Det kongelige bibloteket i Torino. Alt er perfekt når jeg kommer inn i dette lille himmelrike …..

Du får nesten lyst til å ta av deg skoene før du går inn.

Her puster historien. For hva er vel vi uten historie……men har vi egentlig lært så mye i årenes løp ? Bare tenk på hvordan bøkene ble til. Mennesker…eller var kanskje heller en typisk manns rolle. Jeg har egentlig aldri hørt om kvinner som skrev bøker for hånd. Jeg ser alltid for meg en gammel blek mann med langt skjegg som ender i en spiss og grå i det tynne håret. Ryttere med sine hester galopperende for å frakte viktige bedskjeder og brev som måtte komme frem i tide. Hvis bedskjeden ikke kom frem i tide kunne det bryte ut krig eller tragedier, eller på grunn av en kommafeil fra skriverens “slurving”

Bøker, skrifter og brev har alltid vært viktig for å komunikisere. Bare se på oss nå….vi kan skrive akkurat det vi vil, når vi vil og sende det på et blunk. Eller er det riktigere å si “før vi får blunk for oss” Jeg husker da jeg var liten, da jeg ventet på brev. Postkassen…postkassen var magisk…dumpet det ned et brev, et kort…ja da kunne dagen bli helt forvandlet. Og det var noe spesielt med det å vente og vente. Nå vil vi ikke vente lenger, vi vil ha ALT med en gang. Man skriver ikke brev lenger, vi har jo alltid så dårlig tid. Alle haster for å komme frem til mål….hvilket mål og hvor? Vi har glemt å skrive, vi har glemt skriften, vi har glemt skjønnskriften, vi har glemt calligrafien med dens magi og skjønnhet. Jeg klarer fremdeles ikke å lese en bok på iPad, jeg trenger papirarkene, lese mellom linjene og bla om til neste side…mens fantasien svever. Den følelse jeg får i kroppen mens jeg blar sakte om til neste side blir ikke den samme med en dataskjerm. Vel…jeg elsker bøker men jeg elsker også håndsnekkere som klarer på en magisk måte å forme tre under sine hender som om det skulle være voks. Akkurat som disse snekkerne har utsmykket dette biblioteket med sin kunst. Hvor er det blitt av disse håndverkerne, har denne kunsten gått i glemmeboken ? Er vi faktisk blitt så “dumme” ? Nei, av og til tror jeg at vi ikke har lært så mye av historien….for meg virker det mange ganger som vi går bakover. Nå tenker du kanskje….”lett for henne å messe om bøker, skrift og kunst der hun hamrer videre på bloggen sin”. Da skal jeg fortelle deg en hemmelighet. Selv om jeg er veldig glad for at jeg har muligheten til å nå deg med mine oppskrifter og historier med hjelp av dagens teknologi, drømmer jeg om at en dag kan jeg få utgitt en bok, en bok som du kan bla rolig i, se bildene mine i, drømme deg bort i og lete etter akkurat den oppskriften som du vil lage uten å måtte klikke i vei.

 Jeg holder som sagt godt fast på bøkene mine og bokhyllene mine, jeg går gjerne innom en bokhandel og kjøper meg en bok eller et blad. I hvertfall når jeg er en tur i Norge, jeg har en bestemt svakhet for bøker skrevet på norsk. På norsk klarer jeg å lese mellom linjene og følelsen jeg får mens jeg leser blir mer intens og levende. Som når jeg ser meg rundt i dette biblioteket med disse gamle skatten som blir så godt bevart med sine hemmeligheter.

Mat er også historie, kanskje dette var kvinnenes skrift….i grytene. Med sin skjønnskrift ble det fred rundt bordet, men hadde hun tilsatt en feil ingredient i retten akkurat som et feil komma i et brev….Kunne det gå hardt for seg rundt middagsbordet. Oppskriftene gikk i generasjoner akkurat som historiene. Etterhvert ble oppskriftene skrevet…akkurat som historiene. En historisk bok om mattradisjoner ! Vi er alltid på jakt etter nye ting, nye opplevelser og nye smaker. Derfor kan det noen ganger være lett å miste sine tradisjoner, men jeg råder deg til å tviholde på dem. Det er et skattekammer, det er våre egne skatter. Hvis jeg hadde kunnet hadde jeg samlet inn alle oppskriftene og rettene i et “matbiblotek”

 Hva passer bedre enn en brun fløyelsmyk bønnesuppe med hjemmelaget pasta akkurat sånn de laget den i gamle dager. Denne retten ble laget av bønnene som var blitt tørket under innhøstningen, sammen med en liten rest av grisen som var blitt gjemt bort fra all julefeiringen. Og hva kan man gjemme bort….som ikke blir dårlig…jo litt svor fra grisen som ble lagt i salt. Mange har glemt smaken på denne retten. Det finnes posesupper og bokser med “Pasta&Fagioli” “Bare tilsett vann” står det kanskje på posen. Åååååå så enkelt tenker du….og hater meg som kommer her med pekefingeren for å si…NEIiiiiiiiii……Lag den selv….det er enkelt, raskt og lett for ikke å snakke om hvor godt og sunt det er.

Vel….jeg skal være ærlig. Det tar sin tid, men det er lett, lag den dagen i forveien mens du leser boken som du lånte på bibloteket.

Handliste for 4 personer + litt til :

• 400 gr. Tørkede bønner, helst Borlotti typen.
• 1 boks hermetiske hakkete tomater
• 1 Løk
• 1 Gulrot
• 1 stilk stangserlleri
• 1 fedd Hvitløk
• 100 gr Svor
• 3-4 ss ekstrajomfruolivenolje

Fersk Pasta :

• 200 gr. Mel 00
• 1 Egg
• Salt
• Vann

Velg selv om du vil lage pastaen med eller uten egg.

Ta frem en stor bolle med lunkent/varmt vann fra springen hvor du legger de tørkete bønnene i bløt sammen med en teskje bakepulver. La de ligge der natten over.

Skyll bønnene godt under rennende vann dagen etter. Sett over en stor gryte med oljen, løken,gulroten,stangserien som du har hakket fint.

Etter et par minutter tilsetter du svoret og det hele feddet av hvitløken. Vil du ha en ekstra piff slenger du med en bit peperoncino. La det kose seg over svak til middels varme i ca. 10-15 min. Når alt er mykt tilsetter du vannet og bønnene. Rør godt på bunnen av gryten hvor alle smakene har satt seg fast. Sett varmen på full styrke, når det koker setter du platen på det minste. Med lokket halveis på gryten lar du det småkoke et par timer……mens du leser de neste kapittelene i boken din…eller kanskje min. ? Tilsett boksen med de hakkete tomatene, la det fortsette å småkoke til “skallet” på bønnene er mykt….da kan du salte suppen. Hvis du salter den før holder ikke bønnene seg hele. Ta tredjedel av suppen i en bolle og mos det opp med stavmikseren din

Hell mosen i suppen og rør om. Tilsett den hjemmelagede pastaen som du har lagd, etter at du har kjevlet den ut så tynt som du kan. For å dele opp “Maltagliati” behøver du ikke å være redd, ordet maltagliati sier seg selv. Det betyr dårlig skåret, skåret dårlig…de ikke skal være perfekte…gjerne litt brede, jeg pleier å kutte de på skrå. Legg dem i suppen mens du rør sakte til de er ferdig kokte.

Ta ut svoret og legg det på en liten skål, det kan jo alltids vøre at noen vil smake ellers er det ikke så farlig….svoret har gjort en super jobb og i morgen kan du legge det i dine ovnstekte poteter med rosmarin. Del gjerne svoret i biter slik at det blir godt stekt akkurat som Juleribba. Disse potetene servere du sammen med speilegg hvor de har lagt en skive med ost på toppen…..litt sennep og et godt brød under..har du nå fått menyen til de første to dagene mens du er halvveis i boken din. Tilsetter du litt smørsurret spinat ved siden av, kommer Olivia til å spørre deg hvorfor Skippern var så fornøyd da han kom hjem etter middagen hos deg…i går. Smelt smør over svak varme sammen med et fedd hvitløk i pannen din, tilsett frisk spinat eller frossen. Vær oppmerksom på at fersk spinat blir tryllet bort etter at de er “kokte” så du trenger en stoooor haug. I hvertfall hvis Skippern kommer til middag. Strø litt salt på toppen, men vær forsiktig, det er lett å salte for mye, du kan jo bare tilsette mere etterpå hvis det trengs. Ta pannen vekk fra platen og tilsett saften fra en presset sitron mens du rører litt.

Pass på at suppen ikke blir for tynn….og ikke for tykk. Sett gjerne en liten gryte med vann til koking ved siden av som du eventuelt kan bruke for å tilsette væske. Pass samtidig på å ikke koke for mye pasta ellers blir det pasta med bønnesugo….det er sikkert godt det også…men veldig mektig. Hvis du skulle være så uheldig sier du bare uten å blunke…”Dette er en typisk tradisjonell rett fra Italia” Server den gjerne med nykvernet sort pepper.

 Tips : I “sofritto’en”, løken,gulroten og stangsellerien kan du tilsette litt tørket steinsopp som du har lagt bløt i varmt vann fra springen. Tilsett en gren med fersk rosmarin når du legger i pastaen og ta den ut før du heller suppen i tallerknene, siden den da kommer til å se litt vassen ut. Ta heller en frist tufs som du lar lande mykt på suppen når du serverer den.

Hemmeligheten min ? Jeg lager den uten svor, den er ren vegetarisk. Når jeg er i Lavagna tilsetter jeg blåskjell, men det skal jeg fortelle deg om en annen gang.

Noen bruker mel for at suppen skal bli tykkere, eller du kan tilsette en potet som du moser opp sammen med bønnene. Men jeg synes at når du tilsetter pastaen blir den tykk nok siden den gir i fra seg endel gluten. Hvis du ikke vil ha gluten i retten…..ja da kan du vel ta poteten.

❤️