Følg meg!

Carolines Risotto med jordbær. Il Risotto di fragole della Caroline

Det var mote på 80 årstallet å spise jordbærrisotto, og som så mange andre ganger kommer moter tilbake. Sett deg godt til…

Carolines Risotto med jordbær. Il Risotto di fragole della Caroline

Det var mote på 80 årstallet å spise jordbærrisotto, og som så mange andre ganger kommer moter tilbake. Sett deg godt til rette så skal jeg fortelle deg hvorfor akkurat denne……

Retten kommer tilbake hvert eneste år der hvor jeg bor. Jeg bor nemmelig i utkanten av Torino på et lite sted som heter San Mauro Torinese. Dette stedet er kjent for sine jordbær og markjordbær siden det er flust med åkere og enger her.

Selv om stedet ikke ligger lenger enn 6 km fra sentrum av Torino er det akkurat som å bo på landet….til stoooor glede for Stella som er hunden min og som på denne måten kan farte fri rundt langt bort fra bymas og asfalt….helt til Jordbærfesten starter. For når jordbærfesten starter driver de å griller oksekjøtt og svinekjøtt som blir servert med jordbærchetney…..og du kan kanskje tenke deg hvordan Stella går i spinn der hun snuser i luften. Vel jeg går litt i spinn selv for en hel uke med os av grillet kjøtt på terrassen blir litt for mye av det gode. Det synes kanskje også osen siden den gjemmer seg i alle krinkler og kroker inne i leiligheten. Festen varer som sagt i en uke og da blir det også servert jordbærrisotto.  Den er ganske frisk i smaken sammtidig som at den er rosa.

Handleliste for 4 personer :

  • 400 gr. Risottoris, Arborio eller Carnaroli
  • 1 liten løk
  • Ca. 1-1 1/2 l Grønnsakskraft eller buljongterning
  • 500 gr. Jordbær
  • En liten kvast bladpersille
  • 20 gr. Smør
  • 2 ss ekstrajomfruolivenolje
  • 50 gr. revet Parmasan

Ja da er vi igang igjen da folkens, dette blir spennende. På slutten skal jeg gi deg noen tips og varianter av denne retten men vi begynner på starten ved å sette over en kjele til koking med grønnsakskraft eller buljongterning. Grønnsakskraften lager du ved at du fyller en stor kjele med vann hvor du gar oppi 2 gulrøtter, 2 stilker stangselleri, 1 squash, 1 løk og noen stilker av bladpersillen ( du kan sløyfe bladpersillen!) 

Skjær løken fint opp og surr den til den blir myk over svak varme sammen med 2 ss ekstrajomfuolivenolje. ( ca 5 min.)

I mellomtiden vasker du jordbærene godt og kniper av den  grønne tusten  fingrene eller med hjelp av en liten kniv.

Mos de største jordbærene mens de minste skjærer du i fire. Omtrent fifty fifty.

Når løken er myk tilsetter du risen sammtidig som du setter platen på litt høyrer varme.

Etter et par minutter tilsetter du et par øser med kraften og du vil se at den fordufter ganske rask. Fortsett å tilsette et par øser av kraften mens du fortsetter å røre.

Etter 10 minutter tilsetter du jordbærene som du har most opp, du vil se at de gir ifra seg ganske mye væske når den koker.

Når risen fremdeles er litt hard under tanngarden “al dente” noe som du også kan se på riskornene ved at de fremdeles er litt hvite. Tar du gryten vekk fra platen og rører inn de andre jordbærene sammen med smøret, osten og bladpersille. Dette heter å “mantecare” Smak den til med salt, dekk gryten med et kjøkkenhåndkle og la den hvile i ca 2 min

Nå kan du rope “A tavola” som betyr “Maten er servert” mens du legger risottoen over på tallerknene.

….eller sett hele gryta på bordet slik at hver og en kan forsyne seg selv. Da jeg var liten foretrakk jeg at andre forsynte meg fordi hvis jeg forsynte meg selv måtte jeg spise opp alt mens far brummet ” Magen blir mett før øynene” Når man er liten og “dum” synes man at nesten alt som de voksne sier er noe jækla mas og vas. Etterhvert som man vokser seg klokere, breiere over baken og med rynker som viser livets gang går det plutselig et lys opp for en at det kanskje var mange sannhetsord som ble sagt den gangen. Mitt “problem” da jeg var liten var at jeg var så sen til å spise ferdig. Eller rettere sagt det var ikke mitt problem det var vel heller de andres problem som ikke fikk gå fra bordet før alle var ferdig. Vi var “alle” enige om at det var en teit regel både søskene mine som var ferdige på et blunk men også jeg som ikke spiste fort men noe som jeg lærte meg etter hvert da jeg begynte å slanke meg ! Jeg begynte å spise fort da jeg begynte å slanke meg……jeg som var så tynn og bleik som en fis. Mor måtte alltid klype meg litt i skinnene når vi skulle på besøk til farmor ellers spurte hun alltid spurt om jeg var syk og hvorfor jeg var så bleik rundt nebbet.

Jeg gledet meg når tanten min Molla inviterte meg på middag, ikke bare fikk jeg velge hva jeg helst ville spise….vanligvis ønsket jeg meg svinekoteletter og en salat som hun lagde av rømme og issalat. Det var ingen som slo smaken på svinekotelettene til Molla, jeg kan fremdeles kjenne duften hvis jeg lukker øynene og tenker hardt. Og det var ingen som maste på meg med at jeg måtte forte meg å spise opp.

Da jeg var omtrent 12-13 år gammel begynte jeg å slanke meg….jeg som var så tynn og bleik som en fis begynte altså på slankekur ! Hjemme hos oss var det alltid snakk om slanking derfor skulle liksom jeg også bli “flink”.  Men noe som kanskje mange vet er at når du slanker deg skal man jo være streng mot deg selv og passe på å ikke spise noe annet enn det man har lov til…..derfor ble det noen utskeielser. Da var det ikke snakk om en sjokolade nei da var det bare å hive innpå så mye man kunne til man ble sittende igjen kvalm og med skikkelig vond samvittighet…det hele endte med at jeg begynte å legge på meg!!! Jeg tror at skjebnen har reddet meg mange ganger i livet. Jeg husker fremdeles en gang da jeg var rundt 20 år gammel og jobbet i en kiosk med alt det godteriet du kan drømme om. Jeg kunne stå der og tenke i flere timer på hva jeg egentlig hadde mest lyst på mens jeg ekspederte og fylte opp fra lageret…..Jeg hadde ikke med meg matpakke siden jeg jo var på slankekur og hadde bestemt meg for å hoppe over både frokosten og lunsjen. Men da det var min tur til å ta lunsjpause murret det faretruende i magen derfor kjøpte jeg meg noen sjokoladetrukkete marsipanstengere som var mine favoritter. Men da jeg hadde spist dem opp tenkte jeg “Søren å nå har jeg jo ødelagt hele slankekuren derfor kan jeg like godt spise alt det som jeg har lyst på” Enden av historien ble at jeg gikk på do….jeg hadde bestemt meg for at denne gangen skulle jeg kaste opp alt, sånn som jeg hadde hørt at noen gjorde. Jeg stakk fingeren i halsen og begynte å brekke meg…..men fikk det ikke til. Jeg tror jeg stod der i 10 minutter for å prøve å spy….til ingen nytte. Jeg var blitt ganske rød i øynene og i ansiktet etter all denne brekningene og kollegaen min lurte på hva som hadde skjedd med meg da jeg kom tilbake. “Det stinket klorin og salmiakk der inne” sa jeg og latet som om det var en alergisk reaksjon. Jeg prøvde det aldri igjen men fortsatte med å slanke meg/ legge på meg/ slanke meg osv. osv. Jeg tror faktisk ikke at det er noen som har skjønt hvordan jeg slet i mange år. Det var vel egentlig Italia og maten her som reddet meg og at jeg flyttet sammen med Maurizio som har et normalt forhold til mat. Her er nesten all maten laget fra bunnen av og maten svømmer ikke i fete sauser som det mange ganger gjør i Norge. Ikke misforstå meg fordi jeg elsker norsk mat….men det må helst være gode råvarer uten at det behøver å være noe jåleri og at det helst er laget fra bunnen av. Jeg må jo også innrømme at jeg liker en skikkelig biff med peppersaus….det var noe som også italienerene likte da de spiste det på restauranten vår….en av de få “norske” rettene som jeg serverte.

Men nok om meg og mitt…..Jeg vet at nordmenn mange ganger spiser noe ved siden av til risottoen. Derfor foreslår jeg at du serverer denne risottoen til kjøtt fra grillen. Og hvis du vil kan du tilsette en bitteliten splash med kremfløte, men smak på den først før du begynner å tukle med den. Litt nykvernet pepper på toppen er heller ikke så dumt, noen drypper noen dråper balsamico eddik på toppen når den ligger på tallerknen. Jeg har selv ikke smakt det så prøv deg frem på en liten tallerken først.

 

 

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Fått med deg disse?

Zuppetta di vongole veraci e zucchine

Vongole og squashsuppe! Håpet er lysegrønt, og det er denne også. Så jeg håper virkelig at du stoler på meg når jeg sier at du MÅååååååå…

Aprikosterte uten gluten og laktose

Tarte tatin med aprikoser, uten gluten og laktose.

Piemonte, Santuario di Vicoforte.

Ut på tur aldri sur, det går det ann å være sur når du reiser til Santuario di Vicoforte

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

2 thoughts on “Carolines Risotto med jordbær. Il Risotto di fragole della Caroline”

    1. Hei Anne. Jeg håper at det smaker…det hadde vært artig å høre om hvordan det gikk og om det smakte. 😊

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Scroll to Top