Julen kan være så mangt, for oss er det blitt en tradisjon at vi vil oppleve noe nytt, nye steder og for ikke å glemme at vi vil oppleve nye matopplevelser. I år gikk ferden til “Le Langhe” som er blitt nominert for selve matfatet i norske medier.
Det første vi gjør når det blir snakk om hvordan vi skal feire julen blir å velge hvor vi har lyst til å spise julelunsjen. Det er dessverre bare er vi tre som feirer julen sammen og derfor pleier vi å velge en restaurant som er en engangs opplevelse siden de ligger i overkant i pris til det som vi pleier å gjøre når vi går ut for å spise. På denne måten sitter vi lenge til bords mens vi nyter nye steder og nye smaker mens skravla går lett rundt bordet uten våre såre tanker og følelser ikke kan ødelegge julen.
Det er jo som sagt bare jul en gang i året ! Og årets valg ble altså restauranten “La Rossa ” i Alba. Jeg hadde allerde møtt både Andrea og Patrizia og smakt på noen retter. I sommer hadde jeg blitt invitert til en pressekonferanse i Torino om en ny guide over restauranter og cocktailbarer. Etter konferansen fikk jeg et innblikk i kjøkkenet til Andrea da han og Patrizia serverte “fingerfood”, som jeg selvsagt hadde fortalt om til Maurizio og Thomas da jeg kom hjem og som fikk øynene deres til å lyse mens jeg beskrev det jeg hadde smakt.
Så egentlig hadde jeg jo allerde sjustartet julelunsjen !
Patrizia og Andrea tok oss i mot smilende i døren og ønsket oss god jul mens de fulgte oss til bordet vårt.
Ja, da starter vi da folkens…er du klar ? Det var iallefall vi da Patrizia og Andrea kom for å høre hvilke retter vi hadde valgt ut som vår egen personlige julemenyen.
Først ble vi servert disse entreéne som åpnet hele “Juletrefesten”
Den første var en utgaven av den tradisjonelle retten fra Piemonte som heter “Acciughe al verde ” som er salt ansjos med bladpersille og hvitløk. Den andre er en salt mørdeig med skinke og en karamellisert hasselnøtt også var den en mini hamburger laget av tørket paprika og fylt med en typisk salami fra Abruzzo/Molise og som heter ” Ventricina” sammen med Parmasan.
Men du må ikke tro at det hele var over ennå jeg må nesten få lov til å vise deg egget som var en slags ostefonduet med grønt syrlig eple og crumble av kakao.
Det ble stillere og stillere rundt bordet mens vi ble servert rettene som vi hadde bestilt. Og siden det var Jul ble jeg heller ikke irettesatt av Maurizio og Thomas ved at jeg knipset biler ivrig i vei mens vi alle tre ynket og jamret oss ettterhvert som rettene rullet ut fra kjøkkenet.
Til forrett valgte Maurizio og Thomas likt. “Osmosi” som var de berømte store røde rekene servert med kandiserte oliven, yogurt og den røde løken fra Tropea ( som er i syd Italia )
Mens jeg….., ja, Jeg valgte “Il mare in autunno ” ( havet om høsten ) som var capesante, svart kål og en frukt som jeg ikke vet hva heter på norsk.
Da den kom på bordet kom Andrea og helte en kraft som var laget av kalvekjøtt og Vermouth …..gjett om den var god a, den var ikke bare god …den var kjempegod. Jeg hadde faktisk valgt den beste retten.
Som sagt dette var bare starten for du vet vel at det er vanlig med maaaange retter her i Italia til stor glede for magen min som går over sine bredder i julefeiringen. Men når alt er laget med råvarer på et høyt nivå og med profosjonelle kokker over gryter og kar behøver man ikke å bli så overmett at man nesten ikke orker å se mat på en stund. Hadde bare ikke det nystekte brødet og det hjemmelagde smøret vært så innmari godt så hadde det nok gått bra….men hvem kan stå for et hjemmebakt surdeigsbrød med en knasende god skorpe ? Ikke jeg i hvertfall men Maurizio og Thomas var ikke noe særlig bedre de heller.
Til “mellomretten” som er enten pasta, ris eller en suppe valgte Thomas og jeg en risotto med tørket paprika, ( denne tørkede paprikaen heter ” peperoni crusca ” og er typiske fra Calabria ) røkt bøffelsmør og pecorino. Den var god men det manglet den lille ekstra og en wow opplevelsen.
Hvis du ser nøye på bildet vil du se noen som holder godt rundt tallerknen sin og det er Maurizio som hadde valgt “Corallo bianco” som var pasta med sjømat, bønner og kandisert sitronskall. Vi skjønte godt at han holdt godt rundt tallerknen for den var bare helt fantastisk……så han var nok redd for at vi ville smake mere…..enn det vi allerde hadde gjort ! Ja, for vi måtte jo smake på alt !
Så var vi kommet frem til hovedretten….hmmm….unnskyld mente selvsagt hovedrettene siden hver av oss valgte forskjellige retter. Thomas valgte ” I due Re ” som betyr ” de to Kongene” det bestod av villdue, bringebær, sjokolade og foie gras.
Mens jeg ble servert “Un milanese nelle Langhe ” som betyr ” En wienrsnitzel i Langhe ” og som bestod av storfefilet fra den kjente storferasen fra Piemonte som heter “Fassone” og som ble servert på en seng av urter og en stekesjy som jeg dyppet kjøttet i og artiskokker. Gjett om hvem som var fornøyd a ?
Og Maurizio ?
Joda, han hadde fått øye på ostene da vi hadde satt oss til bords, han hadde allerde i samme øyeblikk bestemt seg for at han ville ha ost som hovedrett noe som han pleier å gjøre hvis han får lukten på noen oster som frister.
Han er virkelig det man kan kalle for en osteelsker og jeg har ikke tall på hvor mange osteprodusenter vi har vært innom i årenes løp, både store og små, kjente og ukjente. Da vi var en dag ved Liguriakysten i høst klarte han til og med å finne en bitteliten osteprodusent som var bortgjemt, langt bort fra turiststrømmen og ganske vannskelig å finne. Og hadde han ikke ringt dit på forhånd og sagt at vi kom innom så hadde han nok ikke klart å fylle opp kjølebagen, siden osteprodusenten var ute å sanket olivene sine som skulle bli til Jomfruolivenolje …..men det er en annen historie !
( Vi tar alltid med oss kjølebagen når vi er på tur etter at vi en gang i Alto Adige hadde funnet en bitteliten osteprodusent hvor Maurizio kjøpte med seg et stooooort stykke av osten “Puzzone” som betyr “Stank” og som vil si at den stinker. Du kan jo selv tenke deg hvor hjemmekoselig det luktet i bilen vår på veien hjemmover siden vi måtte kjøre i fem timer med alle vinduene oppe ! )
Jeg kan love deg at vi var glade og fornøyde da vi “rullet” ut av restauranten …..det var Stella også som satt og ventet på oss i bilen som vi hadde parkert i solen siden det var ganske kjølig ! Selvsagt hadde vi vært ute for å kontrollere at alt stod bra til med henne mellom noen av rettene, men da var hun skikkelig fornærmet siden hun visste at hun ikke fikk være med oss for å feire julen ved matbordet.
Hvis du nå lurer på om vi ikke spiste dessert så må jeg innrømme at vi gjorde det. men den var virkelig mislykket. Det var en slags “suppe/krem av den italienske julekaken med smuldret marengs på toppen….som gikk i vrangstrupen. Så vår konklusjon på hele måltidet var….mange av rettene var kjempegode mens andre manglet det lille ekstra som man forventer seg på en stjerne restauranter. Og prisen….litt for høy i forhold til rettene og til andre stjernefestauranter som vi har besøkt. Men som sagt dette er vår egen personlige mening. Patrizia og Andrea er unge og de vil helt sikkert bli enda flinkere i løpet av årene.
Vi kjørte ikke hjem etter lunsjen men stoppet langs veien for at Stella skulle få løpe litt og smake på sneen på vei til Monforte d’Alba.
Vi hadde nemmelig bestemt oss for at vi skulle ligge over på et lite hotell som ligger i en av de mange bakkene i den gamle bydelen. Jeg elsker Monforte d’Alba og jeg elsker dette lille hotellet som heter ” Dimora I Manichei ” og som du kan lese mere om her…..hvis du er litt nysgjerrig :
At rommet vårt hadde egen inngangsdør hjalp oss siden vi hadde Stella med oss…..som altså ikke klarer å oppfører seg som “folk flest”. Her feiret vi vår egen lille juleaften selv om det var 25 desember ! Men hvem er det som sier at man mååååå feire den 24 ? Jo, det er jeg deg….men jeg har gitt opp etter å ha bodd her i Italia i over tredve år uten å hatt mulighet til å feire julen ” hjemme” i Norge, man må jo liksom innstille seg etter livets gang selv om det både knirker og gnager i hjertet til tider. Jeg hadde stilt opp alle presangene våre i vinduskarmen på kjøkkenet.
Dette lille hotellet har nemmelig en liten stue med et kjøkkenhjørne på hvert rom sånn at du kan lage deg noe enkelt om kvelden hvis du har spist et ” Kongelig måltid ” til lunsj, akkurat som vi gjorde. Jeg hadde aldri trodd at vi skulle få bruk for dette kjøkkenet denne gangen….men der tok jeg grundige feil siden Thomas sa at han begynte å bli småsulten og lurte på om det ikke var tid for middag da klokken nærmet seg 21 !!!! Hadde det vært for Maurizio og meg tror jeg at vi bare hadde tatt en kopp te og en luftetur med Stella mens mørket senket seg over denne lille “Kardemommebyen”.
Heldigvis hadde jeg hatt med meg kjølebagen med jordskokkflan som jeg hadde laget hjemme på kjøkkenet mitt i Torino og som bare var å varme opp.
Carolines flan av jordskokke. Flan di Topinambur della Caroline
De ble servert sammen med en fantastisk god norsk røkelaks fra “Troll” som jeg hadde vært så heldig å få i julepresang av Cathrine og Ole da de var i Torino, ble det til slutt disket opp til et nytt herremåltid ved ti tiden. Og denne gangen var til og med Stella glad og fornøyd siden hun fikk være med ved matbordet og smake på hundekjeksen som Thomas hadde gitt henne i julepresang og som så ut som små delikate kyllinglår…..som gikk ned på høykant !
Har du lyst til å bli med meg på skreddersydde matopplevelser i Piemonte så er det bare å skriiiiike ut…..eller sende meg en Mail !
❤
