Min 65 årsfeiring i Oslo med restaurantanmeldelser og litt til

Det er ikke hver dag man har bursdag, det er heller ikke hver dag man fyller 65 år og det er i hvertfall ikke hvert år at man feirer bursdag i flere dager. Det er heller ikke hver dag at jeg har den glede av å lande på Gardemoen for bursdagsfeiring.

Baker Samson – Frogner.
Restaurant Schrøder.
Anne på landet – Frognerparken.
The Ugly Duck.
Grotten øl-& vinbar.
Syvertsen kiosken.
Tim Wendelboe.

Jeg hadde lagt mange planer for bursdagen min, jeg hadde lyst å reise til et nytt sted her i Italia men jeg hadde enda mere lyst å feire i Norge sammen med Thomas og kjæresten hans….at jeg også må nevne Maurizio er vel ikke nødvendig siden han er min halvdel…min beste halvdel. Vi feirer faktisk 40 års bryllupsdag i september…..men det er en annen historie

Jeg elsker å feriere i Norge, akkurat sånn som så mange nordmenn elsker å feriere i Italia. For i bakvendtland der går allting ann og det er rart med det hvordan gresset til naboen alltid virker grønnere.
Tanken min var at vi fire skulle reise en tur langs kysten eller innover i landet for en spesiell og vakker feiring med lyse sommernatten. Finnes det egentlig noe vakrere enn Norge….når det er sol og sommer? Neppe om du spør meg.

Værgudene var overhode ikke enige i mine slagplaner siden det var spådd øsende pøsende regn fra fredag til tirsdag og da spesielt på lørdagen som var bursdagen min!
Jeg har visst ikke vært så snill i år selv om jeg jo har prøvd så godt jeg kan men noe gæli må jeg nok ha gjort!
Derfor endte det med at vi ble i Oslo og feiringen ble lange hyggelige byturer med regnfrakk og paraply i sekken, mat, drikke, glede og latter. Siden Thomas er head sommelier på en to stjernes restaurant og vinimportør  kan du selv tenke deg at vi ikke akkurat feiret med pappvinen Tavernello.

Den første feiring ble lørdag morgen hos baker Samson hvor jeg ble servert noe av det beste jeg vet…Müslinrundstykke med brunost, denne gangen med servert med kakelys sammen med blomster og et kort som Kromgutten hadde skrevet…..                                         Gratulerer med dagen til verdens vakreste mamma.                                                              ( Hmmm…kanskje han trenger briller!)

Jeg ble virkelig rørt og mo i knærne, godt vi allerede hadde satt oss, vi ble sittende en god stund med koselig småprating og litt erting med hvor umulig jeg hadde vært, mens regnet høljet ned 

Da regnet hadde stilnet begynte Maurizio og jeg på bytur mens vi løp i sikksakk mellom regndråpene. Lunjen ble selvsagt mitt ønske, pølse i lompe, selv i dårlig vær var det kø i pølseboden.

Turen fortsatte og vi endte i Frognerparken hvor selv skulpturene var overasket over hvor gammel jeg var blitt og hvor umulig jeg hadde vært…..

N.B. det var oppholdsvær og noen solstråler da vi sto på toppen og her må jeg nesten få lov til å understreke at jeg aldri har sett Frognerparken så frodig og grønn …..og det…. fordi det regnet! Derfor er ikke alt negativt ved å være «litt»umulig!

Og vet du hva, mellom en av regnskurer søkte vi ly på Hovedgården på kafeen Anne på landet. Takket være regnet smakte jeg på noe som jeg ellers sikker ikke hadde gjort, noe av det beste jeg noen gang har smakt.
Rabarbraslusj med Vodka! Wooow..hvorfor i allverden er Spritz blitt så populært i Norge når Rabarbraspritz kan bli den norske varianten og slå Aperolspritzen akkurat som Norge gjorde med Italia i fotball. 

Glade, fornøyde  og litt trette tok vi en pust i bakken før vi skulle ut å spise middag. Jeg fikk beskjed at jeg kunne velge og vrake om hvilken restaurant jeg ønsket å spise,  du kan jo bare gjette hvor vi endte selv om jeg er skråsikker på at du ikke klarer å gjette riktig!
Jeg er norsk ( selv om jeg hverken er fugl eller fisk etter å ha bodd her i Italia i over 40 år ) og kommer jeg første til Norge så ønsker jeg også å spise typiske norske retter, mat og delikatesser, retter og smaker som jeg ikke kan bli servert i Italia og derfor havnet vi på …..

Restaurant Schrøder med norske tradisjonelle retter.
En hyggeligere betjening skal du lete lenger etter og det samme gjelder de superferske rekene med hjemmelaget majones. Hvordan jeg kunne se at rekene var ferske? Det er bare å se på «bartene» til rekene, når de er frossene vil «bartene» bare være små avkuttede stumper og ikke de laaaange supertynne «følehornene».                                 ( Hmm sier man egentlig barter eller følehorn når det gjelder reker….spør for en venn! )

Så gjorde vi en stor feil ved at vi bestilte to hovedretter med en gang. Hyse  i rømmesaus og husets tradisjonelle kjøttkaker.
Her begynte stemningen rundt bordet å bli litt amper siden vi egentlig skulle dele, begge to ble begeistret over hysen mens kjøttkakene var virkelig en nedtur.
Nå kan det godt være at jeg har glemt hvordan de norske kjøttkakene er og smaker ( selv om jeg har konkurrert på italiensk TV med norske kjøttkaker i brun saus med potetstappe ) Man kunne nesten spille Ping pong med disse kjøttkakene, så faste og sprettne var de samtidig som at de var skikkelig mektige med en altfor tjukk og fast saus.

Maurizio lyste opp i et stort smil da han hørte sykkelklokken fra trallen med alle de forskjellige drammen hvor han kunne velge og vrake. Jeg hadde nok valgt Drammen Kongen av Danmark mens det endelige valget falt på en dram lagret på laurbærblader som faktisk var god.
Dette er virkelig et sted jeg kommer tilbake til men neste gang skal jeg ikke bestille kjøttkaker og Den grønne genseren !

Glade, mette og fornøyde tok vi bussen ned til Tjuholmen hvor vi gikk en tur for å synke middagen. Egentlig hadde vi med oss badetøy men det var overskyet og kjølig noe som ikke vi akkurat frister for en dukkert, derfor ruslet vi « hjemmover» etter en lang og fin bursdagdag feiring.

Så var det søndag og feiringen fortsatte, først med en ny bytur med nye opplevelser, tradisjonelle norske smaker og nye smaker.

Kaffen tok vi hos Tim Wendelboe hvor vi alltid blir møtt med et smil og hvor Maurizio kjøper med seg kaffe tilbake til Italia. Du vet kanskje at Norge har noen helt unike kaffeprodusenter med bedre kaffe enn i Italia….tro det eller ei!

Så var det igjen tid for middag, denne gangen falt valget til middagen på Grotten øl og vinbar. Jeg kjente ikke stedet fra før, ikke hadde jeg hørt om det heller men når Thomas anbefaler steder så vet jeg at det er blinkskudd og det var det virkelig.

Vi bestilte mange forskjellige retter som vi delte. Ikke spør meg nå om hva de forskjellige rettene var. Jeg er jo tross alt 65 år gammel og noe glemsk!
Det jeg husker var at det var fantastiske smaker, veldig godt og vakkert arrangert. Akkurat en sånn middag som jeg ønsket meg.

At til og med prisen ikke var så stive er jo også positivt med en veldig hyggelig og profosjonell service,  både innehaveren og kokken var ordentlige hyggelige. Et sted som jeg virkelig kan anbefale.

Så var det mandag den tredje dagen av feiring av min 65 års dag. Jeg og Maurizio stod tidlig opp som vanlig for en ny bytur men som jeg ikke skal kjede deg med.
Vi hadde avtalt med Thomas å møtes til lunsj og vi endte på den stygge anden.

The ugle Duck ….oj…for noen smørbrød og for noen smaker. Da vi satte oss til bords var de dessverre utsolgt på mange av smørbrødene som sier seg selv at alt er ferskt.
Kanskje ikke det rimligste stedet men man blir stappmett, glad og veldig fornøyd.

Siden ingen av oss egentlig var så sultne til middag bestemte vi oss for en alternativ middag på taket i blokken hvor Thomas bor.
Da vi kom inn i leiligheten hadde de pyntet til fest for å feira gamla. Igjen begynte tårene å trille, nesten i kapp med regnet men av glede da jeg så hva de hadde stelt i stand.

Vi tok med oss alle smårettene og glassene til takterrassen. Den ene etter den andre fantastiske gode vinene ble åpnet mens vi spilte kort og småspiste gode retter av sjømat mens solen gikk ned.

Problemet var at solen aldri gikk ned og det ble egentlig aldri helt mørkt. Juni er virkelig en fantastisk flott måned og jeg har lovet meg selv at jeg nå virkelig skal være snill sånn at vi igjen kan oppleve Norge til neste år…men i strålende solskinn.

Det var blitt sent selv om det fremdeles var lyst, jeg hadde helt glemt hvor mange klokken egentlig var da bursdagkaken kom på bordet.

Dette er en av mine favoritter , jeg husker som liten at jeg smugspiste om natten da mor hadde bakt sitronpai etter farmors oppskrift.

Denne gangen var paien laget med omsorg og kjærlighet  siden den var uten gluten og laktose. Jeg er overhode ikke allergisk men jeg blir tung i kroppen når jeg spiser gluten og spesielt laktose derfor holder jeg meg unna disse ingrediense så godt som mulig uten å lage noe hysteri ut av det.
Det positive med alderen er at man blir flinkere til å lytte til kroppen sin og skjønner om man reagerer på noen ingredienser.

Tusen hjertelig takk for en flott feiring og tusen takk til Maurizio, Thomas og Melodi for alt dere gjør og gjorde for at det skulle bli en feiring som jeg vil huske med stor glede.

❤️🇳🇴

Scroll to Top
Secret Link