Middag i Torino

Det er en STOR glede Ã¥ gÃ¥ ut for Ã¥ spise middag i Torino, byen skifter utseende og det gjør vi ogsÃ¥. Med romlende mager gleder vi oss som smÃ¥ unger til Ã¥ sette oss til bords. Denne gangen skal vi spise…..

Ja du har rett…..det blir fisk igjen. Denne gangen pÃ¥ en mer sofistikert restaurant som er midt i skuddet for Thomas som kom pÃ¥ besøk fra Liguria. En av hans store interesse er mat og der er nok Maurizio og jeg litt skyldig siden vi Ã¥pnet resturanten vÃ¥r da Thomas var 3 Ã¥r gammel.

image

NÃ¥r Thomas kommer til Torino vet jeg at det er like greit Ã¥ legge bort beltet til buksen. NÃ¥r magen eeeeser ut trenger jeg jo ikke belte lenger. For vi mÃ¥ jo «vise» og spise pÃ¥ alle de stedene som han ikke kjenner ennÃ¥. Siden han bor alene kommer han som sagt ikke for Ã¥ spise hverken pizza eller panino…..og vi gleder oss som nÃ¥r julenissen kommer pÃ¥ Juleaften. Programmet er stappfullt av alt det vi gjerne vil at han skal fÃ¥ med seg mens han er her.

Denne gangen begynte vi «dansen» pÃ¥ denne restauranten etter en lang tur i byen. Jeg har fremdeles problemer med anklen min, sÃ¥ jeg ble satt i «skammekroken» hjemme til vi skulle ut Ã¥ spise middag. Er dere klare til Ã¥ starte med forretten….e ?

Thomas valgte den beste, som var rå scampi på en flytende mozzarella med tørket og saltet rogn på toppen. Bildet var ikke noe særlig å skryte av så det hopper vi over ! Men skal du hit burte du smake på den.

«Som sagt, jeg er i Italia hvor man spiser tre retter pluss dessert» tenkte jeg mens jeg nøøøøt retten med spaghetti, vongole og brokkoli. Magen gikk over sine bredder, vet du foresten hva bilringer heter pÃ¥ italiensk ? Jo det heter noe sÃ¥ søtt som «maniglie di amore» som betyr «kjærlighetens hÃ¥ndtak» er ikke det litt koseligere enn bilringer da ? Ååååå nÃ¥ kom jeg pÃ¥ noe i farten, vet ikke hvor jeg har det fra men er det ikke noe som heter «mere Ã¥ ta i, mere Ã¥ være glad i»? Og «hemmeligheten» til evig ungdom er at man skal være litt rund nÃ¥r man blir eldre……da synes ikke rynkete sÃ¥ godt! Plutselig gikk det et lys opp for meg nÃ¥ som jeg er i min beste overgangsalderen……man blir ikke lykkeligere Ã¥ være tynn som en flis. Men du skal trives bÃ¥de med deg selv, livet, omgivelsene….og vekten.

image
Spaghetti med vongole og brokkoli…..og sitron. Som du ser er spaghettien ganske tjukk.

Calamerata, kalamari, tomater, chili og bladpersille sammen med pasta som ser ut som ringene til kalamarien.

Lurer du pÃ¥ hvem vi var sammen med ? Det er naboene vÃ¥re det, naboene her i Torino. Du har sikkert hørt om dem før hvis du har lest noen av de andre oppskriftene mine. I den siste tiden har jeg hinket rundt pÃ¥ kjøkkenet med gipset ankel etter at jeg hadde skadet meg. Jeg kokte, braste og bakte for full guffe for Ã¥ fÃ¥ ut all min frustrasjon. Vet ikke om det er noe i veien med meg eller grytene mine for det blir alltid alt for mye…….noe som naboene vÃ¥re setter stor pris pÃ¥.  Men siden Thomas var pÃ¥ besøk stengte jeg kjøkkenserveringen min for Ã¥ ha mere tid sammen med han og Maurizio. Hvor er vi egentlig kommet? Jo til hovedrettene.

image
Triglie med Panissa som er kikertemel og vann som er kokt og etterpå frityrstekt. Sitronkrem, spinat og kål.

Dette var retten som Maurizio, Laura og jeg valgte mens Thomas og Mimmo valgte tunfisk.

NÃ¥ gikk det litt rundt med alle disse smaksopplevelsene sÃ¥ jeg fikk desverre ikke med meg hva alle smakene var i denne retten. Men etter Thomas og Mimmos mening var dette noe av det beste de hadde smakt. NÃ¥ tenker du vel «herligheten nÃ¥ mÃ¥ de vel være stappmette» det trodde jeg ogsÃ¥ helt til jeg skjønte at de hadde lyst til Ã¥ smake pÃ¥ sushi!!!! I denne restauranten server de nemmelig sisiliansk sushi. Har du aldri hørt om det………det hadde  ikke vi heller.

Dette er den beste sushien jeg noen gang har smakt sa Thomas mens han slikket seg fornøyd om munnen, og Maurizio nikket med mens tÃ¥rene rant. Jeg stirret forbløffet pÃ¥ han mens han ble rødere og rødere i ansiktet med tÃ¥rene som rant. «Blir han sÃ¥ rørt over sushi skal jeg jammen lage det jeg ogsÃ¥» tenkte jeg. Alle ble stille rundt bordet mens vi prøvde Ã¥ late som ingenting. Som du sikkert vet nÃ¥r man prøver Ã¥ late som ingenting blir det mange ganger enda værre og litt pinlig, sÃ¥ vi prøvde tilslutt Ã¥ komme i kontakt med han. Akkurat da kom kelneren for Ã¥ spørre om sushien smakte. Og som en reddende engel prøvde jeg Ã¥ «redde» Maurizio med Ã¥ svare pÃ¥ hans veine, for nÃ¥ begynte ogsÃ¥ kelneren Ã¥ stirre pÃ¥ han. Maurizio klarte til slutt Ã¥ stotre frem at jo….det var fantastisk godt men at han hadde litt problemer siden hele washabiklumpen hadde hengt seg fast i sushien hans da han hadde puttet den i munnen. Han begynte Ã¥ komme seg litt mens han leste menyen til dessertene, hvis de hadde hatt sjokoladewashabiiskrem tror jeg faktisk ikke at han hadde valgt den.

Gjett hvem som var mette, glade og fornøyde etter dette måltidet ?

Det som er flott med denne restauranten er at du kan velge selv den retten du helst vil spise av alle forettene, pastarettene, hovedrettene og desserten til en fast sum. Rettene er mindre slik at du klarer å spise alt uten at det går utover magen og lommeboken. Og skulle du være veldig mett er det bare å rusle en liten tur i den opplyste Torino som er byen som står veldig nært mitt hjerte. Jeg vet ikke hvorfor men her kjenner jeg meg hjemme og jeg blir like forbauset hver gang over dens skjønnhet.

image

imageDet er en aristokratisk by, helt forskjellig fra andre Italienske byer. Det var Torino som var den første hovedstaden i Italia. Og det var her kongen med hele hans familie bodde. SÃ¥ du kan selv tenke deg hvor mange slott og parker det er her. Det er mange italienere som tror at det er en trist by siden det ogsÃ¥ hhar vært en typisk industriby med alle fabrikkene til Fiat. Mange av disse fabrikkene har blitt nedlagt og det Ã¥pnes nesten daglig nye «skattekammere»  Jeg vil nesten kalle byen for et spisekammer. Det er utrolig mange gode restauranter, delikatessebutikker, matmarkeder, barer, kafeer og konditorier det er her. Jeg har oppdaget at mange nordmenn ikke vet helt hvor Torino ligger pÃ¥ kartet. Skulle det regne nÃ¥r du er her er det fullt opp av pasasjer sÃ¥ du slipper Ã¥ bli dyvÃ¥t mens du ser deg omkring. Og du har en god unnskyldning for Ã¥ stikke innom en av de fantastiske antikke kafeene for en «»Bicherin» ( bitjerin)

 Jeg glemte visst å fortelle deg hvor denne restauranten er og hva den heter.

Oinos

Via della Rocca 39/G

Bildegalleri

Klikk og nyt!

FÃ¥tt med deg disse?

Piemonte og Torino

Med klampen i bånn var vi på vei tilbake til Torino med lavendelduften i bilen og sommerfugler i magen.

Julelunsjen 2017 hos La Rossa i Alba

Julen i Alba og i Monforte d’Alba

Norsk KunsthÃ¥ndverk – Rosevotter

For en mÃ¥neds tid siden «snublet» jeg over noe av det vakreste jeg har sett pÃ¥ lenge. De vakreste vottene jeg noen gang har sett.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Skroll til toppen