Ut i solen opp i trærne sprik med tærne…..selv i Desember. Etter en rask luftetur på stranden fikk jeg lyst å knaske på noe godt sammen med en rykende varm kopp kaffe. Og hva er bedre enn hjemmelagde…..

kavringer. Her forleden bakte jeg små boller, men enten lagde jeg for mange eller så spiste jeg for få. Og siden jeg ikke er så begeistret for gamle boller ble de liggende der et par dager før jeg lagde hjemmelagd kavringer eller heter det skånnerokker?

Men før jeg setter over kaffen skal jeg vise deg hvordan jeg lager mine. Sett stekeovnen på 200 C med over og undervarme uten varmluft. Etter at jeg har gitt deg over 100 oppskrifter på få måneder har du kanskje skjønt at jeg nesten aldri bruker varmluften på stekeovnen. Egentlig likte jeg faktisk bedre den gamle stekeovnen min som gikk på gass, det tok et par år før jeg ble godvenner med den…..og begravelsen ble utrolig trist. Enda tristere ble jeg da det gikk opp for meg at jeg aldri mere skulle få en gasskomfyr mere. Nå blir det nemmelig bare laget elektriske og mange tradisjonelle retter smaker annerledes. Akkurat det som skjedde med forje generasjon da vedovnene ble murt igjen for å sette inn en flunkende skinnende ny gasskomfyr.

Men det altså dette med kavringene da.

Disse holder seg sprø hvis du legger dem i en metallboksen når de er kalde. Jeg knaste i vei på kavringene med litt hjemmelaget kirsebærsyltetøy mens jeg nøt den varme kaffen. Hmmmm……hva kan jeg finne på i dag, har du lyst til å bli med en tur til Lavagna ? …………Bare vent til jeg har spist opp frokosten min.

Mens du venter på at jeg blir ferdig kan du ta en titt på hvor flott det var på stranden i dag tidlig, før solen hadde stått opp. Blikkstille, til og med blikket stod stille.

Det var bare Stella som jobbet, der hun pustet og peste på jakt etter trøffler…..på stranden. Jeg har faktisk ikke hjerte til å fortelle henne at det ikke finnes trøffler under sanden.

Sånn, nå er jeg klar, kom så går vi. Vi går langs stranden siden det er så fint vær. Jeg har mistet tallet på hvor mange bilder jeg har tatt på denne stranden. Enten knipser jeg mot Sestri Levante eller mot Portofino, og andre ganger knipset jeg rett frem så langt øyet kan se. Men selv om det er de samme tre vinkelen, er bildene og fargene helt forskjellige hver dag. Det er det som er så flott med havet, det er levende. Det er vannskelig for mange som er født og oppvokst ved havet å flytte inn i landet og bort fra bølgene, det er akkurat som om en del av dem blir igjen ved vannkanten. Dette merket mannen min da vi flyttet til Torino, noe han ikke hadde tenkt så grundig over før.

 Jeg tenkte å ta deg med til kirken i Lavagna i dag. Det ligger to kirker i “sentrum” den ene ligger litt bortgjemt mens den andre som jeg skal vise deg ligger på toppen i enden av den lille gågaten. Den ligger der og troner over byen som en kjølig dronning og observerer alle sine “innbyggere” som “ligger” ved sine føtter.

Og når du kommer inn kan du nesten miste pusten av alt gullet som blinker og skinner. Byggingen av denne kirken begynte i 1650 etter at det ble innført skatt på salg av korn, og stod ferdig i 1668

Da jeg tok disse bildene var ikke lysene tent inne i kirken så bildene som jeg tok av taket kommer ikke til sin rette rett.

Men du får inntrykket av hvor mye gull det er her når jeg snur meg for å gå ut.

Ta en titt på de fargerike husfasadene på veien ned bakken fra kirken. Med sine farger og “falske” utsmykkinger som blir malt direkte på fasadene blir jeg stående å beundre disse kunstverkene…for dette er kunstværk.

Og kanskje du gjør som jeg gjorde, jeg stakk innom for å kjøpe noen “pansotti” hos PansottiDronningen.

Hun har jobbet her i 30 år og er alltid like blid mens hun”pakker” pansottiene raskere enn “Lucky Strike” trakk pistolen sin. Pansotti er “pastaputer” med “erbette” som er grønnsaker som beta, skudd og spinat sammen med ricotta og Parmasanost……..og for ikke å glemme urten Merian som er en av hemmelighetene i mange retter fra Liguria. Pansottier pleier å bli servert med “salsa di noci” som er en krem laget av valnøtter. Den skal jeg fortelle deg om en annen gang.

Så da var middagen nesten klar…….mens jeg lagde en “sugo” med blåskjell og vongole, “sugo” in rosso. Hvis du blir fortalt at en rett er “in rosso” betyr det at det innholder tomater. Sier de at det er “in bianco” betyr det at det ikke finnes tomater i retten.

 En triumf av Liguria på en tallerken.

Buon appetito!