Ut på tur aldri sur! Noen ganger er det lettere sagt enn gjort men det er jaggu meg ikke lett å være sur i disse omgivelsene.

Selv Stella, som begynner å dra på åra….i takt med meg selv, var virkelig ivrig der hun krabbet over i forsetet da vi parkerte bilen. Jeg vet at hunder ikke skal sitte løse i bilen og i hvertfall ikke i forsetet men vi hadde parkert bilen asså!

Det ville egentlig vært bedre og riktigere med et bur i bagasjerommet samtidig som at det hadde vært mye sikrere både for henne, oss og andre.
Men nå etter 11 år så virker det som å sette henne i skammekroken. Hvor dumme vi mennesker kan være til tider. Vi skal liksom være så forståelige, mennskelig og gode med det resultatet at det kanskje er helt gærnt og det motsatte i dyreverden.

Derfor sitter altså Stella i baksete, noe som hverken Maurizio eller Stella er så fornøyde med. Hadde det vært opp til dem så hadde de satt meg i baksetet eller kanskje til og med i buret…bak i bagasjerommet for at de skulle slippe bjeffingen min med ‘Pass opp der, kjør saktere osv.) Men den gang ei….jeg er matmor….både for Stella og Maurizio. Derfor er min plass foran i forsetet, uten noe som helst diskusjon!>

Det passer perfekt med disse turene på stier som snur seg mellom jordene og engene uten å måtte klatre som fjellgjeiter med tunga hengende ut av kjeften både for Stella og meg….siden vi altså begynner å dra litt på åra!

Ja, jeg vet det….eller rettere sagt, jeg har hørt det. At det er blitt som en slags sport og bragd blant nordmenn at man Måååå nå toppen….fjelltoppene.
Du behøver ikke å bekymre deg, du vil aldri treffe hverken Stella eller meg der oppe på toppen siden vi liksom er, liksom blitt ferdig med den delen.
Ikke for det at jeg akkurat har vært noe særlig fjellgeit noen gang siden jeg lider av høydeskrekk og føler at jeg mister kontrollen. En uimotståelig lyst til å dytte de som står ved siden av meg, derfor er det best både for meg selv og andre at jeg holder meg i områder som dette.

Ikke misforstå meg, jeg elsker fjellet men det må være vide og åpne daler og ikke trange daler med masse stein og at man må klatre opp på toppen mens jeg svetter av skrekkels og hyler hysterisk til Maurizio at jeg vil neeed. Du kjenner sikkert noen som meg eller kanskje er du sånn selv?

Om du vil til toppen så kontakter jeg noen andre som følger dere opp dit i sikkerhet. Vi andre som er noen skikkelige pyser venter på dere på min lille fjellknaus med den mest fantastiske utsikten uten at man trenger å bekymre deg for noe som helst.

Men dette stedet skal jeg fortelle deg om en annen gang.
Denne gangen dro vi altså i retning Monferrato med sine bølgende daler hvor naturen begynner å gå i dvale med pløyde jorder.

Hver årstid er fascinerende med sine egne farger og nyanser det er nesten som om man kan kjenne den rolige atmosfæren når man puster.

Stella trasket av gårde glad og fornøyd etter Maurizio.

Det som var det vakreste på denne turen var alle de oppløyde jordene med sine nyanser i grått og beige, som et vitne på at jorden venter på vinteren for å kunne hvile  etter sommerens fyrverkeri av farger.

Og selvsagt var det en kirke på en av åstoppene akkurat som så mange andre steder i Italia. Noen steder kan du faktisk finne fem hus og to kirker. Kanskje litt overdrevet men ikke langt fra sannheten.

En av grunnene til at man trives ekstra godt i Italia er selvsagt maten og om man er matmoms vil man trives som plommen i egget. Finnes det egentlig en bedre unnskyldning å sette seg ned for en liten matbit etter at man har gått tur?

Livet i Italia er ikke bekymringsløst men det hjelper ikke noe at vi sitter å sturer inne i stua. Det har vi gjort lenge nok under lock down og jeg håper inderlig at det ikke vil gjenta seg siden det er mye frustrasjon, usikkerhet for fremtiden og sinne akkurat nå. Jeg vet ikke om folk vil være like villige til å følge reglene. Det er mange som sier at dette egentlig er en måte å få kontroll over oss, viruset er ikke farlig, det er bare et hysteri for å holde oss i sjakk og følge reglene som brikker i et spill.
Hva vet jeg, jeg aner ikke men jeg vet at det er mange som har dødd og som dør. Om alle dødsfall har med Corona -19 vet jeg faktisk ikke. Men jeg vet om folk som har blitt alvorlige syke og fått skikkelig utmattelse i etterkant.
Uff, jeg hadde jo egentlig ikke tenkt å skrive om dette helsikke viruset men det er omtrent umulig å slippe unna siden det opptar så mye av hverdagen. 

Vi er ganske bekymret siden det høres ut som om de noe reglene vil treffe hardt barer og restauranter ved at de må stenge klokken 21.

Kanskje man må begynne å spise middag som «Ola nordmann» …klokken 17? Ikke for det at det hadde vært meg i mot. Jeg foretrekker et måltid, en middag og ikke to «middager» Hverken jeg eller bilringene trenger to store mektige måltider om dagen. 

Maurizio og jeg har endelig oppdaget Gin& Tonic. Jeg har skjønt de siste årene at det omtrent er på lik linje som Taco på fredag for nordmenn. Derfor blir spørsmålet mitt :’ Drikker dere Gin & Tonic før eller etter Taco? Eller begge deler eller kanskje til og med før, mens og etter? Jeg bare spør….for en venn.

Vel, jeg drakk den før maten siden jeg var skikkelig tørst……etter den lange turen….men jeg har sikkert mye å lære.

Glade, mette og fornøyde…alle tre satte vi oss i bilen. Maurizio og jeg foran og Stella i baksetet! På veien hjem stoppet vi ved en annen liten kirke som ligger på toppen av en ås, for å nyte de siste solstrålene.

Ikke noe høydeskrekk her med utsikten til vinrankene som har skiftet klær i høstfarger.

Noen drueklaser henger fremdeles igjen, det er ikke klaser som er blitt glemt under innhøstningen. Dette er druer som blir til hetviner.
Hvert fylke, hver produsent har sine egene metoder. Noen lar de bli hengende på vinrankene til druene er nesten blitt til tørre rosiner. Andre henger drueklasene under taket i vinkjelleren for å tørke mens andre legger druene på rister og lar de omtrent mugne og rotne. Hva det smaker av disse dyrebare perlene er ubeskrivelig. Husk at det ikke kan bli produsert så jævla mange liter av dette. Derfor må du nesten glemme å tenke økonomisk hvis du har lyst på å smake på ekte råvare.

Tusen takk for at du ble meg med på turen til Monferrato og den lille koselige byen som heter Cocconato og hvor de produserer den berømte osten som heter Robiola di Cocconato . En fersk myk ost med en litt syrlig sødme ( hva det nå enn betyr, men det høres litt profosjonelt ut selv om det er akkurat det den er. ) Den er silkemyk og du får kjøpt den i den lokale melkebutikken.

Silkemyk er også den kokte salamien som du får kjøpt på den andre siden av plassen rett ovenfor enotecaet.  Den blir produsert lokalt sammen med spekeskinke, kokt skinke og annen spekemat.

I morgen er det Word pasta day så da blir det pasta her i huset. Kanskje det blir det hos deg også? Har du poteter, purre, gulrot, stangselleri og hvitløk i huset? Kanskje du til og med har litt farse i huset, svinekam eller pølser?
Da har du søndags middagen i boks.
Beklager at jeg forstyrrer deg såpass sent på lørdagskvelden….eller har klokken allerede slått tolv slag?
God natt og sov godt, vi «sees» i morgen med oppskriften på Pasta, patate e salsiccia.

❤️