Pølser, surkål og sennep.

Nistepakke i juleferien.

Det blir alltid noe igjen etter middagene nå i julestria.

I fjor pakket jeg inn pølsene, surkålen som ble til overs sammen med litt sennep i focacciadeig til nistepakken siden vi hadde bestemt oss for å gå en laaang tur i naturen.

Jeg stappet bakepapir i muffinsformbrettet mitt sånn at de skulle holde fasongen mens de koste seg i ovnen. Hver og en bolle fikk sin egen plass med bakepapiret rundt seg. Da de var ferdigstekte tok jeg de ut av bakepapiret for at de skulle få “puste” og ikke bli klamme med den fuktige varmen som hadde dannet seg.

Jeg vet ikke om det var vi eldre, les voksne, eller naboene og barna som koste seg mest med disse “bollene”. Det viktigste er jo at vi alle gomlet glade og fornøyde.

Sammtidig vil jeg ønske dere alle en riktig god Jul. Her i Italia blir julen feiret med en svær italiensk lunsj 25 desember, i fjor inviterte vi noen av naboene våre sånn at vi skulle bli riktig mange rundt bordet siden vi bare er tre.  Sammtidig fikk de prøvesmake noe av julebaksten min. To fluer i et smekk….eller tre, siden hun som er litt “dronning”, sur, og ensom også takket ja for invitasjonen med et stort smil.

Julen er ikke alltid glede, det er også et åpent blødende sår og en vannskelig periode for de som har mistet noen, de som sliter med splittelse i familien eller for de som er ensomme og som vi ikke må glemme mens vi haster av sted i denne travle tiden.  Jeg har alltid elsket Julen men jeg merker at det blir vanskeligere og vanskeligere med årene å late som at alt er vel mens tårene triller.

I år skal vi igjen feire julen sammen med naboene men på grunn av dette hellsikke viruset som herjer blir det til at vi bare blir to.
Selv sønnen vår klarer ikke å komme hjem til jul siden han for tiden bor og jobber i Oslo. Derfor må jeg innrømme at jeg ikke akkurat er i topphumør når det gjelder julestemningen og feiringen. Men det hjelper å ha noe å gjøre for å få tankene på andre veier.
Derfor har jeg bestemt meg for å diske opp med en diger julelunsj som blir forvandlet til matpakker til de av naboene mine som er alene. år skal de få smake på kjøkkenet mitt fra Liguria og fra Norge….og noe fra Piemonte. Jeg har allerede bestilt en svæææær ribbe hos slakteren min som jeg skal hente senere i dag.
Hva menyen blir skal jeg fortelle deg om senere, nå er det nistepakken jeg skal fortelle deg om.

Deig:

4 dl fingervarmt vann
1 tsk sukker
25 g gjær
1 dl Jomfruolivenolje
1 1/2 tsk salt
ca. 400 g hvetemel

Rør gjøren ut i 1 dl vann. Bland resten av vannet med sukker og 200 g hvetemelet og 1/2 dl olivenolje ( bruk smør eller margarin hvis du foretrekker  ) Rør godt og tilsett gjærblandingen. Rør og tilsett 100 g hvetemel, rør. Tilsett 50 g hvetemel sammen med saltet og rør. Deigen kan virke noe klissete men den vil ” tørke ” etter at den hever. La den heve i ca 45 min. Hell den ut på benken med litt hvetemel under. Del den opp i “boller” med hjelp av litt ekstra hvetemel. Trykk bollene flate med hjelp av litt hvetemel på håndflaten siden deigen kan virke litt klissete.

Smør bollene med sennep.

Legg skiver av pølser oppå.

Til slutt legger du litt surkål på toppen før du løfter deigen over fyllet og kniper deigen sammen på toppen. Litt som om du skulle snurpe sammen noe…..bare du ikke snurper sammen munnen din sammtidig!

Legg bollene i “muffinsformene” med skjøten ned og la de heve i ca 1/2 time.

Pensle bollene med et sammenvispet egg før du setter dem inn i en varm stekeovn på 180 grader med over og undervarme ( uten varmluft ) i ca 20 min.

De er ferdige når de er gyldne.

 

Jeg har hatt noen problemer med bloggen min i det siste ved at det har rabla helt for “postmannen”, noen har fått nyhetsbrevene på nytt hvert 5 minutt mens andre ikke har fått noen. Jeg håper inderlig at vi har fått rettet opp på feilen nå og hvis det fremdeles skulle være noe krøll så håper jeg at dere ikke sender meg eller bloggen min til Blokksberg men at dere heller sender meg en melding.

Matkursene mine på zoom fortsetter i romjula, januar og februar, send meg en Mail hvis du har lyst å være med. Det blir minimum 6 og maksimum 8 stykker for at alle skal få mulighet til å stoppe meg underveis for å spørre hvis det er noe de lurer på. Og for at alle skal hygge og kose seg med et vellykket resultat.
Jeg lager akkurat de samme rettene sammen med deltagerene i akkurat samme tempo. Det kan være bakst eller en hel middag med noe godt til kaffen eller hva med et helt måltid med en sprellende norsk laks og røkelaks?
Vanligvis stopper vi opp halvveis i kurset når vi har lagd noe godt som passer perfekt sammen med et glass.

Men det kan jo hende at du også vil starte tidlig om morgene som her forleden da noen venninner bestilte et privat kurs for å feire julen sammen med et kurs på morgenkvisten.
Vi lagde gnocchi med en saus av gorgonzola, en forrett med basilikumpesto og en typisk julekake fra Liguria.
På denne måten hadde de lørdagsmiddag i boks og kunne nyte resten av dagen i fulle drag uten å bekymre seg over hva de skulle lage til middag på hver sin kant av landet.  Det eneste de måtte gjøre før de satte seg til bords var å koke gnocchiene som vi hadde laget sammen og som lå klapper og klare i fryser’n.

Jeg kan sende deg gavekort på Mail om det er noen du har glemt å kjøpe julegave til eller hvis det fremdeles er noen du ikke aner hva du skal gi. Pakk gavekortet inn sammen med en tresleiv, en gryteklut eller en kjele. Eller du kan rett og slett videresende gavekortet hvis du ikke har mulighet til å treffe den som skal mota gaven.

Da gjenstår det bare å gi dere alle god og varm Juleklem på en meters avstand og håpe at dere får en fin og hyggelig jul.

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Fått med deg disse?

Liguria

Liguria er så mye mere enn kyststripen.

Insalata di riso – Kald rissalat

En enkel og smakfull rett som du kan servere på grillfesten eller ta den med i matboksen din for å dagdrømme om Italia i lunsjpausen din.

Carolines "Amatriciana"

Min “Amatriciana” som ikke er hverken Amatriciana eller Matrinciana, hvis noen fra Lazio får nyss av at jeg er så frekk at jeg tilsetter løk, hvitløk og……  

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Scroll to Top