På tur til Cervinia i Valle d’Aosta, de italienske alpene

Hans og Grete! Langt bort fra alle turistfellene på veien til Cervinia, det heter byen ved foten av fjellet Monte Cervino, som strekker seg nesten opp til himmelen med sine    4478 m.oh

Her bare MÅÅÅååå du stoppe!

Jeg tror at dette bildet viser all den kjærligheten som de tilsetter i sine bakeværk. For hvis du legger til hjertevarme som en av  ingredientene i alt du baker, koker og braser…….ja da kan det umulig gå galt! Og det kan jeg skrive under på at de gjør her, ALT er godt.  Brød, focaccia, smørbrød, pizza, kaker, kjeks, ja til og med vannet her smaker bedre enn andre steder!

Vi var som sagt på vei til Cervinia hvor vi plutselig fikk øye på dette lille stedet. «Stoooooop» ropte jeg til Maurizio.

Og siden det er jeg som står for all matlagingen hjemme, måtte han jo nesten det, ellers hadde det blitt servert vann og tørt brød ( som dere kanskje har skjønt at jeg har et lite lager av! Hehe) som middag for han!

Dette var om ettermiddagen og hva passer vel bedre på denne tiden enn et herlig hjemmebakt kakestykke og en kopp kaffe?

 Jeg så noen fantastiske smørbrød som ble servert ved nabobordet, brødet var focaccia. Og etter smilene og Mmmmm’ene å dømme, må de ha vært skikkelig gode.  Neste gang jeg kommer hit, for vær sikker,  jeg kommer tilbake! Skal jeg nyte en skikkelig god lunsj før jeg tar turstøvlene på for å bestige de mektige fjellene her i Valle d’Aosta. Eller kanskje det er best jeg tar en tur langs elven som ligger på den andre siden av veien siden jeg har høydeskrekk!

Det var sol og varmt, vi hadde nemlig «rømt» fra Torino hvor det var 40 varmegrader og en fuktighet på 90% Så det var skikkelig deilig med litt frisk fjellluft og med den kom apetitten på automatgir. Vi satte oss ute under en rød parasoll midt alle de fargesprakende blomstene.

Jeg tror nesten det er umulig å være sur her. Jeg så bare smilende fjes rundt meg, bortsett fra fjeset til Maurizio da jeg spurte om å få smake en bit av kakestykket hans.

Han falt pladask, nesten bokstavelig talt, for kaken med ricotta og kirsebær. Han så som sagt litt surt på meg da jeg ville smake, men jeg fikk da tilslutt en liten smakebit. Kanskje han kom på at vann og tørt brød ikke akkurat var hans livrett med tanke på middagen !

 Jeg hadde valgt Sacherkaken dere må ikke tro at den var mindre god. Nå var det Maurizio’s tur til å spørre om han kunne få smake på en liiiiiiten bit ! Sammen med en laaaaang kaffe var dette en knallstart på ettermiddagen.

Så folkens kom dere unna alle disse turistfellene som finnes nesten over alt, kjør litt lenger eller litt kortere for å stoppe opp her for frokost, lunsj eller som vi gjorde, til ettermiddagskaffe med et kakestykke. Er du ikke sulten, stopp her for det og kjøp med deg et skikkelig godt brød med hjem. Eller kanskje en matpakke som du kan nyte på toppen av Cervino!

Frazione Perreres 3A.    11028 Valtournenche (AO)

Det er stengt på tirsdager.

En tusen takk til Marijke og Fabiano for at dere har gjort dette stedet til et skattekammer.

Jeg hadde en periode da jeg var helt hekta på Sacherkaken, når det blir litt kjøligere i været skal jeg dele den oppskriften med dere. Men da må jeg jo nesten bake den for å ta bilder, veie, mikse, ta bilder, smelte, smøre, ta bilder for til slutt å servere et stykke til Maurizio. Men det er som sagt utrolig varmt her nå, så hvis jeg kommer svettende inn med et stykke sacher på en tallerken mens sjokoladetrekket drypper ned på gulvet som små fotspor og en rykende varm kaffe………Ja da tror jeg jammen han heller hadde satt større pris på et glass iskaldt vann og en skorpe tørt brød!      Men som sagt når det blir litt kjøligere så kommer’n……oppskriften, ikke Maurizio. Han beholder jeg her. Thihihi.