På denne tiden av året smaker det ekstra godt med en god salat i vårsolen. Det behøver ikke å være så mye forskjellig i en salat for at den skal smake godt. Mange ganger kan det være at det enkleste er best siden du vil kjenne alle de enkle rene smakene. Men før jeg forteller deg om hvordan jeg lagde denne salaten starter vi på begynnelse.

Som sagt så heter det “Ut på tur, aldri sur”. Både Bente, Stella og jeg var i godt humør da vi svingte inn på parkeringsplassen på veien til Monforte. Jeg hadde bestemt meg for å prøvegå noen turer siden jeg har noen grupper som vil gå disse turene i mai, det hadde jo vært skikkelig flaut om jeg tok de med på ville veier istedenfor til Barolo eller Serralunga d’Alba. Solen skinte og temperaturen var perfekt for Stella (hunden min) og meg siden vi begynner å dra litt på åra begge to!

Turen gikk gjennom vinrankene som var gjort klare for årets vindruer. Det er vindruen Nebbiolo som blir forvandlet til Barolo som dominerer dette området. En berg og dalbane av vinranker så langt øyet kan se.

Selvsagt var det for tidlig for druene men det var det ikke for blåveisen og andre vårblomster.

Visste du foresten at det vokser blåveis i Piemonte?

På denne tiden av året er disse stiene nesten folketomme i ukedagene. I helgen og i sesongen kan det være ganske travelt langs disse stiene, men i dag var det bare vi tre som trasket glade og fornøyde avgårde i retning Barolo. Hvis du bor i Monforte så er dette en perfekt tur til Barolo. Værre er det når du skal hjem igjen med alle bakkene. Da er det godt å ta en pust i bakken hos en av de gode vinprodusentene som ligger langs veien.

Vi valgte å fortsette til Serralunga d’Alba  for en lett lunsj og et glass sprudler. Til og med Stella sprudlet da vi satte oss ned ved et ledig bord i den milde vårsolen. Etter at vi hadde studert nøye menyen falt valget på salat. En enkel salat med ost, pærer, valnøtter og     salat. Jeg fikk litt bakoversveis da salaten kom på bordet siden jeg ikke er så overbegeistret for fersk rogn. Det har ikke noe å si om det er ekte kaviar, lakserogn, lodderogn eller noe i den duren.

Denne gangen var det aceto balsamico “rogn”. Du vet sikkert at aceto balsamico blir laget av druer og at druer ikke er fisk, noe som jeg også vet. Men jeg er nesten sikker på at du også hadde lurt på om ikke det var rogn de sorte små perlene som ligger midt på salaten.

Gjett om jeg ble overrasket da jeg kjente smaken av aceto balsamico som eksploderte i munnen min da jeg forsiktig smakte på en!

Nå kan du jo gjette hva jeg serverte Maurizio til lunsj dagen etter da han kom hjem i lunsjpausen. Jeg får alltid noen nye ideer når jeg er ute å spiser og som jeg tar med meg hjem. Det er selvfølgelig ikke alltid at forsøkene blir vellykket på kjøkkenbenken min. Men med en salat er det vannskelig at det blir feil. Jeg hadde til og med fått tak i disse perlene av aceto balsamico.

Du gjettet rett, det ble selvsagt en tro kopi av akkurat den samme salaten. Selv han lurte på hva slags rogn det var som triumferte på toppen. Jeg latet som om jeg ikke hørte da han spurte siden jeg ville at han skulle bli like overrasket som jeg hadde blitt.

Nå lurer du kanskje på hva jeg hadde i denne salaten min :

• FeldSalat
• Valnøtter
• Pære
• Fersk ost av kumelk
• Jomfruolivenolje
• Aceto balsamico ( balsamikk edik )

Jeg vet desverre ikke om du får tak i feldsalaten men bruk akkurat den salaten som du liker best. Valnøttene rister du i en tørr stekepanne. Osten, som her i Italia blir kalt for Robiola var denne gangen laget av kumelk. Det finnes også robiola som er laget av geitemelk men den synes jeg kan være alt for intens i smaken. Denne osten er myk men det er ikke en smøreost. Mange vil kanskje tenke på den greske osten Feta men den synes jeg er litt for “tørr” sammtidig som at den vil smuldre seg opp når du blander salaten. Så her må du nesten finne ut selv hvilken norsk ost du kan bruke hvis du da ikke får tak i robiola. Dressingen er rett og slett en god Jomfruolivenolje, aceto balsamico og salt.

❤