Liguria, Torino og Mari Boine

Etter å ha vært oppi i fjellene for å puste inn roen og stillheten ruller vi nedover til………

Sestri Levante igjen. Det var jo her turen vår startet, derfor er det riktig at det er her turen min slutter…….

En bedre avsluttning på turen fant jeg ikke, en Spritz på en bar som er litt bortgjemt på veien til havnen i Sestri Levante, med en herlig utsikt over bukten som heter «Tigullio» og av havet som fremdeles kokte av turister. Det var få mennesker her i skyggen siden nesten alle vil ha med seg de siste solstrålene for å bli brunere enn naboen. » Men var det ikke egentlig naboen som var grønnere da «? Tenker jeg mens jeg nyter en Bruschetta med pesto av basilikum som er grønnere enn naboen, og pesto av oliven som er brunere enn de sortbrente turistene som ligger å steker seg med sololjen som lukter som pinacolada.

Ikke misforstå meg, jeg har selv vært en av disse «firfislene» som ligger på stranden dagen lang…..men det var i forje århundre ! Nå blir jeg rastløs av å ligge der i den værste varmen, ikke har jeg sammvittighet heller til å la Stella bli liggende pesende hjemme og vi er enda gladere der vi fyker rundt i åkrer fulle av blomster og høyballer.

Her blir du servert Liguria på en tallerken. Oliven, basilikum, olivenolje og ansjoser er noen av ingrediente som jeg elsker og som jeg har lært meg å sette pris på i Liguria. Dette er en bar som blir drevet av lokale fiskere, og skulle du være sulten kan du også få servert en fisk fra grillen eller en pastarett med sjømat. Men for meg holdt det med en Spritz og frityrstekte ansjoser.

Mens jeg nyter alt dette i fulle drag skal jeg fortelle deg om hvem jeg ville presangtere deg for her forleden. Du har vel ikke glemt det ? Hvis du er litt glemste kan du jo varme opp hukommelsen din her : https://carolinesgourmet.no/liguria-innover-i-landet/

Jeg tar meg en slurk jeg mens jeg hopper litt fremover i tiden, det er jo lov til det når man skriver…..eller det heter kanskje å blogge? «For når du tar på deg briller, eventyrbriller og ser og ser….hold brillene fast, på en, to, tre så reiser du og jeg og alle av sted…….Til togstasjonen i Torino for å ta i mot…….Mine damer og herrer….Kan jeg få den ære å presangtere dere for…….

Mari Boine

og hennes trofaste følgesvenn Irene Mattsson. Begge to kom mot oss sprudlende glade etter et par dager ved havet…….

Det ble en herlig dag for Maurizio og meg. En følelsesladet dag full av latter, glede men også snakk om livets skyggesider. Det er 10 år siden vi møtte Mari Boine sist, da holdt hun en konsert hos oss på vår musikkfestival som vi hadde i Lavagna i 15 år. Vi har hatt besøk av 60 forskjellige artister alle forskjellige verdensdeler. Noen av dem er verdenskjente og noen mindre kjente. Fra Norge hadde vi altså Mari Boine, jeg var ikke lite stolt av å få presangtere henne på scenen for et italiensk publikum. Det var en utrolig vakker og følelsesladet konsert. For jeg tror at det er umulig å ikke bli revet med når hun synger, selv om du kanskje ikke skjønner teksten blir man trollbundet av hennes stemme og energi når hun står på scenen. Hun kommer under huden på deg, enten du vil eller ikke. Jeg må innrømme at både Maurizio og jeg ble blanke i øynene når hun fortalte oss at en av konsertene som står hennes hjerte nærmest er nettopp den som hun holdt hos oss i Lavagna. Etter som årene går etter at vi stengte både restauranten og musikkfestivalen vår, går det opp for oss hva vi egentlig klarte å stable på føttene. Vi la hele vår sjel og hjerte i det vi gjorde uten at vi ble rike på penger av det, men duuuu hvor rike vi er blitt av følelser og tilbakemeldinger. Som denne meldingen som vi fikk fra Mari etter at hun og Irene reiste fra Torino.

Wonderful to see Caroline and Maurizio again. They arranged one of my most memorable concerts in Italia some years back, in Lavagna. Let’s repeat it in beautiful Torino, soon. Godt å se Caroline og Maurizio igjen, de arrangerte en av de mest minneverdige konsertene jeg har gjort i Italia, Lavagna for endel år siden. Hávski dán guoktá fas deaivat, dán čáppa Torinos.

Både Mari og Irene ble like beundret og trollbundet av Torino som Maurizio og jeg er blitt. Og det er dette som jeg prøver å videreføre, jeg føler meg stolt når jeg endelig kan vise noen denne byen som jeg føler som min egen by, selv om jeg bare har bodd her i 6 år er det her jeg føler meg hjemme og når jeg drar til Lavagna hvor jeg har bodd i 24 år føler jeg meg nå nesten som en turist……bortsett fra når folk stopper oss på gaten og spør på sine knær om vi ikke kan være så snille å åpne restauranten og musikkfestivalen vår igjen. Men det hadde aldri blitt det samme, det vi klarte å gjennomføre med utrolig mye slit og vannskeligheter lar seg ikke gjenta. Nå er det andre drømmer som står på listen vår. At det kan handle om mat og musikk skal vi ikke se bort i fra. For det er i maten og i musikken at man kommer nærmere hverandre. Du skulle bare ha sett hvor fornøyde italienerene var den kvelden hvor de fikk et innblikk i Norge. Sammen med alle de andre konsertene vi holdt ble kjøkkenet mitt med på «reisen» Det var slitsomt til tider å finne oppskrifter og ingredienter fra de forskjellige landene, men utrolig artig når jeg fikk positive tilbakemeldinger fra de forskjellige artistene som koste seg med «sin egen mat» etter konserten. Når konserten var over og alt var ryddet bort, satte vi opp et stort langbord i gaten utenfor restauranten. Der satte vi oss ned sammen med musikerene og den frivillige gjengen som hjalp oss på hver konsert, for å spise kveldens meny mens vi skravlet, lo, gråt og smakte på de forskjellige verdensdelene sammen med et glass vin. Og hva tror du at jeg serverte da Mari Boine holdt konserten ? Jo det måtte jo bli noe norsk, men ikke noe som italienerene hadde rynket på nesen av, som de hadde gjort hvis jeg serverte dem fiskeboller i hvit saus !

Menú

Fiskesuppe med hjemmebakt brød

Laks fra grillen med bakt potet og hollandaissaus

Tillslørtebondepikebløtekake

❤️

En hjertelig takk til Mari og Irene for en fantastisk dag, det var akkurat som å være sammen med gamle gode venner igjen og som vi hadde kjent hele livet.

❤️

Og hadde jeg ikke holdt godt fast på Maurizio tror jeg jammen at han hadde satt seg på toget sammen med de!

❤