Det har jaggu meg tatt sin tid å skrive dette innlegget for å fortelle deg hvordan årets tur til Trines matblogg gikk….eller ikke gikk! Det var fem intense dager med så mange opplevelser og inntrykk at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne og slutte. Turen startet som sagt med en ankomst jeg aldri kommer til å glemme og her kommer altså fortsettelsen.

Jeg følte meg som en oppvridd sokk da jeg våknet klokken 6 dagen etter, synet som møtte meg i speilet ga meg bekreftelse av at her måtte det en bøtte med kaffe for å kunne prøve å ta på seg et profesjonelt avslappet smil som jeg tror at de fleste reiselederene har.

Kvelden før hadde vi blitt informert på hotellet at frokosten ble servert klokken 7,30 men siden jeg ikke er oppvokst som profosjonell reiseleder og siden ankomsten hadde vært litt av en utfordring troppet jeg altså opp i frokossalen klokken 7!

Det så nok ut som om at jeg virkelig trengte en kopp sterk kaffe siden kelneren låste opp døren for meg uten å si et ord da han fikk øye på meg. Jeg prøvde å unnskylde meg men han kom meg i forkjøpet som om han allerde hadde blitt informert om gårsdagens hendelser.

Det var spådd regn hver bidige dag mens Trine var her, akkurat som på fjorårets tur til Torino. Men det så faktisk ut som om værgudene var i sitt gode lynne med skiftende skydekke.

Etter hvert kom både Trine og de andre i gruppen tuslende og gjespende inn i spisesalen. Men jeg kan love deg at det ble liv og røre mens de nøt frokosten med den fantastiske utsikten som kulisser.

Jeg hadde satt av morgenen for en rusletur i Sestri Levante og selvsagt en tur innom det ukentlige markede. Men først gikk turen innom komunen i Sestri Levante siden vi hadde blitt invitert av ordføreren selv. Dessverre var hun blitt forhindret men vi ble godt motatt av viseordføreren som er en god venn av meg og som ønsket Trine og de andre hjertelig velkommen til Sestri Levante.

Så var det rake veien til markede hvor det selvfølgelig var maten som var trekkplasteret. Noen kjøpte med seg oster som vi fikk vakumpakket i små stykker mens andre tok en titt på sesongens grønnsaker og frukt.

Det er herlig å følge en gruppe med nordmenn på markeder i Italia, ting som for meg er blitt en naturlig del av livet etter å ha bodd her i Italia i 35 år, får et helt annet perspektiv når jeg ser at det ikke er en hverdagsopplevelse for alle andre.

Solen tittet frem bak skyene mens vi stod å ventet på den lokale bussen som skulle bringe oss til neste matopplevelse.

Vi skulle nemmelig inn i det aller helligste i en pastabutikk for å lære å lage fersk pasta.

Etter at alle hadde prøvd å fylle, brette og bøye fikk vi servert det vi hadde laget, pluss litt til.

Det var lunsj tider og butikken var egentlig stengt for lunsjpause, akkurat som alle andre butikker. Men suden jeg kjenner de godt hadde de rigget opp med stoler og bord for oss og dekket på for å nyte en lunsj med tradisjonelle smaker fra Liguria.

Glade, mette og sprudlende rullet vi videre for å smake på olivenolje fra Liguria. Vi ble motatt av de lokale produsentene som lærte oss hvordan man smaker på olivenolje og hvordan man kan kjenne forskjell på de forskjellige kvalitetene.

Mens gruppen fikk litt tid på egenhånd føyk Trine og jeg hjem til Paola hvor jeg skulle holde kveldens matkurs.

Jeg hadde leid et privat hjem med et stort kjøkken hvor det ble plass for alle å forbrede kveldens middag som skulle nytes i denne herskapelige spisesalen.

Før de satte seg fikk de lære hvordan de skulle lage ” Testaieú ” og ” Pesto ” Testaieú er en tradisjonell rett fra gamledager og basilikumpestoen kommer opprinnelig fra Liguria, pesto er nesten som morsmelk for de fastboende.

De fikk lære å lage den både med stavmikser og med morter mens de var i Liguria.

Og selvsagt ble det et kurs i fersk pasta og den ble forvandlet til Lasagne
https://carolinesgourmet.no/lasagne-al-pesto/ med pesto, poteter og aspargesbønner.

Nå tror du kanskje at vi var ferdige med matlagingen? Men den gang ei, hvis man først skal holde et italienskt kokkekurs må man jo forbrede en italiensk middag som består av mange retter. Derfor forvandlet Kari&Kari ( Knoll og Tott) sammen med Lena og Anne-Rita kyllinglårene til hovedrett, den fylte hele kjøkkenet med herlige pirrende dufter av ferske urter og fornøyde smil fra de som stod for matlagingen.

Til desserten laget Bente og  Anne-Sophie en italiensk mørdeigsterte som skle ned på høykant sammen med viner fra Liguria.

Glade, mette og litt trette satte vi oss på bussen som kjørte oss tilbake til hotellet. Det hadde vært en lang dag med mange inntrykk, opplevelser, smaker, latter og glede. Derfor forsvant de fleste inn på rommene sine mens noen andre våghalser forsvant i baren på takterassen for en godnattadrink.

Da jeg kom inn på rommet mitt satte jeg meg ned og pustet lettet ut. Det hadde vært en perfekt dag. Alt hadde gått som smurt og enda litt til, vi var allerde blitt en sprudlende sammensveiset gjeng. Selv Kenneth som var den eneste hanen i kurven hadde storkoste seg mens han hadde fulgt nøye med hos pastaprodusenten og på matkurset. De fleste trodde at han var med for å slå følge med kona, men etterhvert oppdaget vi at det var omvendt. Det var faktisk han som hadde ønsket seg denne reisen i bursdagsgave og fått med seg kona.

Og sånn gikk dagene. Hos en lokal slakter på et bittelite sted gikk vi bak disken, direkte inn i stuen til a mor, hvor hun hadde rigget opp et svært bord med all den spekematen som de produserer, sammen med nybakt brød og lokale viner. Plutselig sto selve ordføreren ved enden av bordet for å ønske oss velkommen.

Selvsagt ble det også tid til besøk hos lokale vinprodusenter med vinsmaking.

Det går alltid et tog, og det er mye enklere å ta toget når man skal “forville seg” i de små byen som heter 5 terre hvor vi skulle besøke en lokal vinprodusent.

Til og med solen tittet frem mens vi fikk høre om hvordan det er å produsere viner i dette området og om livet mens vi fikk smake på de forskjellige lokale vinene.

Det ble til og med tid til en tur nede i havnen før vi tok toget videre til nye matopplevelser.

Også i dag var det spådd regn men heldigvis var det bare noen mørke skyer da vi satte oss godt til rette på takterassen til en av mine favorittrestauranter for å nyte en lunsj med smaker direkte fra havet.

Mens hovedretten ble servert som, hørte vi skritt og mumling i trappen. Denne gangen var det ikke ordføreren men den lokale fiskeren som hadde fisket hovedretten vår og som ville høre om det smakte før han igjen løftet ankeret for å prøve fiskelykken.

Liguria er kjent for sitt kjøkken som er blitt ” mitt” kjøkken etter å ha bodd her i 35 år. Her finner du smaker fra havet, men du finner også smaker fra grønnsakshagene i de grønne åsene. Og er det noe folk er flinke til i dette området så er det restemat, noe som vi fikk bekreftelse på med en apertififf som bestod av rester som var blitt forvandlet til de herligste smaker sammen med lokale viner.

På turene til Trine er det selvsagt mat som er en av opplevelsene men til slutt ble vi alle enige om at det ikke bare er mat og vin. Denne turen ble en tur med følelser fra forskjellige historier om livets gang, både på godt og ondt.

Det var egentlig vemodig å ta farvel med hele gruppen da vi kom tilbake til Milano/ Malpensa hvor hele turen startet. Jeg håper inderlig at jeg vil møte både Trine og resten av gruppen igjen en annen gang og at vi igjen vil nyte maten og vinen rundt bordet med gode samtaler.

Denne gangen som i fjor vil jeg takke Cathrine i Kinareiser/ByK som ga meg dette oppdraget og for at jeg atter en gang har fått arrangert tur for Trines Matblogg. Jeg har ikke ord for hvor godt det er å sammarbeide med et seriøst reisebyrå som Kinareiser/ByK og en person som Cathrine som lytter til mine ideer og innspill mens hun holder i tøylene for at disse turene og opplevelser skal bli unike pluss litt til. Og for hennes tålmodighet og humor med å svare på alle mine spørsmål og mailer for å få turene på plass. Det har også vært en stor glede for meg å få være en del av skikkelig koselige og flott gjeng, derfor vil jeg også takke Trine og alle i gruppen som var med på årets tur til Liguria.

Jeg fikk til og med “stjernen i boken” av Trine under talen som hun holdt den siste kvelden. ” Det er ikke bare turen og opplevelsene som du har lagt opp som er flotte, det er den spesielle atmosfæren som du lager rundt deg som gjør at turen ble unik” sa hun. Og med den komentaren klingende i ørene gikk jeg på skyene hjemmover med stjerner i øynene.

❤

P.S. I september skal jeg igjen ta i mot en sprudlende gjeng med 12 mat og vinglade nordmenn, selvsagt blir ikke turen den samme siden turene blir skreddesydd etter de forskjellige ønskene. Kontakt meg eller Cathrine i Kinareiser/ByK  hvis du har lyst til å oppleve Liguria, Piemonte eller andre steder sammen med meg.

❤