Ble det noe igjen av risottoen i går eller forsvant den som dugg for solen? Neste gang burte du gjøre sånn som jeg gjør….enten så lager jeg ekstra mye ellers så legger jeg noe av risottoen i en bolle før jeg setter gryten på bordet!

Denne gangen lagde jeg alt for mye risotto…..Vips….så ble det risottokarbonader til middag!

Noe av det værste du kan servere en italiener er oppvarmet risotto. Den blir en tung og klissete masse siden risen blir overkokt. Å servere overkokt ris og pasta til en italiener blir nesten som å banne i kirken! Når jeg tenker på alt det som Maurizio måtte gjennom i begynnelsen når det gjaldt maten så skjønner jeg nå at han nok var ganske forelsket og tålmodig. Men det skal jeg fortelle deg om senere i innlegget.

Over til risottokarbonadene! Det som blir til overs av risottoen setter jeg i kjøleskapet i en bolle. I en dyp tallerken blander jeg kavringstrø med ca 1/3 parmasanost ( eller Padano som er rimeligere). I en dyp tallerken knekker jeg to hele egg som jeg visper lett.

Med hjelp av en skje deler jeg opp risottoen i passe “kjøttkakestørelser” Da kan jeg stjele litt her og legge på litt ekstra der for at de skal bli sånn omtrent like store.

Når det er gjort klemmer jeg riskakene godt sammen, det kan godt være at du blir litt klissete på hendene dine. Men det er viktig at du trykker og klemmer for at “karbonadedeigen” skal henge sammen og for at karbonadedeig skal bli jevne.

Trykk kjøttkakene dine litt flate før du dypper de i eggene. Med hjelp av et par gaffler løfter du de en etter en over i kavringstrøblandingen, klapper de lett for at kavringblandingen skal sette seg fast.

I en stor stekepanne smelter du et par ss med smør sammen med 6-7 ss olivenolje over middels varme. Når det begynner å bruse i pannen din, før smøret blir brunt legger du de over i stekepannen din.

De må bli gyldne på den ene siden før du snur de. På denne måten vil de beholde formen. Strø gjerne litt salt på toppen.

Server de sammen med en god salat og et godt brød. Du har ikke bare en ny rett, du har til og med en kjøttfri middag som omtrent ikke kostet noen ting!

Med den litt sprø skorpen vil ingen italiener rynke på nesen ved at du serverer risottoen dagen etter.

Du kan også servere disse sammen med noe godt å drikke til en aperitiff. Da kan du godt lage de mindre sånn at det blir “fingerfood” eller tapas som mange nordmenn kaller disse smårettene.

I starten da jeg ble kjent med Maurizio bodde jeg sammen med en norsk venninne og vi hadde nettopp oppdaget risotto. På den tiden var matlaging vår mere norsk enn italiensk. Når vi laget risotto brukte vi løk, bacon, kjøttdeig, sopp, tomater, erter og en skvett fløte noe som vil få de fleste italienere til å få bakoversveis. Alt for mange ingredienser i forhold til det som vanligvis blir brukt i det italienske kjøkkenet. Mens vi, nordboere synes mange ganger at mere er bedre.

Jeg vet egentlig ikke om Maurizio og vennene våre gledet eller gruet seg når de ble invitert til middag hos oss! Middagen med stearinlys hadde nok satt sine spor! Den middagen skal jeg fortelle deg om en annen gang, jeg får latterkrampe bare jeg tenker på de forskrekket fjesene da vi åpnet døren i skjæret fra alle stearinlysene som stod over alt i leiligheten…..det vi ikke hadde tenkt på var at det var stearinlys som blir brukt på gravene i kirkegården!

Nå var det den norske risottoen jeg skulle fortelle deg om. Selvsagt var risen overkokt og selvfølgelig ante vi ikke at man skulle “mantecare” på slutten. Vi stekte løken sammen med soppen og kjøttdeigen, blandet inn hermetiske tomater sammen med vann og tilsatte risen. Sånn stod den å småputret mens vi tilsatte ertene og fløten. Om det manglet væske tilsatte vi bare litt kaldt vann fra springen!  Til slutt klæsjet vi risottoen over på tallerknene som om det var en slags stappe. Med hjelp av et par glass rødvin skle risottoen ned uten at det ble sagt så mye. Anne Grete og jeg var storfornøyde over resultatet, overbeviste at vi kunne mestre det italienske kjøkkenet. Det var vel kanskje derfor ingen turte å fortelle oss at italiensk risotto var noe helt annet!

Vel, dette var en av oppskriftene som jeg tok med meg da Maurizio og jeg flyttet sammen….til stor fortvilelse for Maurizio….uten at han sa noe! Helt til jeg varmet den opp for tredje gang og serverte en ubeskrivelig masse på tallerknen hans sammen med salat. Kanskje han ikke hadde sagt noe hvis dressingen i salaten hadde vært god men siden jeg ikke likte olivenolje brukte jeg maisolje. Maurizio aldri hadde sagt noe om dressingen som jeg pleide å lage derfor trodde jeg at han ikke kjente forskjellen! Etter den middagen begynte han å ta over matlagingen sammtidig som at det endte med at han stakk ut for å kjøpe pizza.

❤