Årets Påskeegg ble en Norgesferd, retter sagt til Oslo og omegn. Det ble rett og slett en skikkelig mattur med håndplukkete matopplevelser.  Dette takket mange tips som jeg fikk på Facebook og sist men ikke takket være Kromgutten som vet hva mat skal smake og hva matopplevelser er. Han har jo tross alt vokst opp i restaurantbransjen fra han var 3 år gammel.
Jeg opplevde at Oslo virkelig er en by til å spise opp, bokstavelig talt. En by som du kan smake deg gjennom mange forskjellige fylker og verdensdeler.

Siden vi ikke hadde bestilt bord på forhånd tok vi sjansen ved å stille opp kl 21.00, noe som fungerte perfekt.

Vi ruslet spente avgårde med romlende mager ned Bokstadveien og stoppet for en god øl hos Oslo Mikrobryggeri siden vi hadde god tid.

Rettene var såpass store at vi ikke klarte å spise opp alt. En perfekt middag med hyggelig betjening i hyggelige omgivelser.

Mange turister, men det er sikkert fordi stedet ligger ved sashotellet.

Vi måtte flire og le på veien hjem der vi gikk innpakket i våre varmeste vinterklær ( vi kom jo tross at fra Italia med 22 varmegrader til “kalde” nord med 5 varmegrader.) Mens ungdommen allerede hadde gjort seg klare for sommertemperatur i kortermet t-shirt.

Et av de smarteste triksene jeg vet om når man ikke har bestilt bord er å troppe opp litt sent men selvsagt ikke så sent at kjøkkenet stenger. Dette «trikset» fungerte perfekt også hos Den glade gris.

Så er vi kommet til selve kronen på værket, dette hadde vi gledet oss til leeenge og her hadde vi bestilt bord i goood tid på forhånd.
Det hele startet med bulder og brak med et glass Champagne på Michelin restauranten Kontrast.

Dette er et måltid og en opplevelse som jeg kommer til å huske leeeeenge, en reise og en fest for ganen….og magen gjennom forskjellige fantastiske retter og smaker. Vi valgte vinpakke med at hver rett var tilpasset med forskjellige viner.
Men ikke bare det du kan også velge en alkoholfri « vinpakke» som de selv lager med forskjellige frukter, grønnsaker, bær og urter. Om det er lov å skryte litt så er det Kromgutten selv som står for å lage disse alkoholfrie kombinasjonene sammtidig som at det er han som tar seg av valget av vinene som også skal matche.
Jeg vil virkelig anbefale disse kombinasjonene siden både rettene og vinene passet som hånd i hanske. Her kan du noen av vinene som vi ble servert.

 

Toppturer er blitt veldig populære blant nordmenn de siste årene men det er ikke alle som har fysisk mulighet til toppturer. Da lager man seg selv sine egne «toppturer» som kan være hva som helst. For meg ble Kontrast en topptur, en topptur med håndplukkete nordiske råvarer på toppnivå.

Vi hadde høye forventninger, noe som egentlig ikke alltid er så positivt siden det da er lett å “falle ned”

Men det viste seg at det ble et måltid og en opplevelser over våre forventninger, en opptur eller rettere sagt en topptur på et høyt nivå.

Både stedet, atmosfæren og betjeningen var «avslappet» som gjorde at vi ikke satt på nåler, noe som jeg synes kan skje på noen Michelin restauranter….dessverre.

Hver rett og vin ble nøye forklart eller rettere sagt de ble fortalt,  noe som vi satte stor pris på.

At det til og med var sønnen vår, Kromgutten, som er head sommelier på Kontrast, gjorde selvsagt at dette ble en ekstra opplevelse for a mor og far.

Jeg behøver kanskje ikke å beskrive eller forklare noe mere siden jeg tror at menyen og bildene beskriver det meste.

Til dessert falt valget på tarte tarten.

Det var en veldig hyggelig og smilende atmosfære med service innstilte kelnere.

Og maten, den var virkelig god og vi var veldig fornøyde da vi tuslet hjemmover, glade og mette.

Vi fikk til og med oss “matpakke” som vi hadde til frokosten dagen etter.

Et fast stoppestede når jeg er i Oslo er hos Koie med retten Ramen. Et sted som aldri har skuffet meg.

Denne gangen ble det ikke “bare” Ramen siden husbonden også skulle få smake på Kylling karaage og Gyoza dumplings.

Egentlig synes både jeg og buksestrikken min at det hadde holdt med “bare” ramen men fristen ble for stor når alle rettene kom på bordet. Det hele i godt selskap med et glass øl og en sake på deling.

Kromgutten er også sommelier av sake derfor ble vi inviet i en ukjent og spennende verden mens vi smakte og koste oss, selv om det ikke var riktige «glass» for sake!

Det blir en helt annen smaksopplevelse når man blir fortalt og forklart av noen som kan det.

Det er alltid stappfullt på Koie både i Osterhaus’ gate som ligger ved Torggata, hvor vi spiste, og på den andre som ligger i Bjørvika.

Personlig liker jeg meg best i den som ligger ved Torgata.

Du må nok forvente deg til å stå i kø en stund men når du først setter deg ned går det raskt med serveringen av de hyggelige og smilende ansatte.

Stedet er et livlig med høye bord og stoler og ganske så høy kustikk.

Dette er ikke et sted hvor man blir sittende hele kvelden. Man bestiller, spiser, betaler og går.

Det hadde vært en lang dag i iskald duskregn derfor var vi både litt frosne og skrubbsultne da vi satte oss til bords, selv om vi hadde sjustarta med en aperitiff/cocktail. Noe som vi pleier å gjøre av og til i Italia.

Denne gangen ble aperiffen en coctail på en spennende, god og “bortgjemt” coctailbar som vi nok aldri hadde funnet på egenhånd. Men med hjelp av Kromgutten, han kjenner til mange av Oslo sine bortgjemte steder og mye bedre enn jeg noen gang selv har gjort.

Valget mitt falt på en Gin tonic …kjedelig mener du kanskje?

Men har du noen gang smakt Gin tonic med salvie? Det hadde ikke jeg og jeg hadde nok heller ikke valgt det om ikke Kromgutten hadde insisterte på at den perfekt for meg.

Av og til blir jeg overasket over at han kjenner såpass godt til gamlemor sine smaker…litt sånn som foreldre gjør til barna når småtassene er små og liten vriene når det gjelder forskjellige smaker og lukter.

Glade, mette, fornøyde og varme tok vi trikken hjem etter enda en flott og smakfull dag i Tigerstaden.

Selvsagt ble det igjen middag igjen på Norgesferden vår.

Denne gangen “hjemme” eller rettere sagt hos vår sønn og hans samboer.

Siden vi ønsket å “bare” kose og hygge oss uten å stå å koke og brase så brukte vi tips fra Ingerid Espelid og god hjelp fra Vindern fisk og vilt. Valg av vin/viner tok selvsagt sønnen vår av seg.

Så som du skjønner så fikk vi god og profesjonell hjelp fra alle kanter.

Til forrett (eller rettere sagt til aperitiffen som vi gjør her I Italia ) startet måltidet med blinis og løyrom, røkelaks ( den var utrolig god selv om det ikke var villaks ) Capocollo og Comtè.

Til hovedrett ble det en god “hjemmelaget” fskesuppe fra Vindern fisk og vilt.

De hadde laget basen fra bunnen og vi fikk med oss dagens fisk som de skar opp i passende biter som vi tilsatte i suppen da suppen nådde kokepunktet.

Enkelt, lett og veldig godt.

Om jeg skulle gjort dette en annen gang hadde jeg nok tilsatt noen blåskjell og reker pluss at jeg hadde rørt inn en eggeplomme når suppen var ferdig.

For en merer sofistikert variant kunne jeg også tilsatt noen dråper med madeira, som min farmor gjorde.

Til dessert….dessert og dessert fru Blom….det ble osten Mont d’or som passet perfekt med Søt fra Røros knekk og for en avslutning på det hele åpnet Thomas flasken med Chartreuse som han hadde fått av oss i julepresang for et år siden og som han hadde spart å åpne til vi kom på besøk.
Du kan jo selv tenke deg hvordan det hele endte.

Stappmette, glade og fornøyde tok mannen min og jeg trikken hjem.

Jeg må innrømme at det er en stor glede å være på matreise i Oslo og det var lurt at jeg hadde tatt med meg en bukse med strikk i livet i kofferten.

Norge på sitt beste.

Jeg har vært så heldig at jeg fikk oppleve norske tradisjoner på toppnivå og spist den beste pølse i lompe jeg noen gang har smakt.

Alt skjedde litt sånn på hell og slump uten at det var planlagt og jeg ante heller ikke hvem som hadde lagd pølsene og hvem som stod for stekingen av det hele. Jeg er vel også en av de få som ikke vet hvem Heidi Bjerkan er?

Flaut? Ja og jeg vet ikke om det er en god unnskyldning at jeg nå har bodd i Italia i 40 år og ikke kjenner noe særlig til norske kokker.

Jeg oppdaget senere at Heidi Bjerkan jo er selve kjøkkensjefen på michelin restauranten Credo, som lagde lompene, fyllet og stekte lammepølsen som var fra Indre Oslo matfordelig.

Derfor var det kanskje ikke så rart at dette var den var knallgod, kortreist og med norske unike produkter?

Fra Indre Oslo matfordeling fikk vi også smake på fenalår og en spekeskinke som de produserer, behøver jeg å komentere hvor godt det smakte?
Som sagt så hadde denne dagen forvandlet seg til en dag med norske tradisjoner og retter og derfor var toppen på “kransekaken” at mannen min fikk se og oppleve hvordan tjukklefsa blir laget, men dette bar på norsk folkemuseum.

Ikke for det jeg storkoste meg jeg også.

Desverre fikk vi ikke smakt på tjukklefsa siden vi ikke hadde kontanter eller vipps. Dette er noe Folkemuseeumet burde ta tak i for at også utlendinger kan ha mulighet til å kjøpe seg en smakebit.

Men hva gjør det at vi ikke fikk smakt på tjukklefsa når man blir servert “verdens beste” pølse i lompe?

Nå husker ikke jeg navnene på alle rettene som vi bestilte men jeg elsket pastaretten med egget på toppen.

Kromgutten anbefalte oss å blande retten godt før vi spiste mens han forklarte humrende at egget da ville gjøre retten til en slags “carbonara”

Dette er en helt ny verden for meg, de fleste av oss som ikke kjenner til det japanske kjøkkenet tenker nok mest på sushi når det er snakk om japanske restauranter.

Jeg er en av de få som ikke liker sushi selv om jeg har prøvd det på forskjellige restauranter. Jeg har til og med vært på et sushi kurs!

Det er liksom ikke min greie eller mine smaker.

Til dessert bestilte vi en sort is av sesam. En eksplosjon av smak mens det kneppet i tanngaren av sesamfrøene.