Jeg ønsker virkelig å takke deg for at du har vært såpass tålmodig siden du fremdeles følger med i bloggen min selv om det er lenge siden jeg har delt oppskrifter, mine tanker og fortalt deg om ting og tang her i Italia.
For å være helt ærlig så har det ikke skjedd mye det siste året, samtidig som jeg har for det meste holdt meg hjemme, laget mat og kost meg så godt jeg kan.

Jeg har nok kost meg litt for mye for å være helt ærlig!

Det har og er en merkelig tid for hvis jeg tenker meg godt om så har det jo egentlig skjedd mye. Og selvsagt kunne jeg ha fortalt deg om hvordan livet har vært her i Italia men jeg regner med at det har vært omtrent det samme hjemme hos deg?

Jeg ble som sagt arbeidsløs på dagen for over et år siden og siden vi nok hadde trodd at det ville gå like fort over som det kom , «satte jeg meg pent ned og ventet», akkurat som jeg gjorde da jeg var liten!

De som kjenner meg godt vet at jeg ikke klarer å sitte i ro og at jeg vanligvis bobler over med nye ideer. Men denne gangen satt jeg fast, bom fast. Jeg kunne ikke planlegge noen ting, ingen reiser, ingen matkurs eller arrangere feiringer og middager for andre og ikke var det mulighet til å søke på en jobb siden ALT stod stille.

Takket være Ingunn som er en av dere som følger bloggen min endte det med at jeg våget meg ut på tynn is….denne gangen var isen virkelig tynn, så tynn at den begynte å knirke da jeg tok det første skrittet.
Jeg er vant til å bevege meg på tynn is helt fra barndommen som sikkert er grunnen til at jeg er gründer. Som gründer er jeg også klar over at isen kan gå selv om det alltid gjør vondt når «isen sprekker» med den isende kalde følelsen, akkurat som om jeg skulle ha havnet i det isende kalde vannet. Da er det bare å komme seg opp igjen, tørke seg og få på seg varme klær.
Denne gangen var det Ingunn som rakte meg et varmt skjerf mens hun heiet meg i mål sammen med en liten gjeng med «prøvekaniner» som hadde meldt seg på for et prøvekurs. 

Jeg som ikke ante hva zoom meeting egentlig var skulle liksom lære bort det italienske kjøkkenet på nettet!!!
Hvordan i all verden skulle jeg kunne klare å hjelpe deltagerene til å lage maten hvis de satt fast?
Hvordan i all verden skulle jeg få de til å klare å lage mine italienske retter uten at jeg var sammen med de?
Det var ikke mangel på motargumenter, argumenter som Ingunn bare fnøs av. ‘Dette klarer du’ skrev hun om og om igjen.

Nå har det seg sånn at jeg i hele mitt liv har fulgt regelen ‘ Den som våger, vinner’ Selvsagt vinner man jo ikke alltid men da har man iallfall prøvd!
Problemet denne gangen var at jeg måtte lære meg enda mere teknologi for å komme meg trygt over på den andre siden av bredden. Og hvis jeg skal være helt ærlig så er min kjennskap innen teknologi ikke noe særlig å skryte av.

Jeg husker fremdeles hvor jeg var da meldingen fra Ingunn tikket inn. Jeg hadde tatt meg en tur til Liguria, ikke akkurat en fornøyelsestur siden fryser’n begynte å bli levende etter at lyset hadde gått et par uker før!

Jeg tok meg en luftetur mellom slagene med en tur på stranden da meldingen hennes tikket inn. Etter noen meldinger frem og tilbake svarte jeg henne at jeg skulle starte samme uke!
Gjett om jeg angret etterpå at jeg hadde vært impulsiv og svart at jeg skulle holde et kurs på fredag, fire dager senere!

Nå lurer du kanskje på hvordan det har gått i disse månedene? Etter de værste hetetoktene og stammingen har jeg lærte av mine feil og ved tips fra deltagerene vil jeg nå si at jeg mestrer denne nye jobben.

Hvem i all verden hadde trodd at deltagerene skulle få det samme resultatet som meg mens vi står der å koker og braser sammen. Jeg på mitt eget kjøkken her i Italia og deltagerene på sitt eget.
Jeg blir faktisk kry som en hane når jeg ser de forskjellige resultatene for ikke å snakke om de fantastiske tilbakemeldingene som tikker inn fra deltagerene når kursene er ferdige.

Det er mange som er og har vært skeptiske i starten, noe jeg skjønner, jeg var jo selv veldig skeptisk om dette ville fungere. Det fantastiske er at når noen først blir med på et kurs så melder de seg på flere. Jeg har faktisk fått faste «kunder» eller skal jeg heller kalle de for nye venninner siden det føles som om vi er gamle kjente. 

Jeg må innrømme at det kan gå skikkelig unna på noen av kursene selv om jeg mener at dette er kurs som alle kan bli med på.
Du trenger overhode ikke å være noen gourmet eller ekspert men du vil heller ikke bli stående der å tvinne tommeltotter.
Vi lager alle rettene sammen fra bunnen av, jeg på mitt kjøkken og deltagerene på sitt eget.
Vanligvis planlegger jeg rettene for at det skal bli en middag. Noen ganger med en forett før hovedretten og noen ganger med dessert.

Alle rettene som jeg lærer bort er mine egene og ikke oppskrifter som jeg har kopiert fra kokebøker, blader etc. De fleste er retter som jeg lagde i 15 år på restauranten hvor jeg var kokk i 15 år i Liguria, og noen av rettene har jeg holdt hemmelige…helt til nå!

Og vet du hva….plutselig oppdaget jeg at utrolig mange av rettene mine er vegetarianske uten at jeg noen gang har tenkt noe særlig over det siden jeg spiser både kjøtt og fisk.

Derfor ønsker jeg nå å unnskylde meg ved at det blir mye mas med meldinger og mailer om mine mat/kokkekurs. Men bloggen, Facebook og Instagram er den eneste måten jeg kjenner for å nå ut til flere og få hjula til å gå.

Selvsagt har jeg også gjort andre ting i denne perioden.
Jeg har vært med i et TV program hvor jeg ble bedt om å presentere Norge med norske retter. Det ble verdens beste kjøttkaker i brun saus med potetmos og tyttebær. En opplevelsen som virkelig har vært til stor hjelp ved å se og høre seg selv, noe som jeg har lært mye av.

Jeg har skrevet en cv for første gang i mitt liv som jeg sendte inn til Norsk sjømatråd for stillingen som utsender av norsk sjømat i Italia ( som jeg ikke fikk)

Jeg har tenkt mye over livet og familien min mens jeg gikk lange turer med hunden min, når det var lov. Men nå som klokken tikker mot 60 år begynner jeg å få dårlig tid. Jeg kan ikke utsette ting lenger og jeg prøver å bla om til et nytt kapittel i livet mitt, noe som ikke er så lett når sidene i boken har limt seg sammen.

Jeg kommer nå til å ta «sommerferie» siden det er vannskelig å vekke interesse blant folk med mine matkurs online. De fleste vil selvsagt være ute og nyte sol og sommer istedenfor å stå ved kjøkkenbenken.
Derfor har jeg bestemt meg for å ta en liten pause men om du skulle få lyst til å lage en middag sammen med meg sp er det bare å sende meg en melding så skal jeg se hva vi kan få til.
Jeg arrangerer jo også kurs for feiring av bursdager, firmaer eller venner ved at hver og en står på sitt eget kjøkken og lager middagen sammen med venner, familie og kollegaer.
Men du skal iallefall slippe Mail, ( som sikkert kan bli litt mye kjas og mas )  om mat/kokkekursene mine.
Jeg regner med at jeg vil ta opp kursene igjen i august når dere igjen er tilbake til «hverdagen» og klare for å ta opp der vi slapp.

Derfor ønsker jeg deg en riktig fin sommer og om det kommer Mail fra meg så behøver du ikke å himle med øya å tenke at nå starter a igjen med å selge disse kursene sine igjen!
Det blir bare innlegg om oppskrifter, livet mitt, tankene og steder i Italia ( ikke for det, jeg vet jo ikke om de mailene er noe særlig bedre! )

Selvsagt håper jeg at jeg kan ta opp der jeg slapp for et og et halvt år siden med å arrangere mat og vinturer, hokde matkurs og arrangere feiringer osv.

❤️ Hilsen Caroline