Bli med til En fantastisk lunsj i de åpne, myke og frodige dalene i Monferrato.
Jeg har truffet mange som ikke akkurat vet hvor Torino egentlig ligger, du kjenner kanskje bedre til «Le Langhe» som også ligger i Piemonte. Med sine små koselige vinbyer som Barolo, Barbaresco og Asti som er kjente over nesten hele verden med sine viner. For ikke å snakke om Alba som er berømt for trøffel sin trøffelfestival. Men vet du egentlig hvor Monferrato ligger?
Dalene her er mere åpne og «snillere» tenker jeg mens vi kjører gjennom den ene koseligere byen etter den andre.
Dette er kanskje et litt «bortgjemt» område for deg, men det er det også for mange italienere. Du aner ikke hvor mange gjemte skatter Piemonte egentlig har. Jeg blir bare mere og mere forelsket i denne regionen.
I dag skal jeg ta deg med til en restaurant hvor de serverer klassisk mat fra Piemonte med noen andre innslag. Alt blir laget og servert på en sofistikert måte uten å miste fotfeste i det tradisjonelle. Mens vi kjører dit tar vi en titt på de mange slottene og den fantastiske naturen. Dette er natur som gir ro i sjelen. Det var desverre overskyet med litt regn, men det er jo slik det skal være av og til nå om høsten.
Det eneste stedet hvor solen skinte var i parken på gravlunden i Moncalvo.
Begynner du å bli litt nysgjerrig kanskje ? Det håper jeg for det er jo det jeg prøver å få deg til å bli. Italia er et utrolig fantastisk land…..mitt andre modersland. Selv om jeg tviholder på mitt Norske statsborgerskap. For å bli italiensk statsborger må jeg nemmelig gi opp mitt Norske. Det er bare Thomas som har lov til å ha dobbelt statsborgerskap, litt urettferdig egentlig. Det eneste jeg ikke har lov til å gjøre her i Italia er å stemme. For et par år siden fikk jeg endelig permanent oppholdstillatelse etter å vært gift i 25 år ! Kanskje det var sølvbryppspresangen min fra Italia ? Jeg måtte søke hvert femte år om å fornye det, og hver gang måtte Maurizio være med for å underskrive. Hmmm….. Det var faktisk noen år jeg var uten oppholdstillatelse mens jeg stod i som værst ute på kjøkkenet på restauranten min mens Thomas ropte «Hopp Caroline, hopp» når jeg var litt for stressa. Men med skatten var det greit, den lot de meg fortsette å betale. Jeg hadde en liten drøm om at noen kom for å kontrollere papirene mine i den værste turistsesongen. For hadde jeg ikke dokumentene kom de vel kanskje til å sende meg hjem en tur til Norge tenkte jeg mens jeg stod der med de værste hetetoktene over grytene på «kottet» mitt. Men den gang ei til glede for alle våre gjester.
Men det var jo ikke dette jeg skulle fortelle deg om, det var vel heller dette :
Den klassiske Vitello tonnato men med dråper av sitronkaramell
Angnolotti servert med stekesky. Dette er en klassisk rett fra Piemonte.
Taglierini med «kjevene» til klippfisk, kantareller og safran.
Maurizio og jeg valgte forskjellige retter som vi delte på, for å kunne smake på forskjellige ting. Den ene retten var bedre enn den andre.
Er du klar til å fortsette ? For man kan jo nesten ikke stoppe nå som vi først har satt i gang. Når vi spiser såpass mye til lunsj vet jeg at enten må jeg løpe noen runder rundt kvartalet eller så hopper jeg over middagen. Nå var jeg som sagt i en liten vrien situasjon siden jeg haltet avgårde. Jeg hadde nemmelig vrikket den ene foten min skikkelig et par dager på forveien mens jeg gikk laaaang tur med Stella. Men jeg var sikker på at det ikke var noe alvorlig…..eller det måtte ikke være noe alvorlig siden jeg skulle til Stavanger for å lage mat til en kokebok. Både flyet og hotellet var allerede bestilt, og jeg gledet meg vilt. Så jeg beit tenna i hop og hinket avgårde. Men….jeg kunne altså ikke løpe rundt kvartalet og jeg kunne heller ikke hoppe……..over middagen! Så da var det bare å løsne litt på beltespennen mens vi ventet på hovedretten.
Svinefileet av den spanske grisen Pata Negro med en løkterte, grillet paprika, gulrøtter og finochio
Det ble skåret opp og servert ved bordet vårt
En klassisk rett fra Piemonte. «Bollito misto» som er kokt oksekjøtt. Men forskjellige deler av oksen. Her var det tungen, «snuten» og kjøttet rundt musklene. Er du en «kannibal» kommer du til å ha vannskeligheter for å styre din entusiasme.
Bollito misto blir alltid servert med forskjellige sauser og «kandiserte» frukter som ligger i en «sennepslake» det heter «Mostarda»
Salsa verde, salsa rossa og raffano.
Mostarda med plommer, kirsebær og appelsin.
Bollito misto er ganske mektig, eller rettere sagt veldig mektig. Og ikke akkurat min favoritt rett, selv om det er «obligatorisk» å smake på det, i hvertfall en gang hvis du er i Piemonte. Og dette er det riktige stedet for en «smaksprøve» Ååååååå jeg glemte visst å si at det var «cotechino» også, det er en «tykk pølse» en litt grovere og fetere versjon av salsiccia. En typisk «pølse» som man får servert i Julen. Er du i Italia på nyttårsaften kan du være bommsiker på at du blir servert «Cotechino con lenticchie» Alle Italienerene jeg kjenner spiser lenticchie før midnatt på nyttårsaften. For det heter seg at det bringer masse penger inn i den nye året. Jeg har prøvd det mang en gang men har ikke blitt noe rikere ut av det, bortsett fra noen valker og bilringer her og der, oppskriftsboken min er jo også blitt rikere med alle de forskjellige versjonene av linser som jeg har prøvd ut. De oppskriftene deler jeg med deg rundt juletider, det kan jo hende at det funker for deg, at du blir rikere hvis du spiser lenticchie, man kan aldri vite ! Oj, glemte jeg å fortelle deg hva lenticchie egentlig er kanskje? Jo, det er…..søren hva heter det på norsk igjen da? Hmmm….å jooooo de heter linser.
Mens jeg har havnet midt i julestria har vi bestilt desserten….e.
Høstens frukter, kastanjer og druer med «smuler» og trøffelis» Høres kanskje rart ut med trøffelis men det smakte skikkelig trøffel og passet inn som hånd i hanske.
Oppnedepplekake på en kald zabaione» som er kokt eggedosis med en dasj hetvin.
«Bonet» en typisk pudding fra Piemonte som er laget av sjokolade og mandelmakroner. Den blir stekt i ovnen sammen med karamell akkurat som din karamellpuddingen.
Parfait av torrone med sjokolade og karamell. En bløt iskrem laget av fransk nougat i et mørkt sjokoladegitter på en fløtekaramellsaus.
Tips: hvis du ikke vil bli uvenner med alle italienerene må du ikke finne på å kalle «Torrone» for fransk nougat. Jeg skrev det for å forklare deg hva det var !
Det mangler heller ikke på Torrone midt i Julestria. På et hvert julebord…..eller rettere sagt på et hvert bord i Julen kan det ikke mangle Torrone. Det går litt rundt her for vinflasken er tom.
Nå tror du vel at jeg allerde har begynte på julefeiringen siden jeg spiste alt dette? Vi var fire stykker så du behøver ikke å bekymre deg over at jeg forspiste meg…..selv om jeg ble riktig god og mett, veldig glad og fornøyd. Skulle du være på disse kanter og ha lyst å nyte det klassiske tradisjonelle kjøkkenet fra Piemonte på et høyere nivå, men uten jåleri er dette det riktig stedet. Ta en titt inn på kjøkkenet hvor sønnen står ansvarlig for at alt går knirkefritt for seg.
Etter lunsjen ble vi med vennene våre hjem til huset som de har her. Tror ikke det trenger noen komentarer, det var som et eventyrhus med en «labyrint» inne.
Med vinåkrene som «bakgrunnmusikk» var det et syn. Innhøstningen var allerde unnagjort, så det ble ikke noe drueranker. Og bra var vel det for jeg hadde nok ikke klart å stikke haltende fort nok bort. Og det er jo litt flaut å bli tatt for drueslang når man er 54 år. Da skal man vel ha blitt litt voksen og alvorlig…..akkurat som jeg er !
Vinflaskene stod på rekke og rad, både vannrett og loddrett for å bli fylt opp med Barbera.
Grazie Laura e Mimmo per una giornata ❤️
En tusen hjertelig takk til Laura og Mimmo for en uforglemmelig dag ❤️
Questi tipici biscotti natalizi Norvegesi si scioglieranno in bocca come….come….come nessun altro biscotto. E non penseresti maiiii che per farli ti servono due…..
Bløtkake med jordbær, kiwi og sitron for en frisk start på kaffeslabraset. Bløtkake kan være så mangt. Denne gangen blir det som en frisk bris fra syd-Italia.
Fyll høsten med solskinn og «magi» mens du nyter årets siste ferie i Liguria før julestria er i gang. Sommeren er endelig kommet til Italia, eller rettere sagt så er den kommet for fult her i nord etter en noe usedvanlige dårlige start med en regntung vår og tidlige sommermåneder her i nord.
Når jeg skriver nord så mener jeg hovedsakelig i de to fylkene hvor jeg bor som er Piemonte og Liguria.
Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.
Jeg er Caroline
Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.
Med vinåkrene som «bakgrunnmusikk» var det et syn. Innhøstningen var allerde unnagjort, så det ble ikke noe drueranker. Og bra var vel det for jeg hadde nok ikke klart å stikke haltende fort nok bort. Og det er jo litt flaut å bli tatt for drueslang når man er 54 år. Da skal man vel ha blitt litt voksen og alvorlig…..akkurat som jeg er !
