Følg meg!

Valle d’Aosta På to hjul i svingene til fjells med Caroline

Nå er det så varmt i Torino at vi rett og slett flyktet til fjellene for å få litt luft under vingene….

Valle d’Aosta På to hjul i svingene til fjells med Caroline

Nå er det så varmt i Torino at vi rett og slett flyktet til fjellene for å få litt luft under vingene.

«Jeg sa under viiiingene og ikke rundt sviiiingene Maurizioooooo.» Hviiiiner jeg mens det nesten går på to hjul i svingene oppover i fjellet ….retning Cervinia.

Jeg vet det….jeg er blitt ganske så umulig der jeg sitter i passasjersetet og passer på ! Egentlig er det jo ikke vondt ment med denne masinga mi….jeg vil jo bare «hjelpe» til !  Men Maurizio vil helst slippe mine «gode» råd og hint når det er han som kjører. Jeg vet ikke hvor mange ganger at jeg har tenkt «Ok….da skal jeg ALDRI si et pip mere» og blir sittende der som en fornærmet sur promp. Men da kan vi bli stående på grønt lys fordi Maurizio kanskje tenker på noe annet,  helt til alle som sitter i køen bak han begynner å tute illsinte ! Lurer på om dette skjer fordi han er så vant til at jeg pleier å passe på og sier «Det er grønt lys «!

Nå har jeg endelig funnet en løsning på hele problemet ….jeg holder meg opptatt med å se på bildene som jeg har tatt, kaster de som ikke er noe vært å beholde, svarer på Mail og kommenterer litt her og der på Facebook. Så nå «seiler» vi avgårde uten kjas og mas….bortsett fra at jeg av og til tar et øyekast på farten siden det titt og ofte kommer et kjærlighetsbrev i posten fra trafikkpolitiet om at det var litt mye vind i seilene våre. Kjærlighetsbrevene kommer ikke så ofte nå etter da jeg truet med at jeg kom til å kjøpe en dyr diiiiger lampe som jeg hadde ønsket meg lenge og som nå endelig var på salg. Vel, kjærlighetsbrevet kom og jeg kjøpte lampen…..den var så stor at den nesten ikke fikk plass i bilen min men fin var den….synes jeg da ! Maurizio er ikke helt enig siden han synes at den er alt for stor og Thomas lurte på hva i all verden jeg hadde kjøpt da Maurizio og  jeg og kom pesende opp trappen til fjerde etasje med den i en svær eske. Den var for stor til at den fikk plass i heisen og for tung til at jeg klarte å bære den alene…men det beste av alt er, bortsett fra den fin lampen selvfølgelig …at det nå kommer færre «kjærlighetsbrev» i posten !

Men det var jo ikke akkurat om «kjærlighetsbrev, en masete kjerring og en lampe som jeg skulle fortelle deg om men Valle d’Aosta som ligger ca 1 time med bil fra Torino, det kommer selvsagt litt ann på hvem som kjører !!!

Da vi reiste fra Torino kl 10 viste gradestokken allerede + 30. Men det var ikke varmen som var det værste, det var fuktigheten som hang tungt i luften. Det var herlig å komme opp i høyden hvor luften var friskere og renere og jeg kunne kjenne den tørre luft under «vingene» etterhvert som det gikk på to hjul i svingene ! Til og med Stella var glad og fornøyd der hun satt bak, hun pleier å pese som en gal når hun skjønner at vi skal ut på motorveien og hun pleier å pipe og pese helt til vi kommer frem. Denne gangen satt hun musestille og tittet ut av vinduet.

Vi kjørte forbi slottet Bard som ligger på en høyde og dominerer dalen inn til Valle d’Aosta. Hvis du er på disse kantene foreslår jeg at du stopper der for det er utrolig flott sted. Du kan enten gå hele veien opp til slottet eller du kan ta heisen hvis du ikke er så glad i oppoverbakker. Her blir det arrangert utstillinger og konserter så klikk deg inn på Internett for å se hva du kan oppleve her. Parker bilen på veien og gå opp «hovedgaten» ( det er bare en gate ! ) mot slottet. Akkurat i begynnelsen av gaten ligger det en god restaurant på venstre hold, det er de som driver det lille hotellet rett over gaten også. Et utrolig pent lite romantisk hotell som både inneholder tyrkisk bad, badstue og et lite basseng hvor du kan føle deg ny før du fortsetter reisen til Norge hvis du kjører den veien.

Men vi skulle ikke av på noen «holdeplass» denne gangen og fortsatte oppover mot fjellene i retning Cervinia men først måtte vi ta oss en pust i bakken ved denne tyrkiske …uff mente selvsagt tyrkise innsjøen ved denne demningen. Utrolig vakre farger og med en liten flott rasteplass under svære trær langs innsjøen. Lago di Maen heter den.

Du kan gå turer rundt denne innsjøen og du kan spise matpakken din på den fine rasteplassen som ligger mellom veien og innsjøen eller du kan settte deg på denne røde benken og bare nyte….livet og fargene.

Det er mange flotte rasteplasser her i Valle d’Aosta som yrer av liv å glede i weekenden og i fellesferien. De som har mulighet stikker av fra den værste sommervarmen i Torino akkurat sånn som vi gjorde. Her er det bord, benker og mange steder er det også satt opp griller for å kunne nyte et måltid  med grillet kjøtt, grønnsaker eller kanskje en sprellende fersk fisk som smaker og lukter av sol og sommer…uten at det skal koste skjorta. Jeg vet ikke om det er lov til å fiske her uten at du har kjøpt deg et fiskekort som man må ha mange ganger når man skal prøve fiskelykken i Italia, det må du nesten spørre om. Ellers kan fisken komme til å koste flesk uten at du har spist svin!

Vi hadde ikke noe med oss denne gangen hverken for å raste eller for å grille derfor gikk ferden videre til et av våre favorittsteder. I dag holdt vi oss unna kaker og søtsaker siden jeg holder på å prøvebake linser. Norske linser er noe av det beste jeg vet men det er ikke bare bare å komponere den perfekte deigen og fyllet. Derfor «tyter det ut» av stekeovnen min linser i alle slags versjoner….til glede for alle naboene mine som hjelper meg med å prøvesmake….men til stoooor frustrasjon for Maurizio som sier at de smaker norsk!  Hva han nå enn mener med det aner jeg ikke siden han har valgt å gifte seg med meg….som altså eeer norsk, men som kanskje er blitt mere italiensk med årene !  Som sagt jeg er norsk, elsker norsk bakst og elsker linser og jeg er noe modigere enn en gjennomsnittlig italiensk dame/kvinne/ masekjerring ( kryss av det som du synes passer meg best ! )   Jeg er nemmelig den eneste som er «modig nok» ( les gæren !) til å skru på stekeovnen i denne perioden. Modig og modig, heller mere klinkokkos mener naboene mine som himler med øya og tror jeg har fått heteslag der jeg står å baker som om jeg skulle ha sett djevelen på veggen i en varme som er helvete nær ! Men det er verdt strevet…og varmen, synes i hvertfall jeg. Det er værre med Maurizio som er litt bekymret over at kjøleskapet er fullt av linser i alle fasonger og variasjoner nå for tiden.

Carolines sjokoladelinser
Carolines sjokoladelinser

Det er ikke rart at han glemte helt denne linse greia eller varmen i Torino da han fikk servert dette Karbonadesmørbrødet. Ja for dette er faktisk et Karbonadesmørbrød med stor K. Grunnen kan være at en av innehaverene er fra Holland….mange norske innehavere til veikroer burte ta seg en tur hit….her kan det være mye å lære.

På tur til Cervinia i Valle d’Aosta, de italienske alpene

Den var like saftig som et karbonadesmørbrød skal være, mektig er det også med det sprøstekte «baconet» som er hakket fint og blandet med majones……hmmmmm….kjenner du følelsen ? Og med hjemmelaget potetgull som troner på toppen.

Hva er best å drikke til et karbonadesmørbrød ? Et glass hvin tenker du kanskje siden vi er i Italia ? Men den gang ei….her skulle det noe mere frisker til….hmmmm…men hva. Å joooo….en øl !

Så der satt jeg der da…mens Maurrizio nøt karbonadesmørbrødet med stor K som han «skyllte» ned med øl. Og jeg ? Vel, jeg…..siden jeg ikke var så sulten gikk jeg for en salat. » En saaaalat i alpeneeee» spør du? Ja, jeg spiste faktisk en salat ….med et glass rødvin fra Valle d’Aosta. En herlig mettende frisk salat med «Toma» som er en typisk ost fra dette området, blåbær og valnøtter. Til sammen serverte de en liten krukke med sennepsdressing og forskjellige typer brød. Så det var ikke en kjedelig trist salat som man kan bli servert mange ganger her i Italia !

Glade, fornøyde og mette gikk vi en tur med Stella over på den andre siden av veien langs en buldrende dansende elv og små bekker hvor Stella kunne slukke tørsten og lete etter gull !

Vi hadde ikke tenkt oss til Cervinia…vi ville bare ha litt frisk luft under vingene og gå en tur i det grønne, med Cervinia som kulisser kunne vi ikke ha drømt om et bedre sted. Det begynte å bli overskyet og toppen av Cervinia var omringet av en sky som du kan se på bildet under.

Vi var også på jakt etter et sted hvor vi kan overnatte med Stella ved andre anledninger. Greit, jeg vet det…det er mange hoteller hvor man har lov til å ta med seg hunder. Men vi synes ikke at det er riktig å ta med Stella….burte jeg kanskje gå litt dypere i problemet ? Hun er en redd dominerende omplasseringshund. Å være redd og samtidig være dominerende er en utrolig negativ kombinasjon. Er man bare redd så trekker man seg tilbake. Men er man dominerende vil man vise «verden» hvem som er «sjefen». Derfor jyver man på det som man ikke kjenner og som man tror kan være en trussel for seg selv og de som man gjerne vil beskytte. Angrep er det beste forsvar ! Omtrent det samme som skjer i dagens politikk ? Derfor er vi alltid på jakt etter et sted hvor vi kan gå direkte ut for en luftetur uten å måtte gå gjennom resepsjonen og skremme vettet av glade avslappede feriegjester som er på de forskjellige hotellene hvor det er tillatt å ta med seg hunder. På veien hadde jeg fått øye på et lite B&B som inspirerte meg.

Jeg «spratt» ut av bilen og tok meg en titt. Det er lite og koselig her, litt nærme veien kanskje men det glemte jeg da de viste meg et av rommene som fremdeles var ledig. Her var det et svært jacuzzi badekar på rommet ! Det var faktisk større enn sengen, det er sikkert helt herlig å slappe av og ligge å flyte der etter en lang tur i fjellet både…sommer, høst, vinter og vår.

De fortalte meg at på et rom var det tyrkisk bad og på et annet badstue. Det er restaurant her men du må bestille middag på forhånd ellers blir det ingen servering. Alle rommene har egen inngang men desverre var det ikke lov til å ta med seg hunder hit og det skjønner jeg egentlig godt. Jeg kan se det for meg …..Stella som stuuuper ut i det svære badekaret !

http://www.locanda4.com/

Derfor gikk turen videre oppover i fjellene på jakt etter andre steder hvor vi kan slappe av og gå turer et par dager i slutten av august. Jo lenger vi kom oppover jo mere landelig ble det. Maurizio var virkelig glad og fornøyd siden han elsker alt som har med sauer, geiter og kuer å gjøre….kanskje fordi han er en skikkelig osteelsker ? Det var iallefall han som stoppet bilen og sa at han synes at jeg skulle ta noen bilder av alle disse melkespannene …..Han, han som synes at jeg overdriver og tar aaaaalt for mange bilder ! Men jeg må jo innrømme at det var et flott syn med alle disse skinnende melkespannene.

Med Stabburet og fjellene i bakgrunnen var det enda vakrere.

Men som sagt ferden gikk videre til et sted som naboen til B&B hadde fortalt meg om. Han hadde sittet glad og fornøyd på trappen sin da jeg var å tittet på B&B’en. Da jeg gikk forbi hilste jeg, noe jeg alltid pleier å gjøre når jeg er noen steder. Det er bedre å hilse for mye enn å hilse for lite synes jeg og man blir vanligvis møtt med et smil. Han spurte om hva jeg var på jakt etter og da jeg fortalte om vårt dilemma begynte han å tenke. Han tenkte som det knakte….eller var det heller det gamle trehuset hans som knakte kanskje ? Plutselig lyste han opp i et stort smil og utbrøt «Lo so» ( jeg vet det !) Han kunne fortelle om en som leide ut små gamle steinhus i nærheten av der sønnen hans drev en bar men han sa at han desverre ikke visste om de leide ut for få dager eller om det bare var på ukeutleie. Han begynte å  lete etter telefonnummeret til eieren på telefonen sin….som han ikke fant. Men han forklarte meg nøye om hvordan jeg skulle komme meg dit. Jeg takket, bukket og svingte meg rundt i glede over å ha truffet en så hyggelig kar og sa at da kunne Maurizio og jeg ta kaffen vår i baren til sønnen hans. Mange mener at akkurat dette er Italia med at folk er såpass hjelpsomme og glade. Men er det ikke sånn i Norge også da ? Jeg skal jammen prøve å komme i snakk med noen fremmede neste gang når jeg er i de nordlige strøk det kan jo hende at hvis man smiler og spør høflig at man får et smil og et høflig svar tilbake ?

Hva vi fant til slutt ? Vi fant det fineste stedet vi kunne drømt om…langt bort fra trafikk og overfylte hoteller. Det var akkurat som å komme tilbake i tiden ….da vi dro på hytta på fjellet i Norge.

Jeg klarte å komme i kontakt med eieren av dette stedet som også driver utleie av ferieleigheter lenger ned i dalen. Leilighetene er veldig enkle men rene og greie og det koster ikke skjorta å bo her.

http://www.residencecervino2.com

Men det var disse små husene som lå på et tun som fikk oss til å smelte som smør. Rett over veien var det en gård med utsalg av ostene som de lager sammen med melk, yoghurt og egg. Tenk deg å bare kunne stikke over veien i pysjamasen for den beste frokosten du kan drømme om ? Vi kjøpte med oss noen oste»biter» og nyklekkete egg….som smakte Egg.

Ja nå tror jeg faktisk at vi har funnet vårt lille paradis på fjellet……Følg med….fortsettelse i neste nummer.

Det var en flott natur her med de merkligste blomster jeg noen gang har sett.

Blomstene vokste på steinene like ved hiet til Ole Brum !

Vi kommer til å ta oss en tur hit senere i sommer så da kan jeg fortelle deg litt mere om dette stedet….jeg gleder meg allerede som en julegris, eller det heter kanskje at man gleder seg som om det skulle vært julaften ? Det kan jo være at julegriser ikke akkurat gleder seg så mye siden de blir forvandlet til juleribba vår !

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Fått med deg disse?

Un angolo della Norvegia. Et hjørne av Norge

Porcamiseria…..mi ero quasi dimenticata di come è bella la Norvegia per non parlare delle….. Herligheten…….jeg hadde nesten glemt hvor vakkert det er i Norge, for ikke å snakke om…….. bellissime persone che ho conosciuto questa volta. È una zona della Norvegia che non conoscevo bene e devo ammettere che sono rimasta davvero stupita  De herlige…

sjokoladekake

Sjokoladekake uten gluten og laktose. Torta di cioccolato senza glutine e lattosio

Sjokoladekake som ble forvandlet til glutenfri sjokoladeiskake uten laktose.

Friselle con pomodori e mozzarella

En «knasende» god rett fra Puglia som vil redde hele sommerferien din. Server den til lunsj, aperetif, eller som tilbehør fra grillen. Man må jo dele litt på jobbene, så velg det som er lettest mens de andre står å svetter over grillen.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

2 hendelser på “Valle d’Aosta På to hjul i svingene til fjells med Caroline”

  1. Dette tok meg 30 år tilbake i tid. På besøk hos venner i Torino en brennhet augustmåned. Vi flyktet fra byen opp til «hytta» i fjellene i helgene. Husker den herlige følelsen av å puste i den friske luften og den gode lokale maten. Husker spesielt noen fantastiske salsicce som vi grillet i peisen.

    1. Så artig, da synes jeg nesten at det er på tide at du kommer tilbake Toril. 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Rull til toppen