Rett bak Sestri Levante i Liguria er det høye fjell og skoger som ligger til rette for fantastiske flotte fotturer. Dette er et sted som jeg gjerne tar med venner……og uvenner! For her er det nemmelig omtrent umulig å være sur og tverr og skulle det gå galt kan man bare stikker ned på stranden etterpå for en dukkert for å bli gode venner igjen!

Kanskje den gladeste av alle er Stella, hunden min, når vi går tur turer langt fra kaos og menneskemasser.

Den fineste tiden på året å gå denne turen er om vinteren. Med en klar dag kan du få øye på Korsika i horisonten. Solen og varmen er ikke for intens heller.
Du kan gå til Moneglia som er nabobyen til Riva Trigoso, i retning 5 Terre.

Når du kommer dit kan ta deg en dukkert eller spise lunsj før du går tilbake til Sestri Levante. Er du allerede sliten når du kommer til Moneglia er det jo bare å ta toget “hjem” igjen. For disse turene skal nytes i fulle drag, uten at du skal slippe å komme pesende og krypende på alle fire med tungen hengende ut når du kommer tilbake til hotellet.
Du får jo ikke noe medalje selv om du har gått frem og tilbake! Legg prestasjonesangsten på hylla og gjør akkurat det du selv orker og vil, du er jo tross alt på ferie og da skal man jo kose seg.

Denne gangen var naboen min og datteren hennes med. Datteren er ikke så veldig glad i å gå turer derfor kjørte jeg bilen et stykke opp i åsen bak Sestri Levante. Her kan du se innover i landet med alle de små landsbyene som “klorer» seg fast i åskantene. Alle med hver sin kirke, ja noen ganger kan det være ti hus og to kirker.

Vi fortsatte turen over stokk og Stein til Punta Baffe som ligger 350 m.ovh.

Turen tar under en time fra det stedet hvor jeg hadde parkert, det som jeg liker best ved å starte fra dette punktet er at turen begynner i skogen og at du kommer sakte men sikkert ut til en utsikt som tar pusten fra meg hver gang jeg kommer hit.

Hvis du snur hodet mot venstre kan du se helt til 5 Terre.

I hver bukt ligger det en liten by, det er kanskje ikke så rart at lokalbefolkningen er såpass lukkete og kan virke litt sure? Tenk bare på hvordan det var å leve her før i tiden.
Den eneste måten de hadde kontakt med folk var via sjøveien eller til fots. Lokalbefolkningen er landskjente for å være gjerrige både når det gjelder penger og følelser. Dette er også en av grunnene til at maten er såpass varierende med fisk, grønnsaker og urter uten at det skal koste all verden.
Kommer du til slutt “under huden på lokalbefolkningen” har du venner for livet.

Etter at jeg hadde giftet meg og flyttet til Lavagna var det en komentar fra en butikkeier som fikk meg til å skjønne hvor vannskelig det var å bli godtatt her. Jeg var allerede gift og hadde bodd i Lavagna sammen med Maurizio i tre år før jeg ble gravid med sønnen vår, Thomas. En dag jeg kom vaggende i åttende måned forbi en butikk. Eieren stoppet meg og utbrøt….litt forbauset ” Åååååå…..så De skal bli boende her da Frue”?

Du skulle bare ha sett hvor forbausete de ble da vi åpnet restauranten vår……med meg…Norsk……som kokken…….med stearinlys på bordene……uten neonlys i taket?????
Kanskje det var derfor de kalte meg for Carmela Coppola fra Salerno til slutt? For dette hadde de aldri vært med på før, at noen fra nord kunne lage mat som de selv, vi ble faktisk kjente for å være en av de beste restaurantene i området. Selv om det tok ganske mange år før de fastboende “turte” å prøve mitt italienske kjøkken.

Men når de først begynte å komme ble de ganske så fornærmet hvis det ikke var ledig bord neste gang de kom. Dette er vel det som blir kalt for janteloven akkurat som i Norge?

Men vi skal jo fortsette turen vår. Når du kommer ut på tuppen kan du nesten føle deg som keiser over alle keisere!

Bildene som du ser har jeg tatt på to forskjellige dager, en med gråvær og en med strålende sol. Jeg elsker denne utsikten med alle disse flotte fargene både i gråvær og i solskinn.

Det gjør hunden Stella også. Hun er så fornøyd og stolt at hun gjerne står fotomodell.

Til slutt kommer du til et lite utsikstårn hvor du kan kontrollere om fiende er på vei fra havet eller fra fjellene.

Kjøp med deg litt nystekt focaccia og noe å drikke, sett deg ned og nyt utsikten, duftene og stillheten.

Dette er en fin tur hvis du er litt dårlig til bens, men klarer å gå en times tid.
Eller hvis du har sutrende unger som hater å gå turer.
Jeg kan love deg at både de gamle og de unge kommer til å danse og hoppe av begeistring etterhvert som de nærmer seg utsiktstårnet.

De unge kan leke at de er pirater mens de gamle kan sette seg ned og beundre utsikten, akkurat som Stella og jeg pleier å gjøre.

Er du i god form kan du følge veien fra Riva Trigoso, en liten kystby som ligger under komunen til Sestri Levante. Det er ganske bratt oppover, og derfra kan du altså fortsette turen til Moneglia. Kanskje dere nå skjønner hvorfor jeg er så glad og fornøyd for at jeg har fått “lov” til å bosette meg her, noe jeg er utrolig takknemlig for. Man må jo ha litt griseflaks i livet!

Klarte jeg å “smitte” deg med å komme til Liguria utenom sesongen?
Jeg arrangerer gjerne turen for deg med fult opplegg av opplevelser som det er vanskelig å finne på egenhånd selv om du har studert og lest deg opp. Etter å ha bodd her fast i såpass mange år har jeg mitt eget nettverk.

Jeg har lagt opp to turer til Liguria i år med 15 deltagere i samarbeide med det norske reisebyrået ByK .
2-6 juni 2022 ( 2 ledige plasser ).
20-24 oktober 2022

Jeg foretrekker alltid å legge opp turene for små grupper. På denne måten blir vi som en sammensveiset gjeng og ikke som en «charterreise» Derfor er mine turer også perfekte for enslige.

Du kan også komme hjem til meg for et ekte italiensk kokkekurs med retter fra Liguria som jeg kan forklare deg på norsk.
Mens du sitter å tenker og funderer kan du jo begynne å lage “Verdure e baccalá in pastella, frityrstekte grønnsaker og klippfisk” eller “fylte grønnsaker” for å kjenne litt på smaken fra Liguria.

Verdure e Baccalà in pastella -frityrstekte grønnsaker og klippfisk

Verdure ripiene – Fylte grønnsaker fra Liguria

❤