Jeg er redd, faktisk livredd for fremtiden.

Alt står stille og humøret mitt er som en karusell som kjører berg og dalbane med Covid-19 som bilett.

Jeg er redd, faktisk livredd for fremtiden.

Alt står stille og humøret mitt er som en karusell som kjører berg og dalbane med Covid-19 som bilett. Jeg har prøvd å holde meg rolig og se positivt på fremtiden men akkurat nå begynner jeg å tvile og redselen på en usikker fremtid kommer snikende.

Her i Italia er de fleste påpasselige med å holde avstand og følge de reglene som vil beskytte oss selv på best mulig måte.
Det er slutt på kyssing og klemming noe som jeg vil tro er mye vanskeligere for en italienere enn for en nordmann. Det er så alt for lett å glemme seg, derfor er munnbindet også med på at vi blir minnet om å holde oss «på plass» selv om det noen ganger er lettere sagt enn gjort.

Egentlig visste vi jo alle at det var med åpning av skolene som ville gi oss svar på mange spørsmål som har svirret rundt i hodet på oss her i Italia i alle disse månedene.

Måneder som har vært lange selv om de sammtidig har forsvunnet på et eller annet merkelig vis. Det er og har vært som å leve i en skremmende uvirkelig boble, en boble som nå er blitt en del av hverdagen og livet, som vi har vært nødt til å lære oss å leve med selv om vi jo gjerne skulle ønsket at vi slapp.

Som selvstendig næringsdrivende har covid vært et skikkelig smell for meg og for mange andre som jobber med turisme. Men ikke bare turisme, det hele er som et dominospill, en brikke velter og tar med seg alle brikkene som står bak, selv brikkene som man kanskje hadde trodd skulle klare å bli stående, ramler over ende. Heldigvis jobber mannen min men jeg tør nesten ikke å tenke tanken om noe skulle skje i firmaet hvor han jobber. Kanskje ikke så rart at jeg får hetetokter bare ved tanken?

Det var etter å ha hørt nyhetene på radioen i går at jeg begynte å tvile og i dag ser det ikke så mye bedre ut.
Jeg har i lang tid tenkt på hvordan det ville gå i høst når den vanlige influensaen starter. Man kan jo få helt panikk om man våkner med sår hals for ikke å snakke om hvis febertottene kommer luskende med rennende nese.

Det er på ingen måte min mening å skremme eller alarmere noen med det jeg skriver men det er godt å få skrevet ned tanker og følelser som følger som etterdønninger etter lock down og alt det som vi har vært gjennom og som ingen ende tar.
Og for å være helt ærlig så er jeg egentlig drit lei av å smile og si at ‘Tutto andrá bene» ( Alt vil gå bra ) når jeg egentlig ikke er så sikker lenger.
For mange og for meg selv er all denne uvissheten som gjør situasjonen så vanskelig.
Det er jo ingen vits å ta bekymringene på forskudd men det er ikke enkelt å tenke klart og positivt akkurat nå.

Jeg har prøvd å ta meg selv litt i nakken med å være mere ute blant folk…..på en meters avstand. Det er så alt for lett å holde seg for det meste for seg selv eller bare sammen med familien, man blir rett og slett huleboer og litt menneskesky.
De fleste av oss er flinke med bruk av munnbind og det er nå påbudt å bruke munnbind bare man har nesa utenfor døra i noen fylker. Mens i resten av Italia er det til nå påbudt på steder hvor det kan være mange mennesker, på barer, restauranter osv.
Jeg føler meg egentlig trygg her og jeg er stolt av Italia og italienere som har klart å håndtere denne situasjonen på best mulig måte. Det er fremtiden som skremmer vettet av meg.

Jeg visste at dette ville bli et stort økonomisk problem selv om jeg tror at de fleste av oss ikke tenkte så langt eller kanskje vi ikke turte å tenke så langt?

Her forleden var jeg en tur i sentrum av Torino noe som jeg nå desverre gjør sjelden. Byen er omtrent folketom i forhold til hva den pleide å være og jeg har ikke tall på hvor mange steder og foretninger som har stengt sine dører og det som er enda værre er at det er enda flere som nå holder opphørssalg, så hvordan det vil se ut i 2021 tør jeg faktisk ikke å tenke på.

Det som også er merkelig er og som jeg aldri hadde trodd er at det skulle bli så mange forskjellige reaksjoner ut av dette. Jeg som trodde at det ville bli mere solidaritet blant oss ser nå at det også er kommet mye sinne og egoisme. Det er omtrent som om man først nå skjønner hva folk tenker og hvordan de egentlig er, akkurat som om vi alle har tatt av oss maskene som vi brukte før for å skjule oss selv om man jo ikke kunne se maskene på samme måte som man gjør nå!

Jeg har opplevd mange forskjellige reaksjoner i disse månedene, reaksjoner som jeg overhodet ikke hadde drømt om. «Lukkete dører« hos mennesker som jeg trodde jeg kjente og stod meg nær og «åpne dører« hos folk som jeg egentlig ikke kjente så godt og ikke hadde forventet varme.

Dette ble jo veldig negativt selv om jeg prøver på mitt beste å være positiv og realistisk. Derfor tar Maurizio og jeg små svippturer i helgene for å ikke bli sittende å gruble for mye.

Alt virker enklere i strålende solskinn med vakker natur mens vi suser i vei til nye steder som vi ikke kjenner eller til steder hvor vi har vært før og gjerne vil tilbake. Gjerne til steder hvor det ikke er trangt mellom trengsel og at man kan puste fritt uten munnbind.

Jeg har en reisevenninne som også er kokk og rett som det er tar vi oss en snartur sammen til steder og produsenter som vi vil bli bedre kjent med…..på en meters avstand. Det er en ubeskrivelig herlig følelse å sitte å fnise og le sammen av dumme ting eller av ingenting over en kopp kaffe.
Det har faktisk hendt at jeg også har måttet stoppe bilen for å tørket lattertårene som begynner å renne, du kjenner sikkert den  levende boblende følelsen som en god latter gir selv om det kan være mørkt rundt deg?


Selvsagt er også været en viktig brikke i hele dette «spillet». Jeg har egentlig alltid likt
høsten når naturen stilner før den går i dvale, når det blir mørkere og kjøligere i luften og at man koser seg hjemme. Da pleier jeg å tenne noen lys og lage noe ekstra godt som varmer både kropp og sinn mens akkurat nå har jeg ikke lyst til å gjøre noen ting. Jeg vil «bare» våkne opp og stikke hull på denne skremmende boblen og lage en solid knute på «tråden» der den røyk!
I mellomtiden forsøker jeg å fortsette med bloggen min som før selv om det er vanskelig. Derfor setter jeg utrolig stor pris på alle dere som følger meg i tykt og tynt noe jeg håper dere vil fortsette med.

 

❤️

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Fått med deg disse?

Pastasalat med grønn asparges og egg

For en italiener er pasta som poteter for en nordmann. Italienere lager pastasalater og nordmenn lager potetsalater.

Hummus og middag med venner

Inviter venner og familie til middag på Skype eller Zoom mens du sitter i karantene.

Podkast på Way2go.no

En tusen takk til Lise Lotte Winter-Bay og Bjørn Moholdt for at de kontaktet meg.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

8 thoughts on “Jeg er redd, faktisk livredd for fremtiden.”

  1. Morten Kielland Rygh

    Huff ja, vanskelige tider! Vi har jo (foreløpig…) vært forskånet fra de store katastrofene her i Norge, men vi tenker på dere som bor i de verste områdene/landene. Har jevnlig kontakt med naboer i Frankrike og de er også bekymret – akkurat nå er det vel et like stort smittetrykk der som i Italia og vi kommer ikke til å reise nedover før vaksinen er vel i havn. Godt du har kokkeleringen, bloggen og et godt nettverk rundt deg – det hjelper! Hold humøret oppe – det kommer gode tider etter dette!

    1. Hei Morten,
      Tusen takk for gode og oppmuntrende ord og jeg vet jo innerst inne at det vil gå bra selv om det er vanskelig å tenke sånn når nan har mørke dager. Ta godt vare på deg og dine og kos dere så godt dere kan i Norge mens dere sitter på vent.
      En god klem…..på en meters avstand fra Caroline. 😊

  2. Det er ikke vanskelig å forstå at situasjonen er vanskelig. I den grad det er mulig å føle noe av de problemene dere opplever, så gjør vi det.
    Vi som fortsatt bor her i nord, savner så innmari å komme til dere. I fjør høst var vi (min adskillig bedre halvdel, og meg) først i Umbria i august, og deretter i Toscana i september. I år hadde vi booket to turer til Toscana i mai og august, men ble selvsagt sittende hjemme.
    Vi savner ALT Italia har å by på! Historie, kunst, kultur, mat og vin.
    Du har sikkert tenkt tanken siden du legger ut all verdens gode oppskrifter – men har du kjørt nettkurs i italiensk matlaging? Hvis ikke; hva med en liten “markedsundersøkelse” her på Fb. Det kunne være et plaster både på såret i Italia og i Norge.

    1. Hei Petter,
      Det er en kjempegod ide, problemet mitt er at jeg akkurat er så flink med nettet men hvem vet kanskje det plutselig går et lys opp for meg. 🥰

  3. Hei Caroline.
    Fine ord og tanker, jeg tror mange er i samme båt. Men det hjelper jo ikke særlig.
    Vi holder oss også mest hjemme her i Frankrike, men våger oss på noen middagsinvitasjoner privat innimellom.
    Jeg prøver å lære italiensk! 🙂 Leser tykke bøker. Bærer inn litt ved til en sikkert lang og rar vinter.
    Treffer deg gjerne et sted på halv-veien, ellers er dere hjertelig velkommen hit for en dag eller to!
    Bacio, Charlotte

    1. Hei Charlotte,
      Jeg skulle så gjerne besøkt deg i Frankrike Charlotte men tror det er best å vente litt akkurat nå. Men bare vent, det kommer til å bli stor trafikk mellom Torino og Frankrike 🥰 I mellomtiden får du kose deg så godt du kan med knitring på peisen 🥰

  4. Maria teresa

    Non ti conosco di persona, ma hai fotografato perfettamente lo stato d’animo di molti. La pandemia come cartina di tornasole, l’amicizia e la natura come ancore. Facciamo un bel respiro e andiamo avanti! E grazie per aver condiviso i tuoi pensieri! Maria teresa

    1. Ciao Maria Teresa,
      Grazie per il messaggio, ora ci conosciamo un po’ 😊
      Cerco di stare ottimista e spero vivamente che Italia non dover subire un altro lockdown. 🥰

Leave a Comment

Your email address will not be published.

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Scroll to Top