Jeg blir alltid i fyr og flamme når mitt egenmannsfirma vekker interesse, med det jeg holder på med for å komme meg videre og spesielt i disse uvirkelige tidene.  Som du kanskje vet så har jeg startet med italienske mat/kokkekurs online direkte fra mitt kjøkken her i Torino.

I disse tidene hvor man ikke skal reise selv om de fleste av oss tripper utålmodige for å pakke snippsekka, oppleve nye steder, møte nye mennesker, oppleve en annen natur og smake på andre smaker og retter. Derfor har jeg altså startet med  mat/kokkekursen for italienere og nordmenn på nettet med direktesending fra mitt kjøkken her i Torino.
For nordmenn som drømmer om sol, varme og Italia blir det typiske  italienske retter som jeg setter sammen til en hel middag mens for italienere som drømmer om Skandinavia og Norge blir det en skikkelig norsk middag.
For om man bruker litt fantasi og tar på seg eventyrbrillene så er det ingen som kan hindre oss å ta en svipptur til Italia, til Norge eller til andre land… ved kjøkkenbenken og rundt middagsbordet med nye smaker og dufter.

Jeg er som sagt ikke redd for å kaste meg ut i noe nytt, noe jeg har gjort omtrent i hele mitt liv. De fleste gangene har det gått bra mens denne gangen. Denne gangen fikk jeg bakoversveis da jeg hørte meg selv plapre i vei på en virrende og heller rusten norsk som gikk litt seint i svingene siden jeg måtte tenke meg om for å finne ordene. Og det værste av alt var at jeg ikke alltid fant de riktige ordene.  Som da jeg fortalte at sønnen min, Thomas som er ferdig med jusstudiene og som er sommelier, hadde vært predikant i Genova i to år!

Jeg håper inderlig at han ikke får høre at moren hans forteller folk at han har vært predikant i Genova i to år og det uten lønn!

Ikke for det, det hadde kanskje vært en bedre verden om predikantene ikke fikk lønn men det er jo en helt annen historie.

Derfor var det flaks at Lise Lotte reagerte da jeg fortalte at sønnen min hadde vært predikant. Ellers hadde vel de fleste trodd at sønnen min er en engel.
Derfor var det jaggu meg godt at jeg fikk rettet opp ved å forklare misforståelsen, selv om jeg insisterte og gjentok to ganger at han hadde vært predikant så mente jeg praktikant.
Så lite skal det til for at et ord blir til noe helt annet bare ved å skifte litt på bokstavene. Og dette har skjedd meg mange ganger, derfor er det kanskje ikke så merkelig at folk ser litt rart på meg.
Som da jeg spurte etter et glass vann fra springen på en bar da jeg var her i Italia i starten. Jeg syntes at alle ord lignet på hverandre og gikk lett surr, derfor endte det med at jeg forvekslet ordet ‘rubinetto’ som betyr ‘springen‘ med ordet ‘gabinetto’ som betyr rett og slett ‘dass’. Han som sto bak disken så litt rart på meg mens han ga meg et glass vann, fremdeles håper jeg at han ikke fylte glasset med vann fra do!

Men tilbake til «predikanten» . Thomas har prøvde jo en del ganger da han var i tenårene å være predikant for morra si siden de fleste tenåringer mener at mødre stort selv ikke skjønner bæret og trenger å bli frelst på en ellers annen måte for å bli kvitt «faenskapet» som gjør at barna synes at vi bare er sure og vrange. Litt sånn som vi mødre mener at våre egne «englebarn» kan være når de kommer i tenårene.

Men som sagt så  lærer man jo alltid noe og denne gangen har jeg lært hva et podkast egentlig er, noe jeg ikke ante fra før og hva det går ut på.

Og jeg har lært at jeg sikkert burde ha forbredt meg bedre på forhånd og tatt en pust i bakken istedenfor å fyke inn på kjøkkenet for å starte heseblesende med en gang jeg kom inn døra.

Vi hadde akkurat kommet hjem etter en tur ute på landet med en god lunsj siden det var den siste dagen at Piemonte var gult. Nå er vi desverre tilbake i den oransje sonen som betyr at vi ikke har lov til å bevege oss utenfor kommunens grenser sammtidig som at alle restaurantene bare har lov til å servere take away eller delivery.
Derfor kommer det nesten til å bli som som å gå rundt en enerbærbusk med Stella i de to førstkommende ukene.

Det er jammen bra og godt at jeg har startet med disse mat/kokkekursene mine online sånn at jeg har noe konkret å holde meg til samtidig som at det hjelper meg til å få hjula til å gå nå som all annen inntekt står bom stille.

Jeg må innrømme at jeg aldri hadde drømt om så mange hyggelige og positive tilbakemeldinger som jeg får av deltagerene fra kursene som jeg holder. Jeg hadde heller ikke drømt om at jeg skulle holde et kurs med bursdagsfeiring som jeg gjorde her forleden da en dame bestilte et privat kurs av meg hvor hun inviterte noen av sine venner og familie på kurset.
Det ble til og med en liten kake med lys som hun måtte blåse ut mens vi alle sang bursdagssangen for full hals, hver og en på sitt eget kjøkken.

Det var virkelig en herlig opplevelse å delta i feiringen og fra mitt kjøkken veilede jeg alle sånn at vi lagde akkurat den samme middagen som «bursdagbarnet» lagde og som hadde ønsket seg. Her kan du ta en titt på kalenderen for noen av mine mat/ kokkekurs i de førstkommende månedene https://carolinesgourmet.no/nye-italienske-matkurs-i-mars-april-og-mai/