Du må ikke forsveksle det med Panissa fra Liguria som er kokt kikertermel, dette er “Panissa” fra Piemonte. En typisk rett med bønner, ris og……

Salsiccia…..den italienske rå kjøttpølsen. Den får du kjøpt i alle slakterbutikkene over alt her i Italia. Smaken og sammensetningen i disse pølsene varierer i de forskjellige fylkene. Her i Piemonte er den “søtere” i smaken, siden de tilsetter kanel. Jeg foretrekker den som blir solgt i Liguria, men det kan jo hende fordi at det var der jeg “vokste” opp som kokk. Og jo lenger syd du kommer jo sterkere i smaken kan den bli når det blir tilsatt “peperoncino”. Dette er husmannskost og ikke noen sofistikert rett. Det er en skikkelig mektig rett…en riktig god mektig rett ! Den passer kanskje best om vinteren eller ….

Nå som våren står for døren. Den ene dagen er det sol og varmt og den andre dagen  kommer naturen med sine rampestreker. Akkurat som den gjorde her forleden

Det var deilig å sette seg til bords etter at jeg hadde fått varmet meg over grytene da jeg kom hjem fra turen i parken. Selv om bordet i parken var dekket med den nydeligste bløte hvite duken av sne, gledet jeg meg til å komme hjem for å dekke mitt eget bord og lage denne middagen, som varmer både sjel og sinn…for ikke å snakke om de “små” røde rosene på kinnene.

Jeg vet ikke om det er riktig av meg å gi deg handlelisten sånn helt på “slumpen”. Når jeg lager en rett med tørre bønner, koker jeg alltid litt ekstra mye…eller det er kanskje ikke riktig norsk ! Man kan vel ikke si, “litt” og “mye” i en og samme setning ? ( Hmmmm… Dyyype tanker….) Jeg koker en hel del ekstra bønner. ( hørte du den vrien eller ? Den var vel kanskje bedre..med den setningen reddet jeg meg…tror jeg ???) Ta frem en stor bolle eller gryte og fyll den med lunkent vann fra springen. Hell i en pose med 500 gr. tørkete borlotti bønner. Bønnene skal være godt dekket med vann pluss litt til. De kommer til å  “blåse” seg opp i løpet av natten der de “suger” til seg vannet og blir seende ut som om de skulle komme sprettende inn av døren rett fra grønnsakshagen en sommerdag.

Nå kan du fortsette med handlelisten din. Ikke tenk på alle de bønnene som blir til overs…de tenker vi på i morgen. Dette kommer til å bli en fisende uke…Ops, jeg mente jo selvfølgelig en “fnisende” uke!

Handleliste for 4 personer :

• 2 små Løk eller en stor
• 1 Gulrot
• 1 stilk Stangselleri
• 2 ss Ekstrajomfruolivenolje
• 200 gr. Salsiccia eller bacon og kvernet svinekjøtt
• 4 never Arborio eller Carnaroli ris ( 300-400 gr)
• Ca. 200 gr. tørre Borlotti bønner
• 1/2 – 1 dl Rødvin, en Barbera kanskje ?

Etter at bønnene er ferdig kokte begynner du med løken som du har hakket, legg den i gryten sammen med olivenoljen og la løken bli myk over middels varme.

Tilsett salsicciaen etter at du har tatt vekk skinnet på den. La det “rosolare” ( hva heter det på norsk? Småsteke ? Det skal hverken blir stekt eller kokt…her er det varmen på platen og størrelsen på gryten som har herredømmet )

Tilsett risen.

Etter et par minutter heller du i rødvinen og lar den koke nesten helt inn før du tilsetter et par øser av kokevannet fra bønnene. Kok risottoen akkurat som jeg har vist deg i de andre risottoopskriftene mens du tilsetter kokevannet fra bønnene.

https://carolinesgourmet.no/risotto-ai-funghi-sopprisotto/

Etter ca. 10 minutter tilsetter du 2 -3 øser med de kokte bønnene og fortsetter å røre til risen er kokt.

Vær forsiktig med at risen ikke blir overkokt for da blir det en skikkelig tjukk, tung grøt som “sitter fast” i halsen, og du må dunke deg på brystet for å få den til å “skli” ned. Maurizio kaller det for “matone” ( matåne ) som betyr murstein. Den har også lett for å sette seg litt fast på bunnen av kjelen, så du må skrape godt i bunnen mens du rører.

 Men nå “vil” jeg overtale deg til at når du først koker tørre bønner til denne retten så “må” du koke ekstra mye, dette vil gjør livet ditt “lettere” i de følgende dagene…..til middagenen. Du slipper også å gå snarveier med de hermetiske, frosne eller den “værste” av alle …de ferdige “suppe” posene, hvor du bare skal tilsette vann. Da kan du jo like godt kjøpe en hvor det står “Mammas bønnesuppe” og en annen pose hvor det står “Ekte italiensk Risotto” ( under står det kanskje “Vinn et ekte italiensk risotto kurs med profosjonell kokk fra Haugali”)! Velg den mest nøytrale smaken i hyllen mens du tar med deg en pakke grillpølser i kjøledisken før du stiller deg i kassakøen. Mens du står der og henger og venter på din tur tar du kanskje en titt på ukebladene i reolen ved siden av kassa. Denne uken har alle bladene det samme “samtaleemne” ( noe som de egentlig nesten alltid har ) Det er  Italia som står i søkelyset og overskriftene lyser mot deg “Den smilende italienske matkulturen”. Du ser litt slukøret ned i handlekurven din mens du tenker ” der var det jaggu meg ikke mye å smile av”. Med strak rygg går du bort til grønnsaksdisken og plukker opp en hvitløk, en løk, en gulrot og en stilk stangselleri, så tar du en joggetur bort til kjøttdisken eller kjøleskapet. Let etter salsiccia, finner du ikke den tar du med deg malt svinekjøtt og “kokt” bacon, den må helst ikke være røkt ! I hyllen hvor pasta og mel ligger finner du sikkert risen…og rett rundt hjørnet…de tørre bønnene. Nei foresten bønnene ligger visst der borte ved grønnsakene. Har du alt nå ? “Det var jo ikke så mange ting du hadde i kurven din, kanskje du “plukker” med deg et matblad i slengen, med overskriften “Italia….gleden rundt søndagslunsjen ” Skal jeg fortsette med denne historien eller skal jeg komme tilbake til “Panissa”. Vi tar den siste vi !

Hvor var det vi var ? Jo risottoen er nesten ferdig, den skal være noe mere kremet ( flytende )  enn vanlig risotto siden det er bønner i den. Er den for tørr blir det som sagt en “matone”. Så tilsett gjerne et par øser av kokevannet fra bønnene mens du rører rundt for siste gang.

Server en skål med revet Parmasanost ved siden av mens du setter pepperkverna på bordet. Jeg foretrekker den uten parmasan, men nykvernet pepper er kjempegodt. Den pirrende varme duften av nykvernet pepper er bare helt skjønn, for ikke å snakke om smaken, akkurat som flaksalt. Disse små salte flaskene som smelter på munnen. Lag mat med mindre salt og la det dale noen norske flak av salt på slutten. Men som sagt smakene er forskjellige, la hver og en velge om de vil tilsette ost, pepper, salt eller ekstrajomfruolivenolje.

Nå skal jeg fortelle deg hvordan jeg legger de tørre bønnene i bløt og koker dem. Selv dette er en “hemmelighet” for når du spør noen om hvordan de har laget noe med tørre bønner sier de bare “etter at de har ligget i bløt koker du dem ” De forteller deg ikke om hvordan de legger dem i bløt og hvordan de koker dem. Nå har jeg kommet frem til den beste metoden…eller har jeg egentlig det ? For her er det alltid noe nytt å lære. Jeg fyller en stor bolle med lunkent til varmt vann fra springen, tilsetter en teskje “bicarbonato” jeg tror det er natron på norsk ! La bønnene ligge i bløt natten over, skyll dem godt under springen før du koker dem dagen etter. Før la jeg dem direkte i kaldt vann sammen med en løk, en gulrot, en stilk stangselleri og noen fedd hvitløk og satte kjelen over til koking. Men noen ganger var skallet på bønnene fremdeles hardt, sammtidig som at de var overkokte inni. De siste gangene jeg har kokt dem, har jeg lagt bønnene i gryten når vannet med grønnsakene kokte, for så å senke varmen til småkoking. De ble perfekte…i hvertfall for meg.

 Hva annet du kan lage av bønnene som ble igjen. Ja her kan du bare sette fantasien i gang. Mos noen av dem til en krem med ett av de kokte hvitløk feddene, litt av kokevannet og en dasj ekstrajomfruolivenolje…tilsett gjerne en sprut fra en sitronbåt. Denne kremen kan du servere som den er eller server den til fisk eller kjøtt. Eller lag “Zuppa e Fagioli” oppskriften finner du her i bloggen min.

https://carolinesgourmet.no/biblioteca-reale-e-pastafagioli/

Eller lag en sugo til pasta, den deiligste suguoen du kan tenke deg.

Også her i Italia er det kommet på “mote” med disse tradisjonelle rettene som nesten har gått i glemmeboken, skikkelig husmannskost.  Denne retten er det ikke så lett å “møte” på restauranter, bortsett fra i Vercelli. Vercelli er det området hvor risen vokser, det henger ofte en tung tåke over de fuktige risåkrene på vinterstid. Denne risottoen blir forbredt inne på et varmt kjøkken mens bålet knitrer på peisen, det er slike retter som man blir glad av etter å ha vært ute i kulden.

❤