Blir du med til Liguria i november? 1- 6.11.2022

Jeg elsker Liguria på denne årstiden, i november. Det er da man opplever hverdagen og det “ekte italienske livet” som så mange turister leter etter. Selvsagt kan det være grått og trist, da tar jeg meg en tur i en av de små byene med sine fargerike fasader.

Dette er et innlegg som jeg skrev i november i fjor og det var da jeg tenkte at det ville være perfekt å arrangere en tur med blant annet olivenolje i november og med de siste solstrålene før vinteren setter inn i Norge.
Turen går som vanlig gjennom reisebyrået @ByK for at alt skal gå ryddig for seg. Turen blir lagt ut til salgs i morgen 15 august.

Det blir som vanlig en liten gruppe på ca 15-17 spersoner. Jeg velger å arrangere turene for små grupper for at vi skal hygge oss og for at det skal vøre mulig å besøke og spise på steder hvor lokalbefolkninger spiser og som ikke har kapasitet for store grupper  og det herligste er at man da blir som en sammensveiset gjeng. Derfor passer turen for alle både damer og menn, om du så reiser alene ( jeg reiser jo alene jeg også!) med ektefelle, familie eller venner. Det er heller ikke en typisk dametur som kanskje noen tror.

Det blir mye god mat med besøk i olivenlunden, produsentene besøk og oppvartning i stuen hos den lokale slakteren, pastakurs, vandring i 5 terre, marked og mye mere. Om værgudene slår seg vrange kan det bli noen forandringer på programmet for at det skal bli en unik reise og opplevelser. Om vørgudene er i gidt humør blir det kanskje til og med en dukkert i havet.

Denne teksten er altså fra i fjor da jeg begynte å leke med tanken om en tur til Liguria i november. Turistsesongen er over og nan vil få oppleve ITALUA pluss at det ville være perfekt med litt varme før tælen setter seg i underbuksa.

Det er koselig å vandre rundt i disse smågatene og smugene med nesa i sky for å få med seg alle detaljene som denne fargerike vasken som henger på tørk.
Jeg forelsket meg helt i denne klesvasken hvor tøyet var i samme nyanse som husfasaden. Her forleden var jeg i det samme området, da bare måtte jeg ta en titt igjen om det bare hadde vært et sammentreff.
Det var nok et sammentreff men jeg synes at det var vakkert denne gangen også, jeg elsker klesvask som henger til tørk. Hvorfor gjør vi ikke det egentlig i Norge? Har alle nordmenn en tørketrommel i lomma?

Men det kan også være fantastiske flotte dager med strålende sol som varmer både sinn og kropp. På denne årstiden synker gradestokken, sammtidig kan også luften bli klarer og man kan beundre fjellkjeden i Piemonte med sne på toppen hvis du tar deg en tur opp i de frodige grønne åsene som ligger et steinkast fra  havet. Ja på ekstra klare dager kan du til og med se den franske øyen Korsika.

Jeg tok med meg Stella på en luftetur i skogen oppe i åsen som ligger bak Lavagna. Stella og jeg ble stående å beundre utsikten med de snekledde fjelltoppene etter at hun hadde fått løpt og snust seg i vei.

Livet er ikke alltid så rosenrødt som man legger ut på nettet.
Det er så alt for lett å tro at livet er en dans på roser når man ser alle de fantastiske bildene som blir lagt ut på Facebook.
Der lyser det av glede, glade dager i sus og dus og et bekymrifritt liv som kan virke som et glansbilde. Husk at naboens gress alltid er grønnere eller som jeg sier “Naboen er alltid grønnere”. Vel, dette gjelder også livet mitt uten at jeg har den minste grunn til å klage. Jeg er faktisk superheldig selv om det er mørke skyer og knuter i livet mitt som er umulige å få opp men det glemmer jeg når jeg står på denne åskanten.

Livet er jo akkurat sånn, det er oppover og nedover bakker med sol, regn og sne. Kanskje det er derfor jeg føler at jeg kommer nærmere naturen og livet i Liguria på denne tiden av året?

Vi var invitert på innvielsesfest for årets nye olivenolje. Det var skikkelig surt og kaldt med en vind som går gjennom marg og bein “Tramontana” heter denne vinden, den kommer fra fjellene og varer i tre dager. Da er det godt å bli invitert til middag hos gode venner som har en Jøtulovn. Det var feiring av årets olivenolje som var høstet, de har oliventrær bak huset. Det er blitt en tradisjon at vennegjengen vår samles hvert år for årets nye Jomfruolivenolje og vet du hva? Den blir servert sammen med kokt tørrfisk, kokte poteter og svære hvite bønner som er en av den beste måten å smake på oljen. Man koker tørrfisken etter at den har ligget i bløt. Potetene blir kokt og det samme blir de svære hvite bønnene. Alt blir kokt for seg for at de skal beholde sine egene smaker. 

Det hele blir blandet rikelig med årets nypresset olivenolje, litt hakket bladpersille og hvitløk.
Dette er en av de klassiske måten som vi spiser tørrfisk på her i Liguria, og den er faktisk blitt min favoritt selv om jeg må innrømme at det ble noen rynker på nesen min når jeg fikk servert den i begynnelsen. Men da var jeg heller ikke så begeistret for olivenolje. Jeg gikk faktisk så langt at jeg brukte nøytal olje i salatdressingen den første tiden da Maurizio og jeg bodde sammen. Jeg trodde at Maurizio ikke kjente forskjellen siden han ikke sa noe, men nå har jeg skjønt at han bare var oppover ørene forelsket i hun norske som trengte litt opplæring innen de italienske matskatten. Men han satte seg på bakbeina den gangen jeg hadde brukt den tjukke Thousands island dressingen.

I denne retten med tørrfisk kjenner du rene smaker, du kjenner smaken av tørrfisken, av potetene og av de hvite bønnene. Sammtidig som olivenoljen fra Liguria kommer til sin rett. Vil du ha litt ekstra smak tilsetter du bare litt bladpersille og hvitløk som blir hakket fint opp.

Olivenoljen fra Liguria er delikat i smaken og passer utmerket til fisk, sjømat, grønnsaker og til det klassiske kjøkkenet fra Liguria. Oljen fra Toscana er kanskje mere kjent av nordmenn?

Den er mere dominerende og pompøs i smaken. Oljen fra Liguria er litt sjenert og tilbaketrukket, akkurat som de fastboende også er. Det er faktisk sånn at oljen i de forskjellige områdene gjenspeiler seg i menneskene!

I år fikk jeg selv den gleden ved å høste inn oliven sammen med naboene min. De har en del oliventrær og er alltid takknemmelig for litt ekstra hjelp. Jeg er sikkert ikke den beste hjelpen som de kunne fått siden jeg snek meg til å ta noen bilder mens de andre plukket i herdig. Plukkingen foregikk for hånd.
Det var kjølig i begynnelsen siden solen ikke var kommet opp bak åsen, det gikk bedre etter at jeg hadde tatt på meg hansker. Mens nesa mi…den blir alltid irrende rød akkurat som nesa til Rudolf. Nå som det snart er juletider passet det jo egentlig godt med den lysende røde nesen der jeg stod å plukket.

Plukkingen foregikk ved at det ble lagt et slags garn under trærne . Med hendene rufset vi grenene med hendene sånn at olivene ble “fanget” i garnet og selfølgelig ble det med noen blader i slengen. Men det er ikke så farlig siden de blir renset vekk i olivenpresseren.

Dette steder ligger en halvtimes kjøring fra der vi hvor vi bor. Naboene mine drar hit nesten hver dag de er ledige i denne perioden for å plukke så mye de kan før de vakre olivene blir overmodne og tørker inn, deretter blir smaken og lukten på oljen litt streng og besk.

For å komme til dette steder er veien ganske trist, grå og med mange skarpe svinger, folk kjører som om de skulle ha sett djevelen. Men da vi tok av fra hovedveien og klatret oppover i åsen mot eiendommen som Rita eier og har oliventrærne sine var det som å komme til et lite paradis.

Den bittelille pitorestiske byen klorte seg fast på åskanten med sine fargerike husfasader og selvsagt kirketårnet.

Etterhvert som vi ribbet oliventrærne tømte vi olivene i en plaskasse før vi flyttet garnet under et annet tre.

De seriøse olivenplukkerene henger garnene under trærne sånn at det ikke blir noe svinn. Og bruker en elektrisk “høygaffel” for å riste olivene fra grenene og ned i garnet Det er et utrolig vakkert syn  med disse gjennomsiktige garnene i sollyset.

Da de fleste olivene var sanket dro vi til olivenpresseren med mange plastkasser som var fulle av oliven.
Alle kassene som vi hadde i bilen ble helt over i en svær kasse hos olivenpresseren. Hvordan man kan vite om det er sin egen olje som blir presset? Jo man legger sine egene plastkasser på toppen som blir satt på gulvet i riktig etterfølge. For at hver og en vet at de olivene som blir forvandlet til olje kommer i de riktige plasttankene.

Kassen med olivene blir kjørt inn i presseren. Først blir de veid, så blir de vasket, så blir olivene skilt fra blader og rusk som alltid kommer med når du plukker. Og til slutt inn i presseren før den gulgrønne oljen renner ut.

Vi kaller det for “oro liquido” som betyr det flytende gullet. Det er gull vært å kunne ha mulighet til å bruke og smake på sin egen olivenolje hele året til neste års innhøstning setter i gang. For så å starte feiringen med den nye oljen, tørrfisk, poteter og bønner.

Kanskje du har lyst til å bli med på neste års innhøstning eller på feiringen med tørrfisk og olivenolje fra Liguria? Men vær litt oppmerksom siden det ikke er bare bare å være med på innhøstninger her i Italia.
Det er strenge regler siden det er mange som leier inn billig svart hjelp, bare se hva som har skjedd og skjer med de som plukker tomater og appelsiner i syd. Derfor kan det komme kjørende en bil med inspektører for å kontrollere at alt går riktig for seg og at de som plukker er blitt registret offentlig de dagene som de jobber med innhøstningen. Det er nemmelig ikke få ganger at det blir leid inn plukkere som blir dårlig behandlet og som blir betalt med småpenger etter lange og tunge arbeidsdager.

Som jeg skrev tidligere er ikke livet så rosenrødt som kanskje mange oppfatter at det er når man følger med på Facebook og Instagram. Men det skal jeg fortelle deg om senere. Hadde det ikke vært en krøll og sykdom hjemme hos meg så hadde jeg ikke fått vært med på årets innhøstning av oliven. Jeg hadde heller ikke fått med meg denne fantastiske solnedgangen som er gull verdt. Sånn er livet, det pleier å komme noe positivt ut av det negative også.

❤