Klippfisk og gipset ben i Agliano Terme

Agliano Terme med sin Barbera i godt selskap med den norske torsken.

Klippfisk og gipset ben i Agliano Terme

Hvert andre år blir det arrangert en festival i den lille byen som heter Agliano Terme i Piemonte. Festivalen heter Barbera Fish Festival, her blir det servert norsk klippfisk og tørrfisk i godt selskap med rødvinen Barbera. Det er utrolig mange forskjellige produsenter av Barbera i dette området. Det som skiller seg fra mange andre vinprodusenter er at her er omtrent alle unge med den entusiasme som så mange ungdommer har. De fleste av vingårdene er blitt drevet i generasjoner men her har foreldrene latt de unge ta over driftene. Som jo er helt fantastisk, mange ganger tviholder de eldre på sitt uten å la den yngre generasjonen komme til med sine ideer og nye arbeidsmetoder. Det er faktisk godt at ikke alle er som Dronningen av England! I dag er det også et godt sammarbeid mellom de unge lokale vinprodusentene uten mørke skyer av sjalusi og misunnelse. Det er så alt for lett at familiekrangeler, misunnelse, misforståelser osv. går fra generasjon til generasjon uten at man egentlig vet og husker hvordan det hele startet og hvorfor det ble sånn “blod på kniv”.

Har du noen gang drukket en god Barbera sammen med tørrfisk? Hvis du ikke har gjort det så er det jaggu meg på tide at du tar deg en tur til Agliano….om to år! Ja, for du har nok desverre gått glipp av årets festival. Men du kan jo selvsagt besøke byen og en av de lokale produsentene for å kjøpe med deg en flaske som du kan nyte til din egen middag med norsk tørrfisk eller klippfisk. Akkurat sånn som jeg gjorde da jeg lagde spaghetti med klippfisk i en tomatsaus sammen med oliven. Et fornøyd smil satt på den andre siden av bordet da jeg serverte middagen. Med gaffelen i den ene hånden og brødbiten i den andre hørte jeg bare fornøyde “grynt”. Det har seg nemmelig sånn at de fleste italienerene bruker brødbiten til hjelp mens de spiser. Mens nordmenn pleier å bruke en skje for å hjelpe til eller ved at de skjærer spaghettien opp med kniv før de begynner å gafle seg i pastarettene.

Selvsagt serverte jeg middagen sammen med et glass Barbera akkurat som de gjør i Agliano. Denne Barberaen var en fantastisk opplevelse både på lukt og smak. Den er såpass kraftig og rund at den også vil passe perfekt til søndagssteken, til andebryst eller i godt selskap foran peisen for å varme både kropp og sinn på kalde kvelder mens sneen laver ned.

Nå var det nippet at jeg gikk glipp av festivalen men med god hjelp av Maurizio, krykker og en rullestol kom jeg meg dit til slutt. Hvis du har tid og lyst til å lese hvordan jeg endte med denne “griselabben” kan du lese om det her

Jeg var ikke akkurat høy i hatten da Maurizio trillet meg bort til kirketrappen. Jeg hadde avtalt å møte en vinimportør der. Ikke fordi jeg skulle gifte meg ( jeg er jo allerde gift med Maurizio og vi har vært gift i 36 år nå!) men jeg synes at det ville være den enkleste måten for han å finne meg. Vi kjente hverandre ikke fra før men han hadde ikke store vannskeligheter å finne meg da jeg fortalte han i telefonen at han skulle se etter et kvinnfolk med krykker, rullestol og et gipset ben på kjerketrappa! Og mens jeg satt der å ventet så måtte jeg jo selvsagt knipse et bilde.

Mens vi satt der på kirketrappen kom det noen nordmenn bort til meg for å hilse, noen av de kjente jeg fra før, noen av de hadde vært hjemme hos meg på kokkekurs og noen av de kjente jeg ikke men de kjente meg gjennom bloggen min. Gjett om jeg ble glad når de sa at det hadde vært en unik opplevelse å lære å lage italienske retter og bake focacciaen fra Genova sammen med meg! Jeg har ikke ord på hvor stor pris jeg setter på tilbakemelding om kursene og det andre som jeg holder på med. Det er godt å få litt ros som er akkurat som å få sprudlendevann på mølla når man starter opp som gründer på egenhånd med noe man ikke har gjort før.

Men det som var litt spesielt med denne festivalen er at jeg omtrent alltid kommer hit trillende i rullestol! Jeg fikk noen komentarer og overraskende blikk mens Maurizio dyttet meg oppover i den bratte bakken mot kirketrappen. Jeg fikk også en klapp på skulderen noe Maurizio ble litt fornærmet for siden det jo var han som svettet og peste mens han dyttet kjerringa si oppover den bratte bakken. Akkurat som om han bar en dronning i gullstol, jeg må jo innrømme at jeg ikke var særlig høy i hatten siden jeg ikke klarte å karre meg avgårde på krykkene. Egentlig hadde jeg hatt i tankene å ta på meg en pappkrone i gull og vinket dannet til folk på høyre og venstre side mens Maurizio pesende trillet meg oppover. Men da tror jeg faktisk at Maurizio bare hadde latt hele rullestolen med kjerringa si trille nedover bakken på egenhånd til…. ja, hvem vet hvor jeg ville ha landet kanskje for å hoppe til paradiset! Derfor droppet jeg den ideen og det er jo ikke sikkert at alle hadde sett det komiske og ironiske i det men heller tenkt ” Nå begynner a jaggu meg igjen!” mens de hadde himla med øya.

Vel, som sagt så er dette andre gangen jeg kommer på festivalen med gipset ben med brudd på Malleolo. Jeg håper inderlig ikke at det er selve festivalen som bringer meg ulykke eller at dette er tegn på at jeg heller burde holde meg hjemme?

Hoppetitten hompettatten teia!!!Det er ikke så lett å ta bilder mens man blir trillet avgårde på brostein! Jeg ville så gjerne vise deg den lille søte Fiaten som stod nederst i bakken. Og dette ble altså resultatet selv om jeg holdt tunga rett i munnen!

Vi var vel de eneste som ikke fikk hverken tørt eller vått på festivalen siden jeg ble sittende på trappen en god stund mens Maurizio ruslet rundt tilfelle jeg hadde behov til hjelp, min reddende engel. Inne i kirken visste jeg at alle vinprodusentene stod på rekke og rad og helte Barberaer i glassene men det var ikke mulig for meg å komme meg opp den trappen. Det virket som om vinene var gode på de mange smilende lett røde fjesene som kom tuslende nedover kirketrappen. Ja, noen av de så virkelige så fornøyde ut som om de hadde giftet seg med prinsessen og halve kongeriket.

Køen til fish&ships som Robert og Sissel stod for med god hjelp fra Cathrine og Ole, ble lenger og lenger og da det endelig ble vår tur….ja, da var det ikke mer igjen! Egentlig skjønner jeg det godt for det så kjempegodt ut og det var mange etter afornøyde smil som satt rundt bordene.

Men vi fikk jo med oss noe fra Agliano, vi fikk med oss en parkeringsbot siden Maurizio hadde parkert så nærme festivalen som mulig for at det skulle bli enklere å lempe meg ut av bilen og over til rullestolen. Krykkene brukte jeg for at folk ikke skulle snuble i benet mitt mens de tomlet “lettere” beruset nedover kirketrappen.

Hvis du har lyst til å lage retten min av spaghetti med klippfisk så følg med den kommer i bloggen som ” Enkle middagsretter å lage ved kjøkkenbenken med gipset ben!”

 

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Fått med deg disse?

"Ut på tur aldri sur"

  Det er kanskje ikke så rart heller….med deeeen lunsjen og deeeet landskapet, og deeeeen kirken. Det som er så utroliger er at det……

Le frittatine di zucchine. Små omeletter av squash

Det er vår i luften mens jeg sykler over den gamle broen i San Mauro Torinese med små omeletter av squash i nistekurven min.

"Dicembre a Torino" Desember i Torino

Dette er byen hvor man kan feire Jul hele året rundt. Men siden vi nå er i Desember eksploderer ……..

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Scroll to Top