Jeg henger litt etter i bloggen med å fortelle deg om opplevelsene, dette var en tur som vi tok i slutten av oktober.
Det fantastiske høstværet fortsatte med sine vakre farger og perfekt temperatur for en blåtur.

Selvsagt er det også dager hvor det er grått, trist og guffent med regn og kulde, selv om det ikke er kuldegrader….enda!
Plutselig skjer det, midt i det hele våkner man opp til en blå skyfri himmel med en eksplosjon av høstens farger, akkurat som i dag.

Det heter seg at man ikke skal sove bort sommernatten, jeg vil legge til at man heller ikke skal ligge å dra seg til sent på dag i helgene på disse fantastiske vakre dagene som naturen gir oss. Dagene er korte og det blir fort mørkt så hvorfor ikke heller gå tidligere til sengs og stå tidlig opp…litt sånn som det skjer i hønsegården. Ikke at jeg mener at du behøver å verpe egg selv om denne dagen nesten ble som et gullegg.

Som sagt som gjort og Stella var helt enig da vi gikk morgenturen mens det fremdeles var mørkt uten at vi ble vekket av hamring fra naboen som skulle henge opp bilder! https://carolinesgourmet.no/lago-maggiore/

Også denne gangen var vi i tvil om hvor ferden skulle gå siden det er det vakkert over alt her i Piemonte og temperaturen er perfekt for en tur på fjellet, i vinmarkene eller ved sjøen. Stella ville gjerne bli med på bestemmelsen og stakk snuten frem for å si sin mening før vi startet.

Det endte med at vi reiste til Lago Maggiore men denne gangen utforsket vi den andre delen av innsjøen.

Vi leter oss alltid frem til noen restauranter på forhånd, vi er jo tross alt italienere og som du kanskje vet så elsker italienere å sette beina under bordet. Det høres kanskje rart ut men det er det vi sier her i Italia når vi virkelig skal kose oss med maten. Da blir vi jo sittende leeeeenge på stolen med beina under bordet!
Nå vet jeg at du kanskje reagerer ved at jeg skrev ‘vi’ men jeg må innrømme at jeg nok er blitt mere italiensk enn norsk etter å ha bodd her i Italia i omtrent 40 år! Tro det eller ei men jeg er blitt mere italienere enn det Maurizio er selv om jeg tviholder på mine norske røtter.
Det er først når jeg møter nordmenn at det går opp for meg at jeg nesten har glemt å oppføre meg som nordmenn flest, men akkurat det tar vi en annen gang.
Restauranten som vi hadde valgt denne gangen lå på toppen av en liten by noen km fra kyststripen.

Jeg følte meg litt sånn som kongen på haugen da vi satte oss til bords og beundret utsikten.

Maten var god men personlig synes jeg at det manglet det lille ekstra som det mange ganger kan gjøre når rettene blir «malt» på tallerknene.

Ikke misforstå meg, jeg klager overhodet ikke men jeg må innrømme at jeg foretrekker retter som ser ut akkurat sånn som de smaker. Eller rettere sagt, mange ganger foretrekker jeg retter som smaker bedre enn utseende hvis du skjønner hva jeg mener.
Den beste retten var risotto med vongole, gin og lime.

Det er alltid godt å strekke på beina etter søndagslunsjen og derfor fortet vi oss av gårde til sjøen. Det var fantastisk vakkert med de snekledde fjelltoppene i Sveits som kulisser selv om det ikke er så lett å se det med på bildet.

Som sagt så er dagene korte nå etter at vi har satt klokken frem en time. Jeg fortet meg gjennom arkadene.

Til den lille kirken som omtrent hang på kanten av sjøen.

Jeg følte meg nesten hellig da gudstjenesten startet.

Det begynte å mørkne da vi kom ut og det begynte å bli kjølig og fuktig i luften.

Som du kanskje vet så skreddesyr jeg turer til Piemonte og til Liguria. Da jeg var ung var jeg sikker på at jeg ville finne alt på egenhånd og ristet litt på hodet av folk som leide inn guide eller som bestilte feriene gjennom et reisebyrå.
Men når det gjelder akkurat det så mener jeg faktisk at jeg er blitt klokere med alderen, i allefall når det gjelder akkurat det med å reise og oppleve de forskjellige land, kulturer og mennesker når man kontakter noen som bor der og som kan språket.
Man får også oppleve mere uten at det for det behøver å være i strømmen av turister.
Jeg vet at det er en del av oss nordmenn som bor fast i Italia og som jobber innen turisme og tar seg av turister. De vil ta deg med til sine «perler» og fortelle deg på norsk om «hvem, hva og hvor». Det er alltid innteresant å høre om livet, steder og forskjellige opplevelser av folk som bor der. For ikke å snakke om maten og vinen som er en viktig del av den italienske kulturen.

På denne måten vil du få det beste ut av turen og opplevelsene.
Jeg legger ved et brev som jeg fikk sendt av en som kontaktet meg for å legge opp en tur for henne og tre andre nordmenn som ville oppleve Piemonte på noen få dager. De hadde store vannskeligheter med planlegging og bestillinger på de forskjellige stedene og derfor kontaktet de meg. Da de kom trengte de bare å sette seg i bilen og glede seg siden jeg hadde tatt meg av alt.

Hei Caroline, her kommer en liten oppsummering av vår reise som du arrangerte for oss ❤

Ankom stedet hvor du hadde bestilt overnatting for oss ved 1730 tiden, etter et ørlite stopp på en bensinstasjon på motorveien for å fylle på kjølevæske på bilen. Fik hjelp av en gammel, hyggelig italiensk man som ikke kunne et kvekk engelsk.

Landskapet som åpnet seg når vi nærmet oss byen var helt nydelig, og vi gledet oss til å sykle i dette landskapet dagen etter.

B&B lå helt perfekt til, med utsikt over drueranker og daler. Vi gjorde oss klare til kveldens restaurantbesøk, som du hadde reservert. Atmosfæren, vinen og maten her var helt fantastisk. Kom oss igjennom åtte retter, og var stappmette når vi forlot restauranten på kvelden. Det var fremdeles plass til et lite glass på en av byens barer før det var kvelden.

Kl 09 lørdags morgen banket det på døren og vi fikk servert en kurv med nystekte brioche, frukt, musli et yoghurt. Helt nydelig frokost! Kl 10 hentet vi ut elsyklene. Solen skinte og varmet godt. Landskapet som vi syklet i ga oss nesten tårer i øyne, for det var så vakkert. Føltes nesten uvirkelig at vi var midt i det.

Turen gikk mot vinprodusenten for vinsmaking. Smakte nydelig vin i et herskapelig rom. Virket som vi var hjemme i hans hus? Var dessverre ingen omvisning men vi nøt fordet.

Turen gikk deretter mot den andre byen, og herre for en nydelig sykkeltur. Var ca 1 mil, men på elsykler suste vi avgårde mellom drueranker og vingårder. Det var lite trafikk og vi var skrubbsultne når vi ankom stedet som du hadde klart å bestille for oss, en halvtime for tidlig. Bordet stod klart til oss, og vi fikk en meny skrevet på kritttavle og et vinkart på sikkert hundre sider. Heldigvis kunne servitøren veldig bra engelsk og fikk oversatt den italienske menyen. Endte opp med pasta, kanin og kalv. Stedet kan virkelig anbefales.

Herfra gikk turen tilbake og vi fant en slags sti som Å gikk på jordveier mellom druerankene. For en opplevelse!

Vi avsluttet dagen med en slags pub til pub runde og blant annet innom din venninne. Skulle hilse deg masse fra henne.

Vi skulle gjerne hatt et par dager til i denne byen, men dagen etter gikk turen videre. Vi skulle på Trøffejakten som du hadde bestilt.

Vi møtte Carlo og hans hund Boch  kl 0845, og vi kjørte et par kilometer til et vinområder. Her skulle vi på jakt. Carlos snakket flytende engelsk og hadde masse informasjon å dele med oss. Hunden var kjempe herlig, og klarte å finne både sort sommertrøffel og hvit trøffel. Etter dette dro vi til Barolo spiste lunsj og kikket på vin. Maaasse vin. Endte opp med å kjøpe vin får årganger vi var født alle sammen.

Barolo var en litt mer masete by, med masse turister, så vi bestemte oss for å sette nesen mot siste stopp;

Rommene du hadde bestilt stod klare når vi kom og Cristina tok oss godt i mot. Regnet var kommet, men vi bestemte oss for å spasere en tur inn til ‘byen’. Da kom jeg på det du sa om at det var stengt midt på dagen, og ingen puber/barer var interessert i å ha oss på  besøk. Uten om han som jobbet i byens beste kaffesjappe. Han kunne servere oss både et glass vin og øl.

Vi skulle på vinsmakingen kl 1830 og taxi kom og hentet oss kl 1815. Det var mørkt og tåkete, så dessverre så vi ingenting på veien.Vinsmakingen har du jo hørt om, og det var en opplevelse. Normalt sett ble det gjort i vinkjelleren, men pga covid var det bare i lokalet der. Vi fikk kjøpt med oss vin og var klare for middag.

Restauranten fylte seg opp, og servitørene sprang rundt. Vi spiste nydelig mat igjen, stedet hadde jo ikke vinkart men man ble vist inn i et vinrom hvor man hentet ut det man ville ha. Ble anbefalt en vin fra en produsent som faktisk satt på bordet ved siden av oss. Helt nydelig. Har faktisk forøkt å bestille den her hjemme i norge, så vi får se om vi får den.

Legger ved noen bilder fra turen vår her, så kan du bruke det du vil.

Tusen tusen takk for en veldig bra organisert tur! Vi ble tatt godt i mot overalt, og nøt hvert eneste minutt!

❤️