Sist helg var det en flott vin messe i Sestri Levante som heter “Hav og……

Uff, der står det helt stille for meg…for hva er mosto på norsk egentlig ?……Most? Ja da blir det “Hav og Most” Her kjøper du et glass som du henger i en pose rundt halsen, klar for en smaksrunde i Liguria.
Du kunne også få smakt på

noen utrolige gode kaldpressete ekstrajomfruolivenolje fra Liguria og oliven, olivenpaté….og hvis jeg er ekstra heldig blir det kanskje en liten smaksprøve på frityrstekte ansjoser og “focaccia al formaggio” ! Men vi begynner med vinen og vinprodusentene fra Liguria som var hovedingredientene i denne messen. Du fikk ikke kjøpt produktene her, dette var som et visittkort og en presentasjon av mange produsenter fra Liguria.

De som produserer vin her i Liguria sliter fælt med terrenget, spesielt for de som holder til syd for Genova. Her blir det bygd “terasser” i bratte åser og bakker som “henger over havet” Faktisk heter messen “vinrankene som henger i luften”. Det er spesielt hvitvinen “Vermentino” og “Pigato”  det er snakk om, tørre hvitviner som passer perfekt til både sjømat og grønnsaksretter fra Liguria. Men det er også snakk om rødviner og roseviner som Rossese og Ciliegiolo. For ikke å glemme “skattekammeret” 5 -Terre med sine hvitvinen, men også med sin berømte hetvin “Sciacchetrá”. Mange av produsentene kjente vi fra før siden vi serverte deres viner i restauranten vår, vi hadde litt over 300 forskjellige viner. Mange av dem er blitt flinkere i årenes løp både når det gjelder fremgangsmåter og smaker. Det er stort fokus nå om biologiske og biodynamiske viner, som Maurizio elsker mens jeg kan rynke litt på nesen noen ganger. Det er mat og vin som er i skuddet nå, selv for et hardt rammet land som Italia som strever med en utrolig høy arbeidsledighet og skikkelig dårlige tider. Mat og vin har alltid vært viktig for Italia og italienere, og nå som landet er i en dyyyyp krise, setter folk stor pris på disse to tingene som aldri før. Det er også en av mulighetene de unge har for å komme seg “videre” siden de er blitt “tatt i fra” å kunne drømme innen mange andre arbeidsgrupper. Men nå var det altså vin vi skulle snakke om, noe som ikke manglet på denne messen. Her var det både restautører, vin inntereserte, saumalierer og noen turister i shorts og ryggsekk som fikk smakt seg gjennom Liguria.

Det var også en liten stand med vinene “Soave”

Soave blir produsert i Veneto.

Det var spesielt en Soave som Maurizio ble begeistret for, det er som sagt han som er “vinkjelleren” i familien. Jeg liker å smake på forskjellige viner, og jeg vet hva jeg liker og hva jeg ikke liker uten for mye sjas&mas….det er jo mat som er “mitt”område og da er det godt å kunne lene seg til en som kjenner “vinnes hemmeligheter”.

Ute på “gårdsplassen” hvis du i hele tatt kan si at dette er en gårdsplass! Stod de pensjonerte fiskerene som er eksperter på en typisk rett fra Liguria som heter “Bagnun” det er en “suppe” av tomater og superferske lokale ansjoser. På bunnen blir det lagt et tørt brød som heter “galletta” som “suger” til seg det fuktige i “suppen” og blir forvandlet til en deilig smaksbombe. Denne retten lager de hvert år i midten av juli for en hel haug med turister og fastboende i Riva Trigoso. Riva Trigoso ligger ved havet ca. 5 km syd for Sestri Levante. Men i dag frityrstekte de ansjoser….da vi endelig kom frem var det slutt på ansjosene.

Hvis du ser nøye i vinduet bak dem kan du se en “Carabinieri” som holder et øye med dem for at de ikke skal finne på noen sprell…..akkurat som sprellene til ansjosene ! Eller som sprellene til de som feirer 17. Mai. For man kan faktisk begynne å lure siden de står der kledd i “rødt, hvitt og blått”. Dette er den klassiske “dressen” som de lokale fiskerene brukte i gamle dager, er de ikke fine kanskje ? Nå har jeg kanskje gitt deg en god ide på hva du skal kjøpe med deg hjem neste gang du kommer på disse kantene. Da har du den fineste 17. Mai dressen du kan drømme om, og hvis det fremdeles oser fisk av dressen din kan du til og med nyte 17. Mai toget i ro uten dytting og puffing. For det er vel ingen som vil stå helt oppå noen som oser…..eller hvis jeg ikke husker feil oser alle litt utpå ettermiddagen 17. Mai ?

Jeg hadde allerde vært på fiskemarkede tidlig om morgenen og kjøpt med meg ferske ansjoser, derfor fikk både Maurizio og Thomas frityrstekte ansjoser som jeg lagd da vi kom hjem.

Etterfulgt av en “spaghetti alle acciughe in rosso” (tomatsaus med ferske ansjoser ) På toppen av pastaen strødde jeg litt hjemmelaget “parmigiano dei poveri” som jeg hadde blandet med litt hakket bladpersille og fint revet sitronskall.

Ute på “gårdsplassen” var det produsenter av ekstrajomfruolivenolje.

 

Det blir ikke kastet noe av olivene så her kan du finne alt fra oliven, olivenpaté og olje, men også kremer, såper etc. som blir produsert med olivenolje.

Her kunne du også smake på den berømte “focaccia al formaggio” Det syltynne paiskallet som skjuler en fløyelsmyk ost, som er litt syrlig i smaken. Og som du ikke må gå glipp av hvis du er på disse kantene. Hvis du skulle få lyst til å lære knepene kan jeg arrangere et kurs i baking av focaccia al formaggio og vanlig focaccia genovese som jeg forklarer deg på norsk.

Før vi dro videre….Maurizio og jeg skulle tilbake til Torino, fylte vi opp alle våre sanser med denne flotte naturen som Sestri Levante tilbyr.

❤️