Det er vår og på tide å tørke støv av innlegg som har blitt liggende. Skroll deg nedover for å finne selve oppskriften med løvtann og klippfisk.

Pleier du å se i bakken nå som det er vår ? Det har ingenting med blyghet eller unnderdannelse å gjøre men med skattekammeret som ligger under dine føtter i hagen, i engene og i skogen på denne årstiden. Ikke bare fordi at det er pent, grønt og dufter….du skal bare kjenne den herlige….. 

2017

Smaken når du spiser løvtannskudd.  Det er et hærverk å rense den ( heter det herværk foresten?) Men det er koselig å plukke dem, det føles godt å komme seg ut i naturen nå som dagene er varmere og lysere. Naturen består av et skattekammer som vi har glemt bort i all hastverket som vi har for å komme oss frem….hus, hytte, bil, klær, gull og glitter er noe som mange drømmer om. Men en ettermiddag ut i det grønne har ingen pris, i hvertfall ikke for meg. Noen liker en tur i skog og mark for å komme i godt humør og noen foretrekker å handle.

Jeg foretrekker skog og mark selv om jeg har skikkelig lyst til å kjøpe meg de buksene som jeg så i et butikkvindu. Jeg har faktisk gått og sett på dem i et par uker ! Det var den første vårnyheten som de hadde stilt ut. Lurer du på hvordan de er ? Jo, altså det er olabukser….jeg er klar over at jeg kanskje burde ha kommet meg over olabukse stadiet nå som jeg er 56 år gammel med mine smilende valker. Det som gjør meg enda mere usikker er at de er slitte med noen hull her og der  ( aircondition eller for å la det tyte litt “overgangs alder fett”)…og på utsiden langs benet er det en ca 5 cm bred rød stripe fra livet og helt ned. De er herlige og morsomme….kanskje litt for morsomme? Jeg har vært på farten et par ganger for å prøve dem men jeg har ikke turt ennå. Jeg vet hvordan det hele ender….Når jeg endelig har bestemt meg har de ikke størrelsen min ellers så ser jeg helt jævlig ut i dem. Men da slipper jeg jo å tenke mere på dem da og kan fortsette min sanking av skudd mens jeg går tur med Stella.

Vel det var jo ikke om klær og sånt vi skulle “snakke” om, det var om denne fine ettermiddagen som jeg hadde….og som varte i et par dager.

Jeg råder deg til å rense løvetannen etterhvert som du plukker dem, for all del ikke gjør som meg, jeg plukket dem og la dem direkte i kurven uten å rense dem.  Det var jammen bra at ekspertene kjeftet litt på meg og hjalp meg med å rense dem.

Hvis du legger dem i en pose fremdeles fulle av jord er det akkurat som om de limer seg sammen og du mister nesten mote når de tar en titt på dem når du er kommet vel hjem. For å plukke dem brukte vi en taggete kjøkkenkniv med spiss…ikke for skarp ! Rens vekk så mye av jorden fra roten og på undersiden av løvetannen og legg dem i en pose eller aller best er i en kurv. Når du kommer hjem vasker du dem godt i kjøkkenvasken som du har fylt med kaldt vann. Løft skuddene opp slik at jorden blir liggende igjen på bunnen av vasken. Skyll vasken godt og fylll den med vann igjen, legg i skuddene og skyll dem godt. Jeg måtte skifte vann 6-7 ganger før all jorden var borte. Det ække no morsomt asså å sitte å gomle på jord !

I den samme engen var det jordskokker ….som jeg fikk med meg hjem sammen med nepene. Nå skjønner du kanskje hvorfor jeg hadde mat til flere dager.

I hagen løp hønsene glade og fornøyde, jeg skulle få den æren å smake på eggene som de hadde klekket. Men det ante jeg ikke enda, jeg visste ikke at det ventet et herremåltid på meg eller som de kaller det her i Piemonte “La merenda suoinore” Den starter ved 16 tiden og kan fortsette til langt på kveld. Dette er faktisk første gangen jeg har vært med på denne tradisjonen.

Men først skal jeg vise deg hva jeg lagde av skuddene til løvetannene. Etter at jeg hadde renset og vasket dem la jeg dem i en gryte med litt kokende vann, ikke så mye vann siden de selv er rennende av vann etter at jeg “vasket” dem. Kok dem i 4 minutter og hell dem over i et dørslag eller i en stor sil.

La dem renne godt av før du legger dem i en stekepanne for å dampe bort alt vannet. Tilsett et par ss ekstrajomfruolivenolje de siste minuttene.

Legg dem på en tallerken og hell litt mere olje på skuddene sammen med en dasj aceto balsamico. På toppen strør du litt flaksalt hvis du da ikke saltet kokevannet, da er de sikkert allerede salte nok.

Dette er praktfullt akkurat som det er sammen med en oste”skorpe” en “brødbit” og spekemat. Siden jeg hadde lagd “litt” for mye og siden jeg alltid prøver å finne på noe nytt av restemiddag……ble det “forvandlet” til en “slager” rundt middagsbordet hos meg….. Vel, nå er det som sagt vanligvis bare Maurizio og meg rundt middagsbordet til hverdags. Jeg står for matlagingen mens han spiser og kommenterer, men er det noen som jeg stoler og hører på når det er snakk om mat og smaker….ja da er det Maurizio. Selv om han naturligvis må “trå” forsiktig av og til…..for skulle han komme med sure, usakelige og usmakelige kommentarer kan han bare glemme middagsservering dagen etter. På italiensk heter det “ho il coltello nella manicha” som betyr “jeg har kniven i ermet” eller rettere sagt….Det er jeg som “bestemmer”. Og som sagt man skal ikke kødde med knivene til en kokk !!!

Denne gangen pustet vi lettet ut begge to for denne retten smakte …..veldig godt. Litt synd at det er en rett som man spiser i en kort periode før løvetannen blir som hardt gras og at man eventuelt må tygge to ganger som kue før den forsvinner i tanngaren.

Dette er en rett som du også kan lage i Norge….klippfisk og løvtann får du jo tak i i Norge også. Og siden våren starter litt senere i Norge er du jo fremdeles i tide for å sanke inn en av naturens skatter.

Jeg satte over en stor gryte med vann til koking. Mens jeg ventet på at vannet skulle koke skar jeg to vårløk i tynne skiver som jeg la i en dyp stekepanne sammen med 3 ss ekstrajomfruolivenolje. Stekepannen satte jeg på svak varme og lot vårløken bli myk ca 4-5 min. ( den skal ikke ta farge ).                                    Når vannet kokte saltet jeg vannet og helte i pastaen, jeg valgte en ganske stor type pasta for at “sausen” skulle bli samlet i pastaen. At pastaen har riller hjelper også “sausen” til å ikke bare skli av pastaen.

Jeg skar den utvannete klippfisken i biter….ikke for store og ikke for små, men akkurat sånn passe! Satt platen på litt høyere varme, tilsatte klippfisken og lit den surre med vårløken i 2-3 minutter. Det går fort og du vil se at klippfisken gir i fra seg væske.

Når pastaen er al dente som betyr at den fremdeles er litt hard legger du pastaen over i stekepannen sammen med en halv kopp av kokevannet.( hold alltid av en stooor kopp av kokevannet hvis du heller pastaen i et dørslag…..for all del ikke rist på dørslaget slik at pastaen blir tørr. Den skal fremdeles være rennende av kokevannet.)

Pastaen skal fortsette å koke i pannen et par minutter derfor er det viktig at den fremdeles var litt hard når du smakte på den. Tilsett mere kokevann underveis, du vil nå se at det danner seg en slags krem. Tilsett den forvellete løvtannen og rør godt. Ta pannen av platen…..åååå…husket jeg å si at du skulle gjøre alt dette på ganske sterk varme ?

Nå strør du et par  med revet parmasan på toppen og rører godt, hvis det ser tørt ut tilsetter du bare litt mere av kokevannet.

Legg pastaen over på tallerkenen og legg små dråper med chilipasta histen og pisten.

Lurer du på om jeg har lagt en fiskebolle på toppen ? Men nei…den gang ei….da tror jeg til og med Maurizio hadde fått bakoversveis. Jeg kan ikke glemme den gangen han fikk servert fiskeboller i hvitsaus med kokte poteter en gang vi var i Norge, jeg tror faktisk ikke at han glemmer det heller !!!! Nei, denne gangen hadde jeg skåret klippfisken i tynne skiver som jeg marinerte i sitronsaft og litt olivenolje. Etter en timestid hakket jeg det fint opp og med hjelp av to skjeer lagde jeg en ‘fiskebolle fasong” ut av det og danderte den pent på toppen. Og som blandet seg delikat i den rykende varme pastaretten…….men du trenger ikke å gjøre den….lurer du på hva den “røde sanden” er for noe ? Det er tørket kvernet Tomatskall !

Jeg er fullt klar over at bildene ikke er akkurat av de beste eller kanskje jeg skal heller innrømme av at de var noen av de værste! Men ikke bry deg om det for naturens skatter er bare helt herlige. Sammtidig får du luft under vingene mens du fyker avgårde i duften av vår.

Neste gang skal jeg fortelle deg hvordan denne dagen endte med den berømte formiddagsmaten som man spiser her i Piemonte…..så følg med hvis du har tid og lyst å få et innblikk i min italienske hverdag.

❤