Vi hadde tenkt oss en tur på landet i går, helt til vi kom ut på gårdsplassen hvor vi fant…….

Bilen……..punktert ! Været var grått, trist og ganske kaldt. Ikke akkurat slik som du forestiller deg Italia kanskje. Vi hadde to muligheter, enten å snu for å gå inn igjen…….da hadde jeg nesten sett meg nødt til å ta i et tak med strykehaugen min, som bare vokser og vokser siden jeg begynner å bli tom for unnskyldninger. Men siden vi allerde var ute av huset kunne vi kanskje ta bussen inn til byen, og heldigvis var Maurizio heeeelt enig. (Der klarte jeg å lure meg unna strykingen denne gangen også) Som tenkt som gjort, vi satt å ristet på bussen som ristede kastanjer mens den kjørte i full fart inn til sentrum. Det gikk på et blunk siden det var få mennesker som skulle på og av, nesten litt for fort. Det var like før jeg satte igang å synge ” Hompetitten, hompetatten, hompetitten heia….melkeruta kommer i fra…..” Akkurat sånn hompet det, men siden vi var uten biletter, alle stedene hvor de selger dem var stengt etter nyttårsfeiringen ! Vi spurte også bussjåføren om han hadde noen “på innerlomma” men han bare ristet på hodet. Og siden vi måtte snike var det kanskje best at jeg oppførte meg som det jeg er…..en dame på 54 år! Og damer på 54 år som sniker på bussen kan ikke akkurat begynne å synge gamle norske slagere for full hals i Italia 1. Januar ! Maurizio og jeg diskuterte hvor vi skulle gå av og hva vi skulle gjøre, da vi kom på ideen å ta metroen til Eataly. På metroen var det til og med bilettautomater,  slik at vi slapp å sitte på nåler om det skulle komme noen kontrolører. De siste ukene er forurensingen i nord Italia blitt veldig høy, tåken ligger tett om morgenen og det er flere måneder siden det har regnet, eller snedd i fjellene som det pleier å gjøre på denne tiden av året. Det var faktisk en grønn Jul både her i Torino og i alpene. I Torino har de kuttet ned prisene på de offentlige transportmidlene for at folk skal la bilen stå igjen hjemme. Du kjøper en bilett til € 1.50 som varer hele døgnet. Maurizio hadde aldri tatt metroen her i Torino, eller undergrunnsbanen som den het i gamledager. Den er ganske genial bare ta en titt. Det er den første automatiske metropolitanen i Italia.

Når du kommer ned på stasjonen ser det ut som metroen allerede står der, men dette er bare ” skallet”.

Metroen kjører inn i “skallet” og da åpner dørene seg, så disse er supersikre på mange måter.

Du skjønner kanskje bedre hva jeg mener hvis jeg viser det til deg ovenfra.

Vel inne i metroen spurte jeg Maurizio om vi hadde tatt riktig bane,  det hadde kanskje vært lurest om jeg hadde spurt om det før !

Men siden det finnes bare en linje på metroen i Torino, kunne vi bare ha kjørt feil vei. Metroen i Torino er ganske ny, den ble åpnet i 2006. Det var allerede snakk om metropoltanen helt tilbake i tredve årene. Og det ble gravd en tunnel i sentrum som fungerer som underjordisk parkeringplass etter at ideen “dabbet” ut. Det sies at det var Fiat som alltid har blokkert bygging av metro i Torino. Og det kan sikkert stemme, det var her Fiat ble født, det var her mange av bilfabrikkene holdt til. Og en bilprodusent er jo mere innteresert i at folk kjører bil enn metro! Nesten alle i Torino jobbet for Fiat, og eide en Fiat…..og kjørte en Fiat. Det ble en klassisk industriby etter hvert. Det var først da det ble arrangert vinter Olympiaden her at byen ble “vasket, renset og pusset opp” til den Juvelen som den er i dag.

Dit vi hadde tenkt oss, “Lingotto” var en av fabrikkene til Fiat som nå er blitt gjort om til et kjøpesenter. Det er endestasjonen på metroen……rettere sagt vi skulle ikke til kjøpesenteret, men til Eataly som ligger der….og som var stengt, da vi kom dit ! Da var det bare å traske gjennom kjøpestenteret, for å ta metroen tilbake. Dette var den første fabrikken som startet med produksjonen i ‘første” etasje, hver etasje hadde sin egen oppgave i byggingen av bilene. Helt til de stod ferdige i topp etasjen. På toppen av taket var det en bane hvor bilene kunne bli prøvekjørt for så å kjøre ned til første etasje igjen i en spiral kjørebane.

I “bakgården” av kjøpesenteret kan du fortsatt se haven med svære trær som var her i denne “fabrikken”. Det sies at de som jobbet for Fiat var veldig fornøyde. Det var mange immigranter fra syd Italia, hvor det var høy arbeidsledighet, som kom for å finne “lykken” i Torino med fast jobb hos Fiat. Her ble de tilbudt arbeid, hus og de som trengte det barnehageplasser…..alt ble organisert av Fiat.

Vi begynte å bli sultne da klokken nærmet seg 14 så vi gikk av metroen like ved Piazza Solferini. Det første vi fikk øye på var denne gammledagse karusellen.

Disse karusellene er akkurat som et lite eventyr for meg, men det beste eventyret på hele plassen var dette :

Dette er det JEG kaller for Oste Smørbrød med stor S. Over glødende kull hang det to oster i hvert sitt kjede. En brødskive ble lagt på risten mens ostene (som heter “Cacciocavallo”, det er en typisk ost fra Campania) ble senket ned på glørene for å smelte overflaten. Når overflaten var varm ble den skrapt av med en kniv og lagt direkte på den ristede brødskiven……

Sammen med et glass “Aglianico” og dette ostesmørbrødet med stor O kom varmen snikende både i kropp og sinn….en bedre start på året kunne jeg ikke fått. Dette var nesten til å bli hellig av, tenkte jeg mens vi løp for å rekke bussen hjem….Kanskje det var meningen at vi skulle miste bussen der den hompet i full fart uten å stoppe på bussholdeplassen,  det var jo ikke noen som skulle på, eller noen som skulle av. Mens den ristet og hoppet på hellestenene, så den ikke oss der vi kom løpende på den andre siden av gaten. Nå vet jeg ikke om det var Bussen, Metroen, Eataly, Fiat, Piazza Solferini, Karusellen, Ostesmørbrødet, Aglianico eller Maurizio som hadde en finger med i spillet. Bussholdeplassen var rett utenfor Domkirken i Torino.

Her blir “La Sindone” oppvart, det er et linlaken som har drapert en mannskropp som har de samme merkene av mishandling og torturering som Jesus gjennomgikk før han døde. I 1988 etter undersøkelser i forskjellige laboratoriet ble det konstatert at “lakenet” stammer fra 1260-1390. Og at det faktisk var dette lakenet som draperte kroppen til Jesus i hans begravelse. Selv om det også er mange som er skeptiske til denne “saken” Siste gang dette lakenet ble vist offentlig var 19 – 24 April 2015. Jeg vet ikke hvem som hadde en finger med i spillet, jeg ble nesten litt skjelvende da jeg skulle ta et bilde for å vise deg det!

I denne kirken er det mange små nikker med alter til de forskjellige helgenene. På hvert sted er det lys som du kan tenne for dine kjære som har gått bort eller for helgenen selv. Det er ufattelig hvor forskjellige disse alterene er, og hvor mye rikdom det er i utsmykkelsene.

Og siden det er Jul kan det ikke Julekrybben mangle, en helt annen Julekrybbe enn den som jeg viste deg i Lavagna.

Vel hjemme igjen begynte jeg å forbredre middagen, en tradisjonell rett som blir servert 1. Juledag eller på Nyttårsaften. Det er et kraftig måltid, men siden vi hadde spist lite på nyttårsaften synes vi at dette passet utmerket. Jeg prøvde å kopier så godt jeg kunne av det vi hadde fått servert på restauranten i “Julegaven”vår.

«Il pranzo di Natale » Julelunsjen.

Det var “Cotechino” som er en ganske fet og mektig pølse som blir solgt til Jul. Den kokes i vann i 2 timer, før du skjærer den i skiver.

Til den serverte jeg hjemmelaget potetmos, siden jeg ikke hadde melne poteter “på lageret” jeg brukte de som ligner litt på norske mandelpoteter. De er bedre i smak, men inneholder mere stivelse så potetpureén blir ikke like fløyelsmyk….men helledussen så godt den smakte. Min “hemmelighet er en rå eggeplomme som jeg rører inn helt på slutten. (Klikk på bildene hvis du vil lese hvordan jeg går frem step by step)

Sammen serverte jeg en liten dasj med linsepureén som ble igjen etter at jeg hadde spist så mye linser jeg kunne orke kvelden før…..For å få drømmen min oppfylt….. et lite skur i Norge hvor jeg kan dra som pensjonist med mannen min når vi blir gamle…hm….mente eldre!

Jeg hadde den med confitsitron, som passet perfekt til den fete “julepølsa” og en “dasj” med “Mostarda” av grønne tomater.

«Lenticchie» Linser

Her varer Julen helt til 6 Januar, da kommer “La Befana” som ser ut som en gammel heks, hun tar med presanger til de som har vært snille og kull til de som har vært slemme, mens hun “tar vekk” alt som har med julen å gjøre.  Men det skal jeg fortelle deg om en annen gang, mens jeg fortsetter å kose meg med all Julematen. Slankekuren begynner den 7 Desember….hvilken dag er det ? Torsdag…hmmmm….siden alle slankekurer begynner på mandager kan vi vel begynne sammen Mandag 11 Januar ? Avtale ? Jeg skal iallefall prøve å studere ut noen gode oppskrifter som kan lette  litt på bakparten uten at du må proppe i deg bare hardkokte egg og salat til det tyter ut av øra på deg !