Lørdag morgen….Stella vil ut….Det er svinekalt……Det er tåke…..og vi møter hennes største fiende som også er ute på en luftetur……Det er da det…..
Er deilig å vite at det er lørdag. Lørdag i Torino er som å være på ferie for Maurizio og meg. Jeg forter meg inn, setter over kaffen…. “La caffetiera” og en liten kjele med kokende vann på platen ved siden av. For selv om jeg har bodd i Italia i 30 år foretrekker jeg fremdeles en stor kopp med kaffe. Eller som italieneren kaller det “Acqua sporca” som betyr “skittent vann” eller “Brodo” som betyr “buljong” Med kaffekoppen mellom hendene begynner varmen å kommer tilbake i kropp, sjel, sinn og skinn. Etterhvert står også Maurizio opp og dagen kan begynne, selv om jeg fortsatt må gå litt stille i dørene. Jeg er allerede klar til å skravle og planlegge dagen, mens han er litt “treg” om morgenen og trenger litt tid på seg selv…..før jeg begynner å øse ut om mine supredupre ideer. Dette har jeg endelig lært meg etter 30 år sammen. Så jeg slår på radioen…..jeg lever med radioen når jeg er på kjøkkenet, noe jeg er 90 % av tiden. Finnes det noe hyggeligere enn å høre på radioen men du sysler på kjøkkenet ? I Italia har nesten alle tv på kjøkkenet, men der jeg satte meg på bakbeina, da Thomas var liten kom han henrykt hjem etter å ha spist lunsj hos en klassekamerat. Han kunne fortelle stolt at hele familien hadde sett på Dragonball mens de spiste lunsj. “Den lille stunden vi er sammen og spiser middag kan vi vel snakke sammen”, var mitt argument. At alle sitter å koper på tv mens de gafler i seg maten uten å se på den…eller hverandre, synes jeg er trist. Og hvis en stakkars liten sjel våger seg til å si noe, blir du hysjet på mens alle ser strengt på deg. Nei folkens….der holdt jeg fast på meningen min, jeg faktisk tviholdt på den. men radioen synes vi er greit….men jeg slår den av når maten kommer på bordet. Det var lettere før i tiden….nå kommer alle med telefonene sine som de legger pent ved siden av tallerknen…..klar til å tikke, like og komentere……kanskje det hadde vært like greit at jeg hadde gått med på tv’n da hadde vi iallefall sett på det samme programet……kanskje. Med disse telefonene går livet jammen i sneiglefart……tror du at jeg skrev feil ? Nei, jeg mente faktisk at det går sent….har du prøvd å komunikere med noen som sender meldinger på watsupp etc………da kan du vente deg svaret på det du spurte om, etter 5 minutter…..hvis du er heldig ! Og du må selvsagt gjenta det du spurte om…..hvis du ikke har glemt det i mellomtiden da.
Før vi setter oss i bilen for nye eventyr i Torino, tar jeg en “siste” luftetur med Stella. Da har jeg “litt” bedre samvittighet når hun ikke får være med, selv om det siste blikket hennes sier “jeg loooooover å være snill, kan jeg ikke få lov til å være med? Vææææær sååååå snill.
Det er vannskelig å gå når hun ser sånn på meg, men hun har det faktisk best hjemme. I byens kaos med nye lukter og bråk blir hun bare nervøs, og når hun er nervøs er det vannskelig å kontrollerer henne. Jeg har prøvd utrolig mange dressører, lest bøker, vært på jakt etter “farlige” situasjoner….og hvem vet. Men jeg faktisk gitt opp…. at hun skal roe seg ned og slippe den aggrisive delen av seg når hun er redd. Og hun vet jo at når jeg kommer hjem tar jeg henne med der hun kan løpe fritt uten å være redd for noen eller noe. Alt dette sitter jeg å tenker på mens jeg venter på at Maurizio klipper håret sitt hos den flinkeste frisøren i Torino…..i hvert for han!!! Da jeg kom ut derfra en gang, hadde jeg fått gulrot farget hår….så jeg foretrekker å vente på han utenfor…..man vet jo aldri! Og mens han er der har jeg jo litt tid til å oppdage noe nytt i Torino…for det er alltid noe nytt å oppdage.
Som dette stedet som åpnet for et par måneder siden for eksempel, men som jeg er sikker på at med tiden kommer til å bli et sted hvor man må bestille bord lang tid i forveien.
Her er det ikke trangt mellom bordene, hvert bord er forskjellig og det er vannskelig å si hvilket som er det flotteste, selv om jeg holder en knapp på langbordet som består av to digre “bjelker”.
Skulle du være ute etter en spesiell vin, eller vil du smake en vin du aldri har smakt før. J, da er du kommet til riktig sted. Du kan velge blant alle vinflaskene eller spørre om et glass.
Men siden dette var lunsjen vår, vil du kanskje se hva vi fikk servert? For da tar vi på oss briller…eventyrbriller…og seeeeer og seeeer, og en, to, tre så reiser du og jeg og alle sammen av steeeeeed…..trallalalallllaaaaa……
Her skal jeg love deg at vi kommer tilbake, for dette var virkelig en gledelig overaskelse. Glade og fornøyde og akkurat passe mette, ruslet vi rundt i sentrum etterpå. Torino er en by full av musikktoner, et av de viktigste musikkonservatoriene i Italia er her i Torino. Jeg ble helt paff av beundring av denne piken som spilte harpe mens hun sang som en engel, hun satt i et “galleri” som gjorde at det ble den mest perfekte akustikken du kan drømme om.
I Via Roma kunne vi velge mellom jazz eller rap…..eller tiptap. Rapperen fant på tekstene mens han sang….utrolig dyktig var han.
I Piazza San Carlo ble vi “møtt” av det morsomste gateteateret jeg har sett på lang tid. Jeg lo til tårene trillet, til og med Maurizio måtte dra på smilebåndet…..han er som sagt litt alvorligere enn meg !
Jeg håper at du får en like smakfull og artig lørdag som vi fikk. Hvis ikke…..ja da vet du kanskje hvor du burte komme neste lørdag ! Men før jeg stikker hjem til Stella for den siste lufteturene vil jeg gjerne vise deg noe som jeg aldri hadde sett før jeg kom til Torino.
Nå tenker du kanskje…..”javel hva i allverden er så merkelig med en kiosk?” 
Da kan jeg jo like godt la være å vise deg hva som er så merkelig da kanskje? Jeg hadde aldri sett noe lignende før….det er noe av det mest geniale jeg har sett. Kanskje drømmen din er å åpne egen butikk, men du trenger ikke så stor plass til tingene du skal selge og alle butikkene har kanskje skyhøye leier. Du har kanskje tenkt på stille deg på gaten…men hva om det er stygt vær enten med regn, snø eller vind? Også må du pakke ned og opp hver bidige dag. Gjør som de gjør i Torino….de bygger butikken sin rundt innsiden av husstolpene Er ikke det genialt kanskje? ❤️
Men duuuuu…..nå må jeg forte meg hjem til Stella, “ser” deg i morgen! Kanskje med en ny oppskrift ?
