På «jakt» i Torino

Italienske sko er kanskje drømmen for alle……unntatt meg !

På «jakt»etter sko, brød, tallerkner, konserter og teater med ristede kastanjer. Og til slutt å havne i et skattekammer ….dette er Torino !

Siden føttene mine er bredere enn lenger,  føler jeg meg som stesøstrene til Askepott men jeg svetter og strever prøver å få på skoene eller av skoene i de mange skobutikkene som jeg er innom. Altså, jeg klarer ikke å bruke heler høyere enn 4 cm, ellers får jeg virkelig krampe i høyre fot etter 100 meter og må forte meg å finne et sted hvor jeg kan få av meg skoa før jeg tørner helt. Maurizio har endelig gitt opp av mine skovalg. Når jeg viser ham noen i et butikk vindu svarer han ikke mere at han ikke liker de som jeg liker, han bare svarer «de er ikke de værste jeg har sett» hva det egentlig betyr har jeg sluttet å fundere om siden jeg har kommet frem til at det viktigste er:

• At jeg klarer å gå lenger enn 200 meter med dem
• At jeg ikke får hetta når jeg skal ta dem på meg
• At jeg ikke får hetta med å ta dem av meg ( en gang måtte jeg gå å legge meg med et par støvler på, klarte ikke å rikke dem av meg da bena hadde hovnet opp og jeg fikk hetetokter bare med tanken på hvordan i huleste jeg skulle få dem av meg !
• At helen ikke må være høyere enn 4 maksimum 5 cm
• At de ikke må koste en månedslønn
• At ikke Maurizio ser surt på skoene mine når vi skal gå ut
• At jeg synes de er kjempefine. Slik at jeg helst ikke vil ta dem av når jeg skal gå og legge meg
• At de ikke må være for små, heller bedre med litt for store, jeg kan jo alltids legge i en såle ( litt som med saltet i maten, letter å tilsette enn å ta vekk !)

Vel….jeg har funnet «min» skobutikk i Torino. Det eneste negative er…..at jeg liker litt for mange forskjellige par der som er akkurat passe for mine «kokte skinker» som en av de beste vennene mine kaller mine «søte små nusselige tasseladder» !

Så det er det bare å svinge seg i dansen med å prøve.

Jassåååå…..tror du virkelig at jeg «tørr» å prøve disse? Det er iallefall det Maurizio håååååper på. Men….niks, jeg vet hvordan det kommer til å gå. Eller rettere sagt » jeg kommer ikke til å klare å gå» ! Så da er det bare å snu ryggen til denne hyllen og se på de andre.

Hmmmm….de helt til venstre er vel ganske morsomme….litt for morsomme kanskje? En blanding av Mary Poppins og Petra Gundersens sine sko. Petra Gundersen var en eldre dame som kom hjem til oss for å stryke da jeg var liten. Hun kom i full fart med sitt eget strykejern i ryggsekken og parykken på snei. Det morsomste jeg visste var når mor serverte formiddagsmat når hun var der. Da ble hun oppvartet med te og smørbrød mens hun skravlet i vei med mor og fortalte de mest utrolige historiene. Jeg elsket disse stundene, jeg satt der å prøvde å gjøre meg usynlig mens de skravlet. Om høsten når eplene, plommene eller pærene var modne føyk hun ut i hagen, etter å ha kjempet seg gjennom kleshaugen ( akkurat sånn som jeg prøver å gjøre…..men uten hell) Fylte ryggsekken sin med frukt, tok strykejernet i hånden for det var jo fremdeles glovarmt. Og hastet ut av døren….med parykken på snei for å rekke bussen hjem. Det var vel noen som kom hjem med brente merker på ryggen hvis de stod for nær henne på bussen i den værste rushtrafikken.

Eieren av skobutikken forsikret meg at modellen Petra Gundersen ikke virket gameldagse på mine åreknutete ben!!! Men jeg bestemte meg for disse.

Jeg har desverre ikke fått brukt dem ennå siden jeg vrikket ankelen min skikkelig her forleden, men hvis noen av dere skal på Klippfisk og Barbera festivalen neste helg her i Piemonte kjenner dere meg kanskje igjen på skoa !

Denne skobutikken finner du i sentrum av Torino.

Etter skokjøpet var jeg innom den beste brødbutikken i Torino. Her får du tak i ordentlig grovt brød laget med surdeig og biologisk mel som blir kvernet direkte hos en møller.  Jeg må alltid innom her hvis jeg ikke har eller har hatt tid til å bake mitt eget brød :

«Brødet mitt» Il mio pane

Det er ikke bare brød de har her, du finner også boller, kaker og nå som det er høst kandiserte kastanjer.

For deg som bare er på gjennomreise i Torino og ikke trenger brød men har lyst på noe godt å spise,  har de også servering av smørbrød og mange forskjellige varianter av focaccia og pizza. Et perfekt sted for en rask rastetur. Du må gå ned en av sidegatene fra gågaten Via LAgrange.

Panetteria Perino

Via Camillo Benso Di Cavour 10

Da jeg kom ut med skoposen og brødposen min fikk jeg øye på denne lille butikken tvers over gaten. Tankene mine begynte å spinne med jeg tenkte på alt jeg kunne lage, servere og fotografere med alle disse grønnsaksbollene, tallerknene og fagene.

Jeg stod der å kopte en god stund mens det «kokte» av ideer, da eieren av butikken kom ut og «hentet meg» for å vise meg alt det som hun hadde inne.

Kanskje det var der og da jeg bestemte meg for å kjøpe et svært kålhode dagen etter for å lage det de kaller for «Le gagette» i Liguria. Fylte kålblader….hva er det du sier ? Kåleruletter…..ja det er faktisk det, men med flere «hemmelige» ingrediente enn de Norske og kokt i en tomatsaus.

Dette er min versjon av «kålerulletter» eller Le Gaggette» som de heter i Liguria

Er det ikke egentlig litt rart at det finnes mange av de samme tradisjonelle rettene her som hos deg, men utført på en annen måte. Jeg anbefaler deg på det varmeste å prøve denne retten…..og kanskje servere dem på disse keramikk kålbladene. Eller lag en tomatsuppe og server den i denne tomatsuppeterinen.

«Pappa al pomodoro» italiensk tomatsuppe

Jammen godt at det er gratis å drømme seg litt bort.

Mens du går å rusler rundt i Torino blir du nesten alltid akompagnert av musikk. Et av de viktigste musikkonservatoriene i Italia er her i Torino, finnes det noen bedre måte å «øve» seg på sammtidig som man kanskje tjener noen små slanter. For ikke å snakke om all den gleden som de sprer om seg med sine noter.

Fra klassiske musikk.

Til sang og musikk.

Eller kanskje du vil sitte på første rekke i et » teater «? Her begynner første akt i Pinocchio. Både for store og små.

Du kan til og med få svar på hvilken bok du er på jakt etter hos «La lettrice vis-a-vis» Du velger en lapp, om det er livet, helse, kjærlighet eller jobb bestemmer du selv og mens hun leser en tekst for deg i en av bøkene, går det kanskje et lys opp for deg…..Svaret du lurer på som har ligget å murret i hodet ditt en tid….og som du egentlig innerst inne visste, men som nå står klart for deg. Det var denne boken du var på jakt etter? Kanskje skjebnen har en liten finger med i spillet. Men ikke ta det for alvorlig…..livet skal jo også være en lek.

Midt i mellom alle disse «artisti di strada» ( hvordan skal man egentlig oversette det ? Veikunstner? Fortausartister?)

Kjenner du duften av ristede kastanjene som pirrer deg i nesebolene? På denne tiden av året står det flere selgere på gatehjørnene som selger små kremerhus av nystekte varme kastanjer.

Når du går å vandrer rundt i Torino husk alltid å se deg rundt og OPP. På alle de vakre husfasadene.

Skulle  du være så uheldig at det begynner å regne er det mange av disse fantastiske «galleriene» med sine utsmykkelser, og de hadde du kanskje ikke fått øye på hvis det ikke hadde begynt å regne.

Men før jeg tar bussen hjem skal jeg vise deg hva jeg kjøpte presangen til Maurizio for å feire at vi har holdt sammen i 30 laaaange år. Jeg ante ikke hva jeg skulle finne på, efterbarberingsvann hadde han allerde fått til bursdagen, kanskje en ny CD, men hvilken er det han ikke har ? En tomatsuppeterin tror jeg ikke han hadde satt like stor pris på som jeg hadde, bøker er jo alltid en fin presang. Men denne gangen skulle det være noe helt spesielt tenkte jeg da jeg gikk forbi denne butikken, butikk og butikk tenker du vel nå ?

Musy

Via Po 1, Torino

Ja dette er faktisk den eldste gullsmeden i hele Europa. Det var her alle de kongelige kjøpte sine juveler og presanger.  Bli med inn så skal jeg vise deg «bakrommet med den gamle safen og kviteringene fra Slottet.

Det som er så spesielt i Torino er at man ikke blir målt opp og ned når man kommer inn i butikker noe som skjer mange andre steder i Italia. Det er de for høflige for, du blir alltid hilst med et varmt smil. Og de hilser deg like blidt når du går, både om du kjøper eller om du ikke kjøper noe. Man føler seg ikke tvunget til å kjøpe heller, men siden jeg kjøpte en gull krone til min konge Maurizio ble det ekstra mye stas…….hahaha. Gikk du rett i fella? Nå lurer du vel fælt på hva jeg hadde sett i vinduet som ikke satte meg helt i konkurs.

Et armbånd som er laget i Tibet mot all negativitet som strømmer rundt oss i dagens samfunn. Sjalusi, urettferdigheter, baksnakkelse og misunnelse. Man vet jo aldri, det kan jo hende at det virker, og jeg synes det var vakkert. Så hva synes du, fant jeg ikke en fin presang kanskje, inne i de innerste skattekammerene ?

Buon lunedi !

Ha en fin mandag !