry også kanskje ? Jo, de satt hjemme på kjøkkenet i Lavagna og spiste en grønnsalat, noen tomater og et glass sprudlende vann!

Det ble liv og røre da vi satte oss inn i bilen med en liten koffert i bagasjerommet og Stella i baksetet. I Lavagna var det også noen som satte en liten koffert i bilen før de svingte ut på veien og kjørte i retning Barbaresco i Piemonte. Vi skulle alle fire feire påsken i min favoritt restaurant i Le Langhe….et helt utrolig sted med en vinkjeller som er forsikret til åtte milioner euro !!!!!! Det var bare et lite problem…..det var smekka fullt der for over en måned siden…derfor bestemte vi oss for at i år skulle det bli en påskemiddag med sløyfe på.

Siden veien var kortere for oss hadde vi tid til å gå en tur med Stella mellom vinranker, enger og blomster.

Vi møtte Thomas og Jerry i Neive, en liten koselig by med noen kjempekoselige barer og noen gode restauranter. Det er også like mange overnattingssteder her som skorsteinspiper…både gårder, B&B og hoteller.

Etter en rusletur i Neive satte vi oss i bilen og dro til Barbaresco hvor vi tok en runde i byen….by og by det tar ikke mere enn 5 minutter å utforske denne byen. Egentlig kunnet jeg ha vært her i timesvis for å fotografere detaljer, nyanser, vinkler, lys, skygger, farger og følelser det eneste problemet er at de andre synes at jeg fotograferer litt vel mye!  Vel nok om det….de andre gikk foran mens jeg kom tuslende etter.

Etter noen bilder her og der kom vi til et Enoteca hvor vi satte oss ned for å nyte en påskeaperitiff…..selvsagt med en Barbaresco siden vi var i  Barbaresco…..og selvsagt fordi vi skulle feire påsken.

Barbaresco er jo ikke den rimligste vinen, akkurat som Barolo. Både Barolo og Barbaresco blir produsert med druen som heter Nebbiolo. De forskjellige navnene på vinene kommer ann på i hvilket område de vokser, derfor behøver du ikke å rynke på nesen om du får servert en Barbaresco istedenfor en Barolo….som du kanskje hadde håpet på. Barbaresco og Barolo kan konkurrere seg i mellom uten at noen av dem bør føle seg mindreverdige. Det finnes noen Barbarescoviner som slår andre Baroloviner og omvendt. Bare se på disse vinmarkene.

Mens vi kjørte mot restauranten begynte solen å gå ned. Som vanlig hang jeg litt etter, denne gangen hang jeg etter fordi jeg ville ta bilde at Jerry, Thomas og Maurizo når de gikk inn inngangsdøren. Dette er jo slett ikke et sted vi går hver dag. Jeg har nå vært så heldig å få oppleve dette stedet hele to ganger i mitt laaaange liv.

Da vi kom inn i restauranten var det gule blomster over alt, gult akkurat som påsken. Hvorfor er egentlig påsken gul ? Er det fordi det er vår med alle de gule blomstene i engene….også påskekyllingen da. Men vi spiser jo ikke noe særlig kylling til påsken, det er heller lam som man spiser…..eller vent litt. Det er mange som har sluttet med det og har gått over til andre retter, akkurat som vi gjorde.

Jeg fikk med meg det siste glimte av solen da vi kom inn i restauranten. Jeg “raste” ut på terrassen så fort jeg kunne uten å virker for oppskjørta ( du skulle bare ha sett meg !)…man må liksom oppføre seg rolig og pent på restauranter som dette !

De andre satte seg pent til bords og ventet tålmodig på at jeg skulle bli ferdig med alt styret mitt. Jeg hadde nok lagt meg flat på gresset hadde det ikke vært for at vi hadde det beste bordet på restauranten hvor Maurizio og Thomas satt på første rad og kunne følge med på alt.

Jerry stakk også ut en tur for å beundre dette paradiset. På klare dager kan du se fjellkjeden av alpene i bakgrunnen. Du kan kanskje tenke deg selv hvordan det er her om høsten med høstfargene og duften av hvit trøffel.

Hele middagen var en eksplosjon av farger og smaker både for øyet, ganen og magen. Thomas som er den vågale i familien valgte en meny hvor kokken selv bestemte…en overaskelsesmeny.

Maurizio gikk for fisk og sjømat, Jerry for den tradisjonelle menyen som var retter fra “gamledager” Og jeg…? Ja, jeg er egentlig et stort spørsmålstegn …det var iallefall sånn Maurizio så ut som da jeg bestilte det jeg hadde bestemt meg for til forrett : Rå reker med “burrata” ( en rennende mozzarella ) servert med confittomater og en tomat/basilikumsorbet.

Jeg er egentlig ikke så overbegeistret for rå fisk og rå sjømat….vær så snill, ikke inviter meg hjem til deg på Sushi !!!! Nå skjønner du kanskje hvorfor Maurizio så på meg med stooore forbausende øyne ? For å være helt ærlig forstår jeg fremdeles ikke hvorfor jeg bestilte denne retten men jeg kan love deg at det angrer jeg ikke på. Kanskje det var fordi jeg ikke klarte å konsentrere meg mens jeg leste menyen.

Jeg var alt for opptatt med å smile og kose meg sammen med de andre tre og samtalen gikk lett rundt bordet akkurat slik som jeg elsker mens jeg prøvde å ta noen bilder her og der uten å overdrive. Overdriver jeg er Thomas rask på labben til å sette meg på plass akkurat som om jeg skulle vært en umulig unge ( noe jeg noen ganger faktisk er selv om jeg nå fyller 56 år…..herligheten tenk deg …en umulig unge på hele femtiseks år! Litt flaut, lurer på når jeg skal bli “voksen” hva det nå enn er ? Jeg trodde alltid at når man var 50 år gammel så hadde man kontroll over ALT. Men akkurat det må jeg tro om igjen…jeg som enda ikke har bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir “stor” !!!!! Men det er en annen sak det var liksom påskemiddagen vår jeg skulle vise deg….so here we go…..again !

Dette er middagen til Maurizio.

Dette er noen av rettene til Thomas ( jeg sluttet etter en stund å ta bilder siden jeg selv skjønte at det ble litt for mye av det gode. Bordet var stooort og jeg måtte reise meg opp hver gang han ble servert en ny rett….hver gang jeg reiste meg opp falt servietten min på gulvet. Kelneren kom raskt med en ny serviett, etter at de kom med en ny serviett til meg for tredje gang ble jeg sittende stille….en stund !)

Det var lettere for meg å ta bilder av rettene til Jerry siden hun satt ved siden av meg. Skal jeg være helt ærlig synes jeg faktisk at de rettene var mere “vågal” en de som Thomas fikk servert.

Jeg selv hoppet over pastaretten siden jeg hadde valgt en mektig hovedrett nemmelig en tjukk kalvekotlett “sanato” ( som betyr at kalven bare har vokst opp med melk fra mammaen sin ) Den var vendt i grissinier som er disse tørre “brødstengerene”som du alltid bli servert i Piemonte. Den ble servert på en liten jernkomfyr som fremdeles var glovarm da kelneren løftet kotlettene over på tallerknen min. Høres denne retten kjedelig ut ? Jeg kan love deg at det er den beste kalvekotletten jeg noen gang har spist.

Det hele ble “skyldt” ned med disse hvitvinene som passet utmerket både til kjøtt og fisk.

Også denne gangen måtte vi se oss nødt til å hoppe over desserten, noe som skjer ganske ofte etter en mektig lunsj eller middag. Men som et plaster på såret ble vi servert disse små delikate småkakene og et stykke “colomba” som er den typiske italienske påskekaken som ligner litt på “panetone” den italienske julekaken.

Ja, det var den middagen a folkens, hvis du tror at vi nå rullet hjemmover tar du fullstendig feil. Har du virkelig glemt at vi alle hadde en liten koffert i bilen?

Men før vi reiste til hotellet “rullet” vi ned i vinkjelleren. Hvis du har tid og lyst skal jeg vise deg rundt der i morgen. Så da er det nok bare å følge med for dette er den viktiske vinkjelleren i hele Piemonte, den er som sagt forsikret for åtte millioner euro som jo sier sitt !

Bare en ting til før jeg avslutter “første” kapittel.

Tips : ikke ta deg en aperitiff før du kommer hit. Den tar du ute på terrassen her mens du sitter og nyter utsikten.

For her blir du servert disse små lekre kunstverkene ….både for øyet, ganen og magen…før selve måltidet.

❤

La Ciau del Tornavento

Piazza Leopoldo Baracco 7, Treiso ( CN )