Hvordan kan jeg oversette dette ordet til norsk ? Kaos….hmmm…kaos er for meg et litt negativt ord, mens confusione er litt “koseligere, høfligere og mindre direkte” sammtidig som det er fullt av…..
følelser. Det italienske språket har sine egne ord til nesten alt. På norsk kan ett ord bety forskjellige ting, alt kommer ann på hvordan du uttaler det og i hvilken sammenheng. Mens på italiensk har hver……
følelse, sinnsstemning og situasjon et konkret ord. Og dette ordet inneholder alt. På denne måten slipper du å tilsette andre ord for å forklare følelsene, sinnsstemingen og situasjonen. Det blir da lettere å uttrykke seg, men på samme måte vannskeligere.”….det er så utrolig mange ord man skal lære….og føle på….For har du først sagt et ord…da har du kanskje allerede sagt alt !
Confusione!
Jeg må rydde litt opp i bildene mine, så nå tar jeg deg med på en reise mellom mat, natur, monumenter, caféer og sist men ikke minst Marizio og Stella.
Det hele begynner med …….
San Mauro, med sin gamle bro som går over elven Po? Her får jeg med meg de flotteste solnedgangene med fjellkjeden til “Monviso” og “La Mole” i Torino som “skjærer” horisonten. Det er her jeg bor…vel egentlig bor jeg i Lavagna som er i Liguria. Det er der jeg hører bølgene fra havet, det er der jeg får tak i den ferskeste fisken. Det er der vi har leiligheten vår, sengen vår, kjøkkenet mitt med mine kniver og gryter. Bare se for en fantastisk opplevelse av farger, skjønnhet og stillhet som jeg får oppleve her…..på stranden i Lavagna en kveld i Januar.
Men er det egentlig så forskjellig fra havet av morgentåken som det er i San Mauro Torinese ?
For meg er de like vakre, og jeg er fullt klar over hvor heldig jeg er som får lov til å oppleve to steder så forskjellige, men sammtidig så like ! Og jeg vet hvem Stella liker best…eller vet jeg egentlig det. På stranden elsker hun at jeg kaster sten som hun snuser seg frem til….for så å begynne å grave…akkurat som den trøffelhunden….hun egentlig er.
Mens i Piemonte løper hun rundt i skoger, på åkre og bader i elver…..tisser litt her og der mens hun løfter på benet, som jeg har lært betyr at hun er “dominante” den “værste” kombinasjonen. En usikker, redd hund som er dominante, kan bli til en “eksplosjon”. Men hun er min beste venninne….som alltid venter på meg…
Vi går lange turer langs elven Po i skoger og grønnsaksåkre.
Det er her hun løper sammen med bestevennene sine, på “jakt” etter en hare som har forvillet seg ut fra hiet sitt.
Men de løper bare etter..så fort de kan mens haren hyler, har du noen gang hørt en hare hyle ? En ganske høy skingrende lyd…men den er raskere til å løpe zac zac inn i buskene enn Stella &Co. Og skulle den ikke være det er vi alle klare til å rope på hundene våre før det går galt. Det er med stor glede både for Stella og meg å gå disse turene, sommer som vinter. Og som er det helt motsatte av det jeg skal vise deg nå.
Skulle du få lyst på en kopp kaffe og en liten kake, er dette kanskje det riktige stedet for å kjenne seg som Dronning Mathilde.
mens Kong Oscar kanskje går under lysekonen inn til det aller helligste,
nemmelig en aperitiff ” på kjøkkenet” Her kan du nyte et glass rødvin….
mens du kan være med på å forbrede en “Vitello tonnato” på “direkten”
Hvis du er like glad i “Vitello tonnato” som meg kan jeg godt vise deg min oppskrift. Den er kanskje ikke like pen. Men jeg kan forsikre deg at den er kjempegod.
https://carolinesgourmet.wordpress.com/2015/06/09/vitello-tonnato/
Denne uken var jeg på jakt etter det perfekte bordet til 17 glade nordmenn, som skal feire et rundt tall. Jeg tror jeg fant det.
Nå for tiden er serveringen av maten veldig viktig…kanskje alt for viktig noen ganger, og synet kan bedra…det ser så lekkert, delikat og godt ut…at du kan bli litt skuffet når du spiser, men du føler deg sammtidig litt slem når du sier det….for det blir presentert vakkert….nesten for vakkert.
Maurizio og jeg gikk ut for å spise middag på fredag. Vi har våre favorittsteder, men av og til må vi jo prøve noe nytt. Denne gangen var det en knøttliten restaurant, i gamledager var det systue her. Det kan du se på bordene, gamle sybord med pedal under.
Sammen med et glass hvitvin som var en Arneis, veldig spesiell til Arneis å være, den lignet nesten litt på Gewurstraminer. Vi drakk den romtemperert. Noen ganger blir hvitvin servert alt for kald, og du kjenner ikke alle duftene og smakene. En feil temperatur på vin kan hindre deg å oppleve vinens sjel.
Det hele begynte med at vi ble servert en entreé…En ostekrem på en sursøt tomat”saus” og flaksalt.
Etter dette kom de andre rettene, like pene, vakre og gode. Men vi ble ikke sittende med følelsen om at DETTE var stedet. Det var ikke det at det ikke var godt, men det manglet det lille ekstra. Det kan godt være at det var synet som hadde en finger med i spillet. Smaksansene var i høygir da vi begynte å spise.
Jeg kommer til å gå tilbake hit en gang til, det er aldri riktig å dømme en restaurant etter et besøk, hvis det ikke er helt katastrofe da ! Alle kan ha en grå dag…til og med en restaurant. Stedet var koselig, maten var god, kelneren var hyggelig og med et godt glass vin var det en fin aften.
Men nå har vi snakket nok om mat for en stund….ja en stund for du vet jo at jeg ikke gir meg så lett…..bare vent til “La Torta di Bergen” som jeg kalte den på restauranten min, kommer. Jeg lager mange forskjellige norske kaker deriblant bløtkaker. Men jeg må jo gi dem et navn som italierene kan utale og som får dem til å tenke på Norge. Denne “Bløtkaken fra Bergen” var en av favorittene blant mine gjester.
Uff….jeg sa jo at vi ikke skulle snakke mere om mat…..på en stund. Så da går vi en tur i sentrum av Torino nå som det er mørkt og fascinerende, akkurat som Maurizio !
Har du med deg skøytene i ryggsekken, kan du ta et par piruetter her på denne skøytebanen. Har du glemt dem igjen i Norge, sier du….du trodde at du skulle til Italia hvor det er sol og sommer hele året rundt ? Ingen panikk, du får leid et par her i boden, men pass på at du ikke faller i den nye bermudshortsen som du kjøpte på salg i fjor høst, og som du tenkte kunne være perfekte når du skulle rømme fra VinterNorge til varmere strøk i Januar…..AAAaahhhhh…Italia, latter, glede, sol, mat og vin….”La dolce vita” tenkte du kanskje da. Husk at til og med i Italia kommer vinteren. Men selv på en kald vinterdag i Italia er det latter, glede, mat og vin…..og skøytebaner !
Jeg tenker hvordan det hadde vært å gå langs strandpromenaden i Sestri Levante nå, eller “Lungomare” som italienerene kaller den. Lukker jeg øynene kan jeg nesten kjenne havbrisen…..mens lysene blinker langs kyststripen helt til Rapallo.
Siden det er blitt sent, det er mørkt og jeg er trett, tror jeg nesten at jeg snur nesen hjemmover…på veien hjem kan jeg jo vise deg “La Torta di Bergen”
Den er egentlig bedre enn den ser ut, den er hjemmelaget uten noen ferdiglagde kremer eller sukkerfondant som kler den ut som en perfekt skulptur av Brygga i Bergen….nei, dette er en vanlig hjemmelagd bløtkake. Sukkerbrød fylt med vaniljekrem som jeg setter i kjøleskapet i formen til dagen etter.
Sammtidig laget jeg sjokoladekremen, den må også være kald før jeg pisker den for å dekke og dekorere kaken min.
Da er det bare å ta kaken ut av formen og sette den på et fat, la kantene på formen fremdeles sitte rundt kaken når du gjør dette. Da blir den ikke skjev eller faller sammen selv om den er myk…for bløtkake skal jo være bløt…det sier jo navnet i seg selv.
“Bursdagsbarnet” var storfornøyd og bestemte seg for å reise til Bergen på ferie i sommer….på jakt etter “La Torta di Bergen” Sett jungeltelegrafen i gang….alle bakere, konditorier, kafeer og restauranter i Bergen…..bak “Bergens bløtkake” “La Torta di Bergen”
Hvis du vil se hvordan jeg lager sukkerbrød og “pakker inn” kakene mine, eller se andre versjoner kan du ta en titt her:
https://carolinesgourmet.wordpress.com/2015/07/10/la-torta-di-fragole-jordbaerkaken/
https://carolinesgourmet.wordpress.com/2015/06/14/bursdagkaken-min-tiramisublotekake/
Tusen takk for at du ble med meg i dette virrvarret av mine fotografier og følelser. Jeg vet ikke om du har forstått hva ordet “confusione” betyr for meg….for ord har jo også med følelser å gjøre. Det samme ordet kan gi meg en god følelse mens for deg gir den deg kanskje en negativ følelse. Derfor er det viktig å uttrykke seg så godt man kan…..noe som jeg har vannskeligheter med noen ganger….både på italiensk og norsk. Det kan virke på andre at jeg er litt “confuso”. Blander ting sammen, uttrykker meg litt rotete, lever litt i skyene….men ALLTID uten å ville såre noen.
Confuso…….Forvirret.
( Kånfoså )
