A Carnevale ogni scherzo vale

Dette betyr “Når det er karnevalstiden er det lov til å narre, spøke og lure” det uttales “a karnevale ånji skerzå vale”.

Før i tiden feiret man aldri karneval i Norge men da jeg var liten ble mange bursdager feiret med karneval, alle som var inviterte måtte kle seg ut.

Jeg husker spesielt en gang da Mona Nilsen og jeg fant ut at vi ville kle oss ut som Kojak og forbryter’n. Planleggingen begynte i sløydtimen da vi gikk på Smestad skole. Mens de andre spikket og høvlet på tresleiva si bygget vi en fengselkjerre på hjul med gitter av tre. Alt var studert i minste detalj og det var ikke få som glante da Mona  (alias Kojak) dro fengselkjærra med meg (alias forbryteren)  til trikkestasjonen for å ta trikken til Makrellbekken.

Mona var bare heeelt perfekt som Kojak……vi hadde vært på Standard og kjøpt en “parykk” bare at denne parykken var skallet.
Etter å ha smurt mors brunkrem nøye over hele ansiktet og “parykken”til “Kojak” for at det ikke skulle være noe skille, så det faktisk ut som om hun var skallet….. det “værste” av alt var at hun nå faktisk lignet på Kojak.
Med kjærlighet på pinne i munnen, fars rutete dressjakke og hans utgått sko dro hun trefengslet på hjul etter seg.
Inni i buret satt jeg i en gammel pysjamas som med tusj hadde blitt forvandlet til en fangedrakt med sorte striper. Jeg hikstet av latter…..noe som etterhvert gikk over til hikking. Rundt foten hadde jeg en sort papirlenke med en sort ballong i enden, og over hodet hadde jeg tredd en nylonstrømpe.

Vi lo så tårene trillet mens vi kledde oss ut, derfor “forsvant” hele tuben med mors brunkrem for å skjule de hvite stripene på Monas ansikt som lattertårene hadde etterlatt seg.

(Dagen etter var mor hvit som et laken mens hun desperat romsterte i sminkepungen sin etter brunkremen og da hun kom på jobben lurte alle på om hun var syk siden hun var litt “bleik rundt nebbet” )

Hvordan det hele endte og hvem vi var invitert til husker jeg dessverre ikke, det morsomste var nok mens vi la slagplanen, kledde oss ut og turen til bursdagsselskapet.

Jeg har aldri kledd meg ut når det egentlig er karneval og akkurat der ligner Thomas meg. Kanskje fordi at hverken han eller jeg liker svære folkemasser ……men problemet er….at vi elsker å kle oss ut. Da han var liten kledde han seg ut så ofte han kunne som Zorro.

Gleden var stor da jeg sydde på en kappe av et sort fór på ryggen av hans grå T-shirt. Svigerforeldrene mine var  mindre fornøyde da han kom fektende med sverdet sitt inn av døren da de skulle ut på søndagstur.
Jeg fikk streng bedskjed om at de ikke kom til å ta han med flere ganger hvis jeg kledde han på den måten….for hva kom folk til å si!

Nå var ikke denne søndagsturen en sånn søndagstur i Norge.
Nei disse søndagsturen var å gå i kø på strandpromenaden etter en mektig søndagslunsj i sine fineste klær.
Der møtte man alle de som ville bli sett eller de som ville se hvordan de andre gikk kledd og oppførte seg for å ha noe å snakke om resten av uken.
Det kan hende at svigerforeldrene mine var leie av kommentarene fra de andre i byen om hvordan barnebarnet gikk kledd siden det ikke var første gangen at de hadde vært flaue over klesdrakten hans!

Jeg husker godt da Thomas var bitteliten og kom smilende inn av døren hos dem iført en delirosa bobledress med sine lange lyse blonde lokker. Svigermor ble stående helt fjetret å se på oss før hun utbrøt ” Herre min hatt….han ser jo ut som en pike !!!!”

Hahahaha…..jeg begynner å le bare jeg tenker på det.
Men det varte bare en vinter siden barn vokser så fort. Den rosa dressen hadde vi arvet av en venninne av meg som hadde 3 piker, derfor var dressen rosa og hans lyse lokker forsvant etter en stund med hjelp av saksen min.
Det endte det med at folk stoppet oss forbauset på vårparten og spurte hvor søsteren hans var….de hadde jo trodd at han var en pike hele vinteren.
I disse situasjonene at det er like greit å skylde på at jeg er utlending….eller rettere sagt jeg sier ingenting men jeg kan “se” at de tenker …..utlending!

Min mest vellykkete utkledningen?
En nyttårsaften hvor vi hadde invitert noen venner hjem til oss, vi skulle feire den hjemme siden vi alle hadde småbarn. “Gubbene” ble sendt ut for å ta seg en aperitiff mens vi skulle stase oss opp……sa vi.
Du skulle sett fjesene på dem da de kom tilbake etter en times tid. De trodde at vi ville stå der i vår fineste stas pent sminket og med skyhøyhælte sko.
Men den gang ei…..vi stod der med renskrubbede ansikter, hårruller, skaut, hårete ben ( som vi hadde tegnet med tusj ) tøfler, forkler og uformelig klær som hadde sett sine bedre dager mens ungene lattermilde løp hit og dit.

Det hele endte med at de gikk ut for å feire nyttårsaften et annet sted !

Hehehehe….. du behøver ikke å se så forbauset ut siden de ikke gjorde det. De gikk inn på soverommet for å legge ungene mens vi flirende og knisende fortet oss inn på badet hvor vi tok på oss vår fineste stas….ut kom vi vaklende på skyhøye høyheltesko.

Vi følte oss forvandlet, akkurat som Askepott da hun skulle på ball. Til aperitiffen stod de ferdigstekte ravioliene på bordet og ventet, vi hadde stekt de mens vi var kledd som frustrerte italienske husmødre.

Stekte raviolier er perfekt sammen med sprudler, Metodo classico, som vi åpnet da  “gubbene” kom smilende, om litt søvnige, etter at de hadde ligget der inne i mørket for å passe på at alle barna hadde sovnet for så å starte nyttårsfeiringen!
Den morsomste nyttårsfeiringen jeg kan huske.

Det heter jo at man ikke får det morsommere enn det man gjør det selv. Men noen ganger kan det bli litt for morsomt.
Som da jeg klarte å klatre inn i bilen til Pelle Politi. Det var værre å komme seg ut igjen og med latterkrampe ble det ekstra vannskelig, til stor glede for folk som ble stående å se på hvordan jeg skulle klare å åle meg ut mens tårene rant.

Så nå er du advart….siden jeg pleier å finne på noe også på mine mat og vinturer som jeg arrangere her i Italia.

Det neste turen som jeg arrangere er til Liguria 9-13 mai. Her er det bare 2 ledige plasser igjen https://by-k.no/mat-vin-og-opplevelser-i-liguria

Mens den andre turen jeg har lagt opp og skreddydd er for Trines Matblogg og er i Piemonte.
https://by-k.no/trine-4

❤️