Følg meg!

Risotto med tomater og Bottarga

Lunsj med vann og tørt brød! Heldigvis var det tomatvannet jeg brukte til en smakefull lunsj.

Tomatvann! Har du noen gang hørt om tomatvann? Høres jo veldig fancy og fascinerende ut, det var iallefall det jeg tenkte da jeg hørte om det for første gang. Nå selger de tomatvann på glass i de litt ekslusive matbutikkene. Jeg tror nesten at svigermor besvimer hvis hun får nyss om at hun egentlig kunne ha tjent seg rik på alt det tomatvannet som hun har latt renne ut i vasken i årens løp. Ja, for hva er egentlig tomatvann? Det lurte jeg også på da jeg var på en matmesse her i Torino for noen år siden hvor det omtrent stod kø av stjernekokker som ville sikre seg noe av tomatvannet!

Vel, her forleden laget jeg mitt eget tomatvann som jeg skal fortelle deg om her. Vær obs på at min fremgangsmåte er sånn prøveteknikk på kjøkkenbenken. Jeg kjøpte knallrøde solmodne tomater ( ikke se oppgitt ut nå mens du tenker » Sånne tomater får jeg jo ikke tak i i Norge». Prøv med sherrytomater siden de er ganske søte. Ellers så er det en sort som heter » Piccadilly tomater», kanskje du får tak i de? Eller kanskje du må innom en innvandrerbutikk? ) Det viktigste er at de er røde og modne.

Ta frem en sil og to boller. Vask tomatene godt og med hjelp av en kniv deler du de i to og legger de i en av bollene sammen med en klype salt. Nå skal du knuse tomatene, bruk enten nevene dine eller stavmikseren. Hvis du bruker stavmikseren må du for all del huske at du ikke skal stå der å dure sånn at det blir en tomatkrem. Du skal bare mose de litt opp….som om du hadde gjort det for hånd! Jeg håper at dette bildet kan hjelpe deg for å skjønne hva jeg mener. Legg tomatene med væsken over i silen som du setter over den rene bollen.

Du kan nå se at det begynner å dryppe en gjennomsiktig væske ned i bollen….Det er dette som er tomatvann! Saltet hjelper å få ut væsken fra tomatene. Men som sagt tar det sin tid, derfor satte jeg det hele i kjøleskapet hvor det fikk stå over natten.

Dagen etter var det ikke så mye tomatvann i bollen men nok til å prøvelage en risotto til Maurizio for at han skulle få prøvesmake. Han pleier å være storfornøyd når jeg starter med prøvelagesmakingen min….hvis resultat blir spiselig altså!  Det er heller jeg som blir litt stressa siden det tar lengre tid en vanlig å lage en prøvelagesmakelunsj.

Siden jeg trengte litt mere tomatvann presset jeg tomatene lett i silen med hjelp av en skje for at det skulle være litt ekstra væske. Men jeg passet på at vannet ikke ble rødt. Tomatvannet er nemmelig gjennomsiktig…nesten som vann!

Jeg helte 2-3 ss med Jomfruolivenolje i en liten gryte som jeg varmet litt opp før jeg tilsatte risen.

Jeg brukte hverken løk eller hvitvin som man vanligvis gjør når man lager risotto. Etter et par minutter begynte risen å knitre, akkurat som den skal når man lager risotto! Da tilsatte jeg halvparten av tomatvannet mitt mens jeg rørte rundt. Litt etter litt tilsatte jeg mere av tomatvannet sammen med kokende vann som jeg hadde satt over i vannkjele min. Jeg brukte ikke grønnsakskraft eller buljong siden jeg ville at det man skulle kjenne smaken av tomater selv om risottoen skulle være omtrent fargeløs.

Da risottoen var ferdig rørte jeg inn et par spiseskjeer med Jomfruolivenolje istedenfor å «maticare» ( røre inn ) smør og parmasanost. Jeg vet at det sikkert er mange nå som himler med øya og mumler, men det får gå sin gang. Det er jo tross alt prøvelagesmaking dette her…eller ikke? Jeg ville ikke at smøret eller osten skulle dominere smaken av tomatvannet. Gjett om jeg var spent a mens jeg stod der og rørte som en idiot mens klokken tikket og gikk….mot lunsjtider.

Jeg håper alltid at Maurizio kommer litt sent når jeg holder på med nye ting på kjøkkenbenken. Det er da han ALLTID kommer presis eller gjerne litt for tidlig. Derfor blir pyntingen og fotograferingen litt sånn på slump med et dårlig resultat….akkurat som denne gangen.

Jaggu meg flaks at det bare var utseende og ikke smaken det gikk utover. Maurizio så faktisk ganske fornøyd der han satt og prøvdesmakte. Da risottoen var ferdig drysset jeg Bottarga på toppen. Bottarga er saltet og tørket rogn, en spesialitet her i Italia som blir brukt i mange forskjellige retter. Den er ikke billig, men siden den har en intens smak så skal det ikke så mye til og den skulle jo heller ikke konkurere med tomatvannet. Denne gangen brukte jeg den norske bottargaen som blir laget av rogn fra Skrei.

Hvordan det gikk?

Det gikk over all forventninger. Risottoen smakte tomatrisotto uten at den var rød og bottargaen passet perfekt i smaken sammen med de delikate meriambladene og den triumferende tomatblomsten på midten. Jeg tilsatte bittelite granne av den moste kalde tomatkjøttet som hang fast under silen. ( Den hadde dannet seg mens jeg presset lett på tomatene, hadde den fått vært med i tomatvannet mitt hadde risottoen sett ut som en tomatrisotto….noe det jo egentlig var!)

Og vet du hva? Tomatene som ble igjen i silen blandet jeg sammen med Jomfruolivenolje og la de på Friselle ( Friselle er runde «kavringer» fra Puglia) men du kan godt bruke bruschetta ( ristetbrød/brød stekt under grillen) . Sammen med basikumblader og blomster ble det et blomstrende herremåltid….så nå kan jeg puste lettet ut før jeg informerer Maurizio at nå blir det ikke noen flere lunsjservering de neste dagene.

Du lurer kanskje på hvordan det var med svigemor og tomatvannet? Joda, hun lagde tomatsausen fra friske tomater, noe hun gjorde hele sommeren, hun kokte tomatene sammen med noen basilikumblader og en klype salt i en gryte etter at hun hadde knust tomatene med hendene. Når det hadde kokt en stund helte hun tomatene i en matmølle ( en slags sil med kvern) og lot tomatvannet renne ut i vasken!!! Etter at den gjennomsiktige væsken ( tomatvannet) hadde rent ut moste hun opp tomatene med matmøllen ( på denne måten blir du kvitt alle frøene og tomatskallet som blir liggende igjen i mølla) Hun sa alltid at det vannet ikke smakte noe særlig, og ung, dum og blond som jeg var  så tenkte jeg ikke så mye over det. Jeg hverken smakte eller brukte dette vannet. Men nå som jeg er blitt eldre/gammel, grå og litt klokere har jeg lært noe nytt. For nå skal det bli andre boller i huset! Bare tenk deg tanken….tomatboller med tomatvann! Tror jaggu meg at akkurat det blir det neste prøvebakesmaking. Så bare vent, dette er jammen meg morro og morsommere skal det bli. Bare det ikke blir alt for morsomt da. Hva er det man sier igjen » En god lek varer ikke i det uendelige», eller noe i den duren!

 

 

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

2 hendelser på “Risotto med tomater og Bottarga”

  1. Fornøyelig lesning Caroline. Jeg tenkte umiddelbart på en oppskrift fra Gordon Ramsey fra 20 år tilbake, før han ble sint, da han lagde en klar tomatsuppe med sukkererter i. Hans triks for å få den klar var å klarne med eggehvite. Luktet og smakte intens tomat, men var klar som vann. Kan sende deg oppskriften om du vil.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Rull til toppen