Disse små nyfødte fiskene som du bare har mulighet til å nyte på denne tiden av året i Liguria, er….

fisk som ikke blir stort større, det er anderledes med “Bianchetti” eller “Gianchetti” som de blir kalt her i Liguria. De er nyfødte ansjoser og sardiner, det er alltid stor diskusjoner om man burde forby den slags fiske……til stor frustrasjon for fiskere og lokalbefolkningen. Men siden Middelhavet blir fattigere og fattigere av fisk for hvert år som går er det kanskje riktig ? De “gamle” lokalefiskerene holder fast på at dette er en tradisjon sammtidig som at det er deres levebrød. Og matelskere vil også nødig se disse tradisjonelle rettene forsvinne,  Bianchettiene er gjennomsiktige med et gråskjær, mens rossettiene har et rosaskjær. Når de ikke er helt ferske kan det lett se ut som en massiv masse av gjele, der de “limer” seg til hverandre. Når de er ferske kan du faktisk ta en og en fra hverandre uten at de henger sammen. Når noen spør meg hva som er min spesialitet svarer jeg noen ganger at det er fylte rossetti!!!! Da ser de på meg med oppsperrete øyne…og siden jeg er utlending har jeg den gode unnskyldningen at jeg er litt merkelig. Men jeg er ikke såååå merkelig at jeg noen gang har tenkt å fylle disse !

Dette er “kaviaren” fra Liguria…..rossettier er dyre, de kan komme opp i 70 – 80 € for kiloen…og bianchettiene er enda dyrerer…men du behøver jo ikke kjøpe en hel kilo, og du behøver ikke å spise det hver dag. Noe du foresten ikke kan siden fisket er avhengig av vær og vind. Båtene kommer langt inn mot land for å fiske dem på en dybde som ikke må være over 30/50 meter. Båtene er små og det er for det meste lokale fiskerene som er ute etter å fiske dem. Sesongen starter med bianchetti og fortsetter med rossettier, skulle du være i Liguria på vinterstid så gå ikke glipp av denne delikatessen. Men også her må man være på vakt, de siste årene har det blitt solgt mye av “falske bianchetti” som kommer fra Kina eller tropiske land, som er noe heeeelt annet. De blir fisket i elver med ferskvann og innsjøer med brekkstang. Så du kan jo selv tenke deg selv at både smaken og prisen ikke kan sammenlignes med “originalen”. Hvis du skal kjøpe dem stikk innom den lokale fiskebutikken eller på fiskemarkede/ torvet.

Mange spiser dem rå, rett etter at de er blitt fisket. Da blander du dem med en god ekstrajomfruolivenolje fra Liguria.  (Denne oljen passer ypperlig til fisk siden den er ekstra delikat…uten at den “stjeler” smaken til fersk fisk) en skvett sitron og litt salt. Maurizio og Thomas elsker dem i alleslags varianter, de ble hoppende glade og gledet seg skikkelig til middag da jeg fortalte dem at jeg hadde fått kjøpt rossetti hos min trofaste fiskebutikk. Jeg var fornøyd jeg også, trengte jo ikke å rense noe fisk og det går fort unna å forbredre dem. Så da hadde jeg riktig god tid til å ta meg en tur til Santa Margherita som ligger midt mellom Rapallo og Portofino. Jeg kjørte kystveien og duuuu….for en utsikt det er her. Jeg tror jeg har fortalt deg det før, hvis du kommer med bil tar du av motorveien i Genova og kjører kystveien som heter Aurelia, videre langs kysten. Denne gangen var det ganske overskyet men som du sikkert vet kan farger og vær skifte fort ved havet. Akkurat som det skjedde ved solnedgangen.

Jeg stod der en stund for å beundre lyset og fargene før jeg kjørte videre av sted etter at solen hadde tatt farvel for i dag. Til slutt kom jeg til Santa Margherita som er en liten koselig kystby. Gå litt i bakgatene for å komme bort fra alle “turistfellene”, selv om hele byen er en litt snobbete turistfelle for overfylte lommebøker. Men det bryr vi oss ikke noe om, vi nyter skjønnheten og vandrer med nesa i sky for det er som sagt en utrolig pen liten kystby. Og dette er en av den beste tiden av året å komme hit.

Om høsten etter at turistsesongen er over kjøper du deg et stykke “focaccia genovese” hos bakeren og noen fikner hos grønnsakshandlerne, og noe kaldt å drikke i kolonialbutikken. Kaffen kan du ta etterpå, på en av de små fortausbarene, mens du later som at du er en kendis.

Har du noen gang smakt nystekt focaccia genovese sammen med fikner? Det er ikke godt…..det er kjempegodt. Den sprø, salte overflaten på den tynne myke focacciaen sammen med de søte saftige fiknene som smaker av sol og sommer. Sett deg på bryggen og nyt synet av fiskerene som kommer inn med sin fangst ved 17 tiden, mens du spiser en av den beste lunsjen du noen gang har smakt. Er du heldig får du kanskje kjøpt noen av de berømte rekene fra Santa Margherita. De er store og knallrøde…..kjempegode….og dyre….men en gang i livet håper jeg du kan unne deg å smake på dem. Akkurat som at jeg håper at du en gang i livet kan spise “taglierini al sugo di rossetti”

Eller server dem kokte, det tar ikke mere enn et minutt. Server dem med en sitronbåt og ekstrajomfruolivenolje fra Liguria.

Ikke stå og tenk for mye når du ser ferske friske rossetti eller bianchetti i fiskebutikken eller på torvet. De forsvinner raskt selv om de er ganske dyre. Og du vet som sagt aldri hvordan havet oppfører seg. Bare se hvor store bølger det var her dagen etter. Jeg fikk selv en skikkelig sjøsprøyt over meg da jeg stod å beundret havets buldrende brak. Selv hjemme hos meg selv kunne jeg høre havets brøl.

Etter storm kommer sol, eller heter det etter sol kommer storm ? Sammen med Stella dro jeg opp til en kirke som ligger ovenfor Chiavari. Hvis du ser nøye på bildene under kan du få øye på den oppe i åsen til høyre. Ikke len deg for nærme bildet….for plutselig blir du kliss våt du også……som jeg ble. Av og til funderer jeg over hvorfor kirker har de mest fantastiske stedene, man kan jo bli hellig bare å få sitte der å skue over havet.

Mens jeg kjørte oppover i åsen tenkte jeg på de kjempegode “”frittelle di rossetti” som jeg skulle lage i kveld. Siden jeg “snek” unna en håndfull i går….blir det ” restemiddag ” i kveld. Men ikke hvilken som helst restemiddag, jeg tror til og med at du hadde elsket dette. Jeg overtalte en gang en liten norsk pike som heter Idun, til å smake på disse. Du skulle ha sett fjeset hennes da jeg viste frem disse små fiskene…..men du skulle også ha sett henne mens hun spiste dem. Det så ut som om hun nettopp hadde vært oppe i kirken i åsen over Chiavari…..og blitt hellig! Selv nå mange år etter snakker hun fremdeles om disse “frittellene” Når rossetti og bianchetti sesongen er over lager jeg fritteller med ferske ansjoser….og en gang lagde jeg dem faktisk med klippfisk. Så hvis du er på disse kanter kan du godt få smake på dem, bare vent….du kommer til å bli hellig du også. I mellomtiden ta en titt på denne solnedgangen som jeg fikk med meg på “Santuario di Nostra Signora delle Grazie” som kirken heter.

Med dette takker jeg for meg i dag. Jeg håper at jeg forklarte deg godt nok hva bianchetti og rossetti egentlig er, og forskjellen…..sammtidig håper jeg at du fikk lyst til å komme innom på ” mine ” kanter en vakker dag.

❤️